Plante til biokullFra risskall til biokull med jordforbedrende effekt

Norges Vel fikk i 2013 innvilget ett treårig prosjekt fra Nordic Climate Fascility for å bistå fattige risbønder i Tanzania med å utnytte avfallsproduktet risskall for å lage biokull som kan brukes både som energikilde og som tilsetting til jordsmonnet for derved å øke risavlingene.

Prosjektet er et faglig samarbeid med Norges Geoteknisk Institutt og den lokale organisasjonen RUDI (Rural Urban Development Initiative) som alle er involvert i bygdeutvikling på landsbygda i Tanzania.

Fattige risbønder i sørøstlige deler av Tanzania er tidligere hjulpet med å organisere seg i produsentlag som har fått midler fra USaid til å etablere møller der risen blir avskallet, renset og lagret. Ved å lagre risen og selge på markedet når prisen er på det høyeste, har nærmere 15000 risbønder fått bedret sine livsvilkår takket være enkelt samarbeid.

Norges Vel og NGI har erfaring for at biokull tilsatt litt sur og sandholdig jord kan ha en positiv, jordforbedrende effekt ved at næringsstoffene ikke vaskes ut i regntiden, men tvert i mot bindes i kullet så plantene kan dra nytte av det. I tørre perioder vil kullet bidra til å holde på vannet (svamp effekt) slik at veksten ikke stopper opp.

Biokull i jord vil ha en svært lang nedbrytingstid og vil derfor ha en karbonfangende (karbonnegativ) effekt som Carbon Capture and Storage (CCS), noe som framstår som meget positivt i klimasammenheng.

Forsøksleder på vei til et risfeltet i MakifuForbedring av tilvirkningsteknikk av biokull

Prosjektet går delvis på å forbedre teknikken med å tilvirke biokullet i energieffektive ovner og delvis på praktiske planteforsøk i testfelt der biokull i mengder på 5 t/da blandes inn i jorda ved utplanting av risen. En ny type ovn (kullmile) skal i løpet av høsten bygges sammen med vår andre samarbeidspartner TATEDO (Tanzania Traditional Energy Development Organization) slik at forbruket av trevirke som brukes ved framstilling av kullet går drastisk ned. Samtidig unngås utslipp av skadelige klimagasser.

Overskuddsvarmen fra ovnen er tenkt utnyttet i en bakerovn som kan danne grunnlag for flere kvinnelige arbeidsplasser.

Jorda i Tanzania er geologisk sett mye eldre enn norsk jord og er dessuten delvis utpint etter dyrking av samme veksten år etter år uten at en gang rishalmen er brakt tilbake til jorda. Når bøndenes arbeid skal gjøres bare med hakke, er det alt for slitsomt å ta vare på halmen så den kommer til nytte.

Parallelt med bruk av biokullet, læres bøndene også opp i en mer ressurseffektiv måte å så risen på som sparer både arbeid og såfrø. (SRI, Sustainable Rice Initiative).

Sammen med RUDI instruerer vi såkalte "lead farmers" som er foregangsbønder som i sin tur sørger for å bringe kunnskapen videre til andre bønder. 

Frodig risvekt med bruk av biokullHvor får vi tak i vidundermiddelet?

Med Norges Vels landbruksfaglige kunnskap, har vi vært ansvarlige for å legge opp forsøksfeltene, lage enkle manualer for bøndene hvordan risfeltene skal såes, gjødsles og stelles i vekstsesongen. I mai i år deltok Johan Ellingsen på den spennende høstingen av testfeltene for å se om det var synlige avlingsøkninger der det var brukt biokull. Størst effekt forventet vi å få på sandholdig, litt sur jord der det også var gjødslet med mineralgjødsel.

Selv om de endelige resultatene ikke foreligger enda, kan vi med sikkerhet si at det var tydelige utslag på økt utnytting av gjødsla der det var tilsatt biokull. For bøndene var utslagene såpass store at de over alt spurte hvor dette "vidundermiddelet" kan skaffes. Så nå settes det fullt trykk på å lage flere ovner så produksjonen av biokull kan startes opp.

Norges Vel jobber langsiktig

Norges Vel innehar den allsidige blanding av teoretisk og praktisk kunnskap som må til for å gjennomføre slike prosjekter. Med tanke på at Norge har drevet bistandsarbeid i denne delen av Afrika i over 50 år, er det et langsiktig arbeid å bedre livsforholdene for de fattige bøndene. Når vi lykkes med å vise at enkle tiltak kan gi seg store utslag i form av betydelig større risavlinger, er dette et språk som bøndene skjønner og som gir håp om at kunnskapen raskt kan tas i bruk.