Landbruket bidrar med nesten ni prosent av Norges totale klimautslipp. Når husdyrgjødsel omdannes til biogass får vi både miljøvennlig energi og mindre klimautslipp. Men hittil er det etablert få gårdsbaserte biogassanlegg.

Holum gård var blant de første gårdene i Norge som satset på gårdsbasert biogass. De var en av tre demonstrasjonsanlegg for biogass som ble etablert gjennom Bioenergiprogrammet i 2007. Holum gårds biogassanlegg som er basert på kildesortert matavfall og egen grisemøkk er i sitt syvende driftsår, og Norges Vel så at nabogården kunne være en viktig informasjonskilde for kartlegging av de nevnte flaskehalsene. 

Samle erfaringer og skape overføringsverdi for nye anlegg

Gjennom prosjektet ønske vi å samle inn erfaringer og informasjon fra syv års drift av landets eneste gårdsbaserte biogassanlegg. Vi ønsket å kartlegge de utfordringene dette anlegget har møtt og hvordan konkurransesituasjonen for tilgjengelige råvarer påvirker lønnsomheten ved mindre gårdsanlegg. I tillegg ønsket vi å sammenfatte informasjonen på en måte som gir overføringsverdi for alle nåværende og framtidige biogassanlegg. 

Prosjektet skulle også bidra til å hjelpe Holum gård med utnyttelsen av biogjødsla anlegget produserer. 

  • Vurdere markedsverdien og salgsmulighetene av biogjødselen sammenlignet med salg av ubehandlet grisegjødsel og mineralgjødsel. 
  • Bidra med råd om hvordan det kan inngås avtaler med naboer og andre som er interessert i å bruke gjødsla. 
  • Undersøke alternative muligheter for å oppgradere biogjødsla og derigjennom øke lønnsomheten 
  • Vurdere hva verdien av gjødsla vil være for gårdsbruk som bruker for eksempel ku- eller hønsegjødsel som råvare. 

Kartlegge praktiske utfordringer og økonomien ved salg av biogjødsel gjennom et storskala gjødselforsøk på Hellerud gård som eies og drives av Norges Vel. 

Norges Vels bidrag og rolle

  • Prosjektansvarlig
  • Søkt finansiering, prosjektet ble utført med støtte fra Landbruksdirektoratet
  • Utarbeidet rapport

Resultater

Gjennom prosjektet avdekket vi at følgende ville bidra til at det ble enklere for bønder å investere i egne biogassanlegg:

  • Tilgang på fagpersoner med kjennskap til biogass 
  • Et sted å søke informasjon – forum for deling av erfaringer mellom brukere av mindre biogassanlegg
  • Lettere tilgang på forskningsresultater – og i tillegg at det skal være lettere å kommunisere med de som sitter på tyngden av informasjon
  • Lettere å kontakte rette instanser angående biogassanlegg – hvem er det som sitter på informasjon og hvem er det man skal kontakte?

Vi så også at det ville bli bedre drift av anlegget hvis naboer i nærområdet samarbeidet om lagring av biorest. Dette er et godt eksempel på hva man bør ta med i betraktning ved planleggingen av anlegget. I tillegg bør det utredes hvordan biogassproduksjonen kan optimaliseres gjennom å finne mer råstoff til biomasse i form av husdyrgjødsel eller annet biologisk avfall i nærområdet.