Tore Filbakk, seniorrådgiver i Norges VelVi har gjødslet med vanlig mineralgjødsel og hatt på biorest i tillegg for å se om det gir en ekstra effekt. Det er gjort stripeforsøk i bygg, en stripe har fått dobbel dose biorest, en stripe har fått enkel dose og en stripe er kun gjødslet med mineralgjødsel.

I gjennomsnitt økte avlingen med 50 kg per dekar når det ble tilleggsgjødslet med 1 tonn biorest per dekar, og 100 kg per dekar når det ble tilleggsgjødslet med 2 tonn biorest per dekar. I tillegg viser analysen at vi fikk et noe høyere proteininnhold i kornet, sier seniorrådgiver og prosjektleder Tore Filbakk i Det Kongelige Selskap for Norges Vel.

Tiltak for klima og miljø i landbruket

Gjødselprosjektet er en del av et større arbeid innenfor landbruk og miljø, der Norges Vel ønsker å avdekke hva som skal til for at flere gårdsbruk skal investere i biogassanlegg. Salg av biorest kan bidra til å øke lønnsomheten for biogassanleggene. 

- Bruk av biorest eller biogjødsel fra biogassanlegg er også et spørsmål om å etablere et lukket kretsløp der næringsstoffer bringes tilbake til jorda på en hygienisk sikker måte. Dette er spesielt viktig med tanke på fosfor som finnes i begrenset mengde, sier Filbakk. 

Norges Vel vurderer selv å investere i en lagringstank for biorest som supplement/erstatning for mineralgjødsel. 

For få biogassanlegg til å nå klimamål

Utregninger fra miljøorganisasjonen Zero viser at dersom 42 prosent av husdyrgjødsla fra norske gårdsbruk brukes i biogassanlegg, reduserer det CO2-utslippene tilsvarende 130.000 personbiler. Myndigheten har som mål at 30 prosent av all husdyrgjødsel skal behandles i et biogassanlegg innen 2020.

- Dette klimamålet er vi ikke i nærheten av å oppnå. Det er i dag alt for få biogassanlegg, hovedsakelig fordi det er kostbart å bygge ut, men også fordi elektrisitet er svært rimelig. Men forsøk fra prosjektet vårt viser at bioresten har god gjødselverdi som kan redusere behovet for mineralgjødsel. Lavt tørrstoffinnhold som gir betydelige utgifter til lagring, transport og spredning, gjør det likevel utfordrende å få inntekter fra salg av bioresten, sier Filbakk. 

Biorest gjør næringsstoffene mer tilgjengelig for plantene

Gjødselen, som kalles biorest, er i dette forsøket en blanding av grisemøkk og matavfall fra biogassanlegg der biomassen gjærer mer effektivt. I et biogassanlegg utnyttes gassen som dannes i gjæringsprosessen til energi, mens næringsstoffene blir igjen i bioresten. 

I bioresten er næringsstoffene lettere tilgjengelig for plantene enn i ubehandlet husdyrgjødsel. En annen fordel er at de vanlige luktproblemene ved spredning reduseres i forhold til ubehandlet gjødsel.

Norges Vel-tradisjon med forsøk for landbruk og miljø

- Vi tar opp igjen gamle tradisjoner i Norges Vel med å utføre storskala planteforsøk innenfor landbruk og miljø, sier Filbakk.

Prosjektet utføres i samarbeid med Holum gård i Nittedal som investerte i et biogassanlegg for flere år siden og er leverandør av biorest til flere gårdsbruk i området. 

Landbruksdirektoratet støtter prosjektet, og Romerike Landbruksrådgivning har bidratt med planlegging og analyser av resultatene fra forsøket.