Fremtidens mat er ikke science fiction, den skapes her og nå gjennom forskning og utvikling. I dagens fagmøte kunne vi hatt mange innganger til dette temaet, vi valgte dyrking av nye råvarer – fra dyrking i byen til dyrking i havet sier dagens innleder og ordstyrer Kari Clausen, utviklingssjef i Norges Vel.

Teknologismarte løsninger for fremtidens matproduksjon

- IT og automatisering i landbruket er ikke science fiction lenger. Sensorer på traktoren kan måle mengden nitrogen under gjødsling og GPS styrer traktorens ferd over åkeren. Presisjonssprøyting kan redusere forbruket av plantevernmidler med 95 prosent er mulig gjennom automatisering, sier Per Olav Skjervold i sitt innlegg. Skjervold er administrerende direktør i Vitenparken Campus Ås, tidligere Landbruksmuseet. 

- Urban fremmedgjøring fra matproduksjon øker. I den sammenheng er det interessant med urbant landbruk, men det vil aldri kunne produsere de mengdene som trengs, sier Skjervold og legger til: - På den annen side bidrar urbant landbruk til utvikling av ny teknologi som kan fornye og forbedre produksjon i større skala.

Skjervold var også opptatt av at fiskeoppdrett er den mest effektive måten å produsere proteinrik mat på:

 - Akvakultur er allerede like viktig som villfiske. Norge er det første land i verdenshistorien der oppdrettsfisk er den største husdyrproduksjonen. I dag står oppdrettslaks for et tre ganger så stort volum som summen av all annen kjøttproduksjon, blant annet fordi Norge har klart å industrialisere fiskeproduksjonen. 

Urban dyrking av mat, er det egentlig noen vits?

- Urban dyrking av mat øker bevisstheten om matproduksjon, og skaper bedre lokalsamfunn gjennom fellesskap og dugnad, sier prosjektleder Helene Gallis i Nabolagshager. 

Hun påpekte at dyrkeprosjekter er en lavterskelaktivitet som alle kan gjøre. Det skaper fellesskap og nøytrale møteplasser samtidig som det gir grønne arbeidsplasser og næringsutvikling. 

Gallis fortalte blant annet om et prosjekt som skulle skape liv i Vaterlandsparken i Oslo. De skapte en møteplass med sjakk og dyrking av grønnsaker. Det skapte et utrolig engasjement og Vaterlandsparken, eller Sjakkplassen som hun kaller den ble endret fra Oslos farligste sted til en frodig og urban oase. 

Les mer om Sjakkplassen her 

I et annet prosjekt har Nabolagshager bidratt til et bedre bomiljø og fellesskap for beboere i kommunale bygårder på Tøyen.

Les mer om Solsikkebarna her

Nabolagshager har også mottatt legatmidler fra Norges Vel for å utvikle et senter for urbant landbruk. Byen er full av ledig plass, store takflater med mange muligheter for dyrking av mat: Tak for maten!

Taredyrking til mat kan bli Norges nye oppdrettseventyr

- Global produksjon av tare til mat er på 30 millioner tonn, og foregår mest i Asia. Norsk taredyrking er i en veldig tidlig fase. I dag produseres 100-150 tonn, i 2050 ser vi for oss en produksjon på 20 millioner tonn, sier Lill-Ann Gundersen, prosjektleder for Norges Vels algesatsing.

Tare er et nytt element i det norske kjøkkenet og kokker baner veien for å gjøre råvaren kjent for forbrukerne. Taredyrking er bærekraftig: det krever ingen bruk av landjord, ingen gjødsel og det vokser raskt.

- Tare til mat er foreløpig et nisjeprodukt, men det er økende interesse for dette både i Norge og Europa. Vi er i starten på noe som vil bli sort, nå er vi der som oppdrettslaksen var på 60-tallet.

På Værlandet Bulandet, Norges vestligste bosamfunn, har Norges Vel bidratt i oppstarten av det nye selskapet Seaweed AS. Mandag 12. juni stiftes Taredyrkerforeningen for mat, et samarbeidsforum for flere taredyrkere. Foreningen skal se på bransjeretningslinjer, markedsutvikling og salg, myndighetspåvirkning og erfaringsutveksling.

Tang og tare kan fungere som erstatning for andre råvarer

Kokk og matambassadør Hanne Frostad ga tilhørerne innblikk i bruksområder for tare til mat, vi fikk også lukte og smake på forskjellige typer tare som ble sendt rundt.
Tang og tare har mye umami, og Frostad bruker det i større grad enn bare et dryss som krydder. Hun bruker det gjerne som en viktig del av en rett, for eksempel til pureer, sauser og pesto. Bidrar både til smak og som en glimrende smaksforsterker i fiskeretter.

- Jeg ønsker å få kunnskap om bruk av tare ut til folket. I første rekke til kokker og andre som lager mat som profesjon, men på sikt også til vanlige folk, sier Frosta. Hun holder kurs i hvordan bruke tang og tare i mat og utfordrer folk til å prøve og eksperimentere med råvaren.

Tang og tare kan også fungere som erstatning for andre råvarer, som feks trøffeltang som skal være råvare på neste års Bocuse d’Or, verdens mest prestisjefylte gastronomi-konkurranse. 

Fremtidsmat er mat for bedre helse

- Mat og helse henger sammen. Det er mye god forskning på mat og mye god forskning på helse. Derimot er det lite forskning på mat og helse, forskerne snakker ikke sammen, sier Ole Peter Nordvik. Han er daglig leder i selskapet Idia som arbeider med fremstilling og tilsetning av naturlige helsekomponenter som i fremtiden kan bidra til sunnere industrifremstilte matvarer.

- Det er mye fokus på det som er skadelig: Salt sukker og fett. Jeg ønsker å fokusere mer på det som er bra for oss: Fisk og plantekost. Antioksidanter reduserer blodtrykket, og en undersøkelse viser at ekstrakt fra kiwifrukt har beskyttende effekt mot hjerte og karsykdommer, sier Nordvik. 

Men alle får ikke samme effekt av maten fordi de har forskjellige bakterieflora i tarmen. Teknologi har derfor avgjørende betydning når det gjelder å finne den rette maten. 

- Vi kan nå kartlegge bakteriefloraen i mennesker, her finner vi mye vi tidligere ikke visst var viktig.  Grønnsaker, fisk fullkorn og olivenolje kan kanskje virke mot depresjon. Idia starter nå å se på andre råvarer i tillegg til kiwi, for eksempel løkskall som også inneholder stoffer som kan ha helsefremmende effekt.