Landbruksselskapenes historie går tilbake til de private landhusholdningsselskapene som ble stiftet i Norge fra annen halvdel av 1700-tallet med formål å fremme landbruket. Det danske landhusholdningsselskab fra 1769 arbeidet også i Norge og ble forbilde for de første norske selskapene.

Det første ble stiftet på Sunnmøre 1773, og etter hvert ble det opprettet selskaper i de fleste amtene. Det var byborgere, embetsmenn og proprietærer som stod i spissen for selskapene, som arbeidet for å premiere god drift, skaffe gode avlsdyr og nye planteslag, gi ut skrifter osv.

Fra 1809 ble Det Kongelige Selskap for Norges Vel etter hvert en sentralorganisasjon for landhusholdningsselskapene. Fra 1860-årene begynte myndighetene å bevilge penger til landbruket gjennom selskapene, som etter hvert ble offentlige forvaltningsorganer. I 1920 ble selskapene omorganisert og fikk betegnelsen landbruksselskap.

Landbruksselskap, organisasjon til fremme av landbruket, tidligere med forvaltningsansvar for offentlige tiltak innen jordbruk og hagebruk. Styret for fylkenes landbruksselskaper fungerte tidligere også som fylkeslandbruksstyre i saker som hørte under jordloven. Medlemmene ble dels oppnevnt av offentlige myndigheter, dels valgt av landbruksorganisasjonene. Landbruksselskapets kontor var sekretariat for fylkeslandbruksstyret. Oppgavene som landbruksselskapene hadde i forvaltningen av landbrukspolitikken på fylkesnivå, er nå overført til landbruksavdelingen hos fylkesmannen og til det politisk valgte fylkeslandbruksstyret.

Teksten er hentet fra Store norske leksikon, fagkonsulent Even Bratberg, "Landbruksselskap"