Kronikken som står på trykk i Dagens Næringsliv 16. oktober er skrevet av Knut Andreas Lid, fungerende generalsekretær i Caritas Norge, Jan Thomas Odegard, daglig leder i Utviklingsfondet og Reinaart Pretorius, utenlandssjef i Norges Vel.

Forslaget til statsbudsjett for neste år nevner for første gang matsikkerhet og landbruk som én av hovedprioriteringene for norsk bistand. Det er positivt at regjeringen ser på kampen mot sult som et viktig innsatsområde i klimaendringenes tid, men da må penger følge satsingen.

Økningen til matsikkerhet og klimasmart landbruk i årets budsjett er på beskjedne 60 millioner kroner. Dette til tross for at et flertall i det norske Stortinget har bedt Solberg-regjeringen øke støtten til å utrydde sult i tråd med bærekraftsmål nummer to, som alle stater har forpliktet seg til å oppfylle.

Det er synd at et bistandsbudsjett som er økt med 2,5 milliarder i forhold til fjoråret, ikke har funnet plass til en ordentlig opptrapping til matsikkerhet og ernæring når antallet som sulter øker for tredje året på rad, og nå utgjør 821 millioner mennesker – eller hvert niende menneske i verden.

I perioden 2010–2016 gikk kun ni prosent av norsk klimafinansiering til tilpasningstiltak. Årets budsjett synes å styrke dette misforholdet,  heller enn å øke støtten til småbønder og fattige som lever på klimaendringenes frontlinje

Regjeringen gir en stor økning til regnskogssatsingen og ren energi over bistandsbudsjettet. Dette er en viktig prioritering. Samtidig er Norge under Parisavtalen forpliktet til å bruke minst halvparten av klimafinansieringen på klimatilpasning. I perioden 2010–2016 gikk kun ni prosent av norsk klimafinansiering til tilpasningstiltak. Årets budsjett synes å styrke dette misforholdet, heller enn å øke støtten til småbønder og fattige som lever på klimaendringenes frontlinje.

Nå beveger vi oss i feil retning. Klimaendringer og klimavariasjoner gjør matproduksjon vanskeligere og mer sårbar, særlig i utviklingsland. FNs klimapanels nyeste rapport stadfester at verden er på vei mot en sultkatastrofe, og endringene skjer raskere enn tidligere antatt.
Enorme landområder vil bli ødelagt, og flere hundre millioner mennesker må finne nye steder å bo for å overleve. I 2050 må vi produsere mat nok til ni milliarder mennesker for å unngå at verdens befolkning sulter. Da må vi øke matproduksjonen med 60 prosent. Det krever nye grep.

Vi lever i en verden med enorme teknologiske fremskritt, men likevel klarer vi ikke å utforme et bærekraftig system for produksjon og forbruk av mat. Norsk næringsliv, myndigheter og sivilsamfunn sitter på løsninger som kan bekjempe sult og gjøre global matproduksjon mer produktiv og lønnsom. Nå trengs en oppskalering av denne innsatsen.

Støtten til klimatilpasset og bærekraftig landbruk globalt må økes. Afrika sør for Sahara er den regionen der klimaendringer har hatt størst konsekvenser for matsikkerhet og feilernæring. Her trenger 59 millioner mennesker i 24 land umiddelbar matvarehjelp. I disse landene lever opp mot 70 prosent av befolkningen av landbruket. Å redusere deres sårbarhet for klimaendringer og øke lønnsomheten i matproduksjonen i disse områdene, er avgjørende for å lykkes i bekjempelsen av sult. Nye klimarobuste dyrkingsmetoder, tørkeresistente såfrø, forbedrede værvarslingstjenester, tilgang på landbruksmaskiner og moderne teknologi gjør det mulig å utvide markedet og levere på en stadig økende etterspørsel etter mat.

Norske organisasjoner og norsk næringsliv har de siste årene funnet frem til gode partnerskap for sammen å skape utvikling og bekjempe sult. I Etiopia jobber Utviklingsfondet og Yara sammen om yrkesutdanning til ungdom, i Uganda driver Caritas i samarbeid med et norsk akvakulturselskap to opplærings- og kunnskapssentre for fiskeoppdrett, og i Mosambik er lokale småbønder løftet ut av fattigdom og har fått bedret ernæring gjennom produksjon av såkorn og soya, etter initiativ og langsiktig samarbeid mellom Norges Vel og Felleskjøpet.

I nært samarbeid med aktører i Sør, skaper vi nye arbeidsplasser for lokalbefolkningen, og passer på at verdiene fra ressursene kommer lokalsamfunnet til gode. Dette arbeidet må styrkes betraktelig innenfor matproduserende sektor for å nå FNs bærekraftsmål nummer to – å utrydde sult og feilernæring. Kostnadene ved global feilernæring kan bli enorme 30.000 milliarder kroner per år, eller 4000 kroner per individ, ifølge The Global Panel on Agriculture and Food Systems.

I forbindelse med verdens matvaredag 16. oktober, samles norsk næringsliv, frivillige organisasjoner og universitetsmiljøene for å utforske innovative løsninger som svarer på en av vår tids største utfordringer. Sammen går vi foran i kampen for å bekjempe sult og feilernæring, og vi forventer at norske myndigheter følger etter.