I Norge var det nødsårene under napoleonskrigene som for alvor satte fart i potetdyrking. Blokaden gjorde kornforsyning vanskelig, og frost og regn ødela kornavlingene. Mange erstatninger ble brukt, og poteten var antakelig den mest velsmakende.

Norges Vel var aktivt igang med å forbedre jordbruket som en del av selvforsyning og nasjonsbygging. Vi arbeidet aktivt med å øke utbredelsen av poteter, og å forbedre dyrkingsmetodene for å få bedre potetavlinger.

På 1800-tallet ble derfor poteten svært viktig. Den ga store avlinger og gjorde en stor befolkningsvekst mulig. Gjennom 1800-tallet ble store barnekull fostret opp på sild og poteter. Poteten var en C-vitaminkilde, og sammen med kålrot var den et viktig tilskudd i kostholdet og hindret skjørbuk.

Deler av artikkelen er hentet fra Norgeshistorie.no, Hilde Sandvik, "Da poteten kom til Norge".