Det var utenlandssjef Reinaart Pretorius som representerte Norges Vel i høringen.

– Norges Vel erfarer ofte at bønder og fiskere har ambisiøse, solide planer for lokal næringsutvikling, men at de blir stoppet av manglende tilgang på kreditt. En av de største utfordringene for småskala-bønder og entreprenører er tilgang til finansiering for å skalere opp eller utvikle nye forretningsområder. Høye renter og strenge formelle krav begrenser oppstartsmuligheter og næringsutvikling i utviklingsland, sa Pretorius i høringen.

Senterpartiets Liv Signe Navarsete fulgte opp med spørsmål til Norges Vel om hva vi ut fra vår erfaring mener må til utover finansiering for at småbønder i utviklingsland kan gå fra selvforsyning til selvstendige markedsaktører.

I sitt svar fokuserte Pretorius på behovet for gode partnerskap, på viktigheten av organisering – for eksempel som samvirke – og på viktigheten av kompetansebygging. Å få til disse elementene er sentralt for å lykkes, var budskapet.

Hårek Elvenes fra Høyre spurte også Norges Vel om vi ikke mente at dagens Norfund fungerte godt nok.

Reinaart Pretorius presiserte at Norfund gjør en fantastisk jobb i dag, men at mange av de aktørene Norges Vel arbeider med i dag er for små til å slippe gjennom nåløyet hos Norfund. Dette er bakgrunnen for at vi ønsker oss en mer målrettet mekanisme rettet mot disse aktørene.

Nedenfor kan du lese hele Norges Vels innspill til utenriks- og forsvarskomiteen i forbindelse med budsjettbehandlingen:

Norges Vels innspill til Statsbudsjettet 2020

Det Kongelige Selskap for Norges Vel er en ideell og uavhengig medlemsorganisasjon etablert i 1809. Vi skaper lokale, bærekraftige arbeidsplasser og produkter innenfor landbruk og marine næringer. Hovedfokus i vårt internasjonale arbeid er verdiskaping i lokalsamfunn i Tanzania, Uganda, Mosambik og Madagaskar, hvor målet er at lokale produsenter skal gå fra selvberging til næringsvirksomhet. Kjerneområdene i Norges Vels internasjonale arbeid er landbruk og klimasmarte løsninger, fiskeoppdrett, entreprenørskap og samarbeid.

Norges Vel takker for muligheten til å komme med våre skriftlige innspill til Prop. 1 S (2019–2020). Vi vil gjerne gi regjeringen ros for å presentere et bistandsbudsjett som understreker betydningen av klimatilpasning med vekt på bekjempelse av sult og fattigdom. Samtidig har vi følgende innspill til hvordan vi mener budsjettet for 2020 kan bli et enda sterkere verktøy for å nå bærekraftsmålene: 

Kap. 162 Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi

Det slås fast at næringsutvikling, landbruk og fornybar energi er blant regjeringens satsinger i utviklingspolitikken. Dette er positivt. Samtidig skulle vi gjerne ha sett at dette ble fulgt opp med en enda tydeligere økonomisk prioritering, og ikke bare over kapitelets post 71 Matsikkerhet, fisk og landbruk. Dette ville også vært en naturlig oppfølging av Mat, mennesker og miljø - Regjeringens handlingsplan for bærekraftige matsystemer i norsk utenriks- og utviklingspolitikk 2019–2023, hvor det poengteres at «Regjeringen vil øke innsatsen for å utrydde sult, oppnå matsikkerhet, bedre ernæring og fremme bærekraftige matsystemer. Flere bevilgninger vil brukes for å nå de helhetlige målsettingene i handlingsplanen».

Norges Vel erfarer ofte at bønder og fiskere har ambisiøse, solide planer for lokal næringsutvikling, men at de blir stoppet av manglende tilgang på kreditt

Det statlige investeringsfondet Norfund har lenge vært denne og tidligere regjeringers viktigste virkemiddel under Kap. 162 Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi. Norfund har som mandat å bidra til næringsutvikling og jobbskaping i privat sektor i lavinntektsland gjennom lønnsomme og bærekraftige investeringer. Dette er en form for katalytisk bistand som har oppnådd gode resultater, også innenfor matsystemene. Samtidig vet vi at Norfund som investor ikke treffer noen av de viktigste aktørene for å lykkes med bekjempelse av sult og fattigdom.

Norges Vel erfarer ofte at bønder og fiskere har ambisiøse, solide planer for lokal næringsutvikling, men at de blir stoppet av manglende tilgang på kreditt. En av de største utfordringene for småskala-bønder og entreprenører er tilgang til finansiering for å skalere opp eller utvikle nye forretningsområder. Høye renter og strenge formelle krav begrenser oppstartsmuligheter og næringsutvikling i utviklingsland.

– Vi trenger et Norfund for små- og mellomstore bedrifter

Norges Vel vil gjerne utfordre utenriks- og forsvarskomiteen til å opprette en finansieringsmekanisme som kan fungere som et Norfund for små og mellomstore bedrifter (SMBs). Dette vil også være en konkret oppfølging av handlingsplanen Mat, mennesker og miljø og ikke minst handlingspunktet om å «Støtte små og mellomstore bedrifter og entreprenører med bedriftsutvikling og tilgang til finansiering samt bidra til risikoavlastende tiltak for privat sektor i etableringsfasen».

Kap. 170 Sivilt samfunn

Arbeid for klimatilpasning og økt matsikkerhet skal prioriteres for dette kapitelet i 2020. Norges Vel vil gjerne understreke at grupper som er sentrale for å begrense konsekvensene av klimaendringene og for å fremme matproduksjon ofte er svakt organiserte. Når småskala-bønder og entreprenører organiseres i samvirker eller business units ser vi at de får større makt i markedet og overfor lokale myndigheter. Produktivitet og kvalitet forbedres og mellommenn kan utelukkes, noe som også gjør at lønnsheten fra salg av varene økes. Organisering av disse målgruppene gjør også at hele verdikjeden – fra jord til bord profesjonaliseres og bør prioriteres over kap 170 Sivilt samfunn i 2020.

samarbeid med privat sektor bør legges til rette for og prioriteres av norske bistandsmyndigheter

Samarbeid mellom sivilt samfunn og privat sektor kan bidra til sterkere resultater og fungere som en katalytisk bruk av bistandsmidlene. Koblingen mellom norske og lokale bedrifter, samt aktører fra norsk sivilsamfunn bidrar til kompetanseutveksling og markedsutvikling. Et trekant-samarbeid mellom disse aktørene skaper gode resultater, blant annet ved at lokale bedrifter kobles direkte opp mot norske bedrifter og strategisk partnerskap minimerer investeringsrisikoen for norske investorer. Norges Vel mener derfor at det i bistandsbudsjettet ikke bare bør oppfordres til samarbeid av denne typen, men at samarbeid med privat sektor bør legges til rette for og prioriteres av norske bistandsmyndigheter.