Søknadene om patent økte gradvis i antall og ble mer og mer krevende. I 1885 kom en ny patentlov, og sakene ble overtatt av den nyopprettede Patentkommisjonen. I løpet av de årene Norges Vel hadde denne oppgaven, ble 3 511 saker behandlet.

En av søknadene gjaldt en angrepsubåt i tre, konstruert av Mikkel Hallsteinsen Lofthus, en husmannsgutt fra Kjepso i Ullensvang. Båten skulle ros under vann, og senke fiendtlige skip ved å bore hull i skroget og sprenge dem. Ubåten vakte stor oppsikt. Norge var i krig og under blokade, og forsyningene til Norge av livsnødvendige varer var sterkt redusert.

Norges Vel viste stor interesse for angrepsubåten, og gjorde i årene 1812 og 1813 flere forsøk på å følge opp ideen. Ser man på tegningene fra Lofthus, må man nok stille seg skeptisk til om dette ville fungert. Ubåten ville nok være vanskelig å styre, luftinntaket var sårbart og når man først hadde fått den under vann, hvordan skulle man da komme opp til overflaten igjen. 

Derimot var Jacob Mørch heldigere med sitt patent. Han var for så vidt også den første som fikk patent, ved kongelig resolusjon i 1842. Patentet gjaldt en metode for konservering av hummer for transport utenlands. 

Et annet eksempel på kjente norske oppfinnelser fra den første tiden er verdens første granatharpun som ble realisert av Svend Foyn og patentbeskyttet i tiden 1873–1883.