- I 2008 var det nesten 2 000 samdrifter, og disse leverte omlag 1/3 av melka i Norge. Etter 2015, da de siste økonomiske fordelene med samdrift ble avviklet, er antallet sunket til 800. SKO har nå færre enn 90 medlemmer, sier avtroppende sekretariatsleder Arild Melleby fra Norges Vel. 

Organiseringen av samdrifter slik vi kjenner det i dag startet på 60-tallet. En samdrift er et organisert samarbeid mellom to eller flere gårdsbruk om felles produksjon. Fordelene er mange, blant annet bedre utnyttelse av gårdens ressurser, tid til annet arbeid, deling av kostnader og investeringer, mulighet for ferie og fritid, og større sikkerhet ved sykdom. Da SKO ble etablert i 1978 var 36 av 80 samdrifter medlem. Ved tusenårsskiftet opplevde landbruket en kraftig økning i antall melkesamdrifter fra 146 i 1995 til nesten 2000 i 2008. 

40 år med politisk påvirkning

Allerede i sitt første driftsår reddet SKO norske samdriftsbønder fra en betydelig inntektssvikt, da norske samdriftsbønder stod i fare for å miste store deler av avløsertilskuddet. Takket være snarrådighet og effektivt arbeid fra styret ble dette forhindret. 

Gjennom årene har politisk påvirkning vært en viktig oppgave, spesielt i forbindelse med jordbruksforhandlingene. Dette er bare noen av sakene SKO har arbeidet med for å sikre melkesamdriftenes vilkår: 

  • Avløsertilskudd
  • Driftstilskudd
  • Distriktstillegg
  • Produksjonstilskudd
  • Betingelser ved sykdomsavløsning
  • Melkekvoter
  • Medlemsbegrensinger i samdrifter 
  • Geografiske begrensinger

- Dessverre har dårligere økonomiske fordeler ført til færre samdrifter, og med synkende medlemstall ble vår politiske påvirkningskraft redusert. Når utviklingen gikk som den gikk, mener både styret og jeg at det var riktig å legge ned SKO i nåværende form. Dette fikk vi støtte for på årsmøtet, sier Melleby.

Tine tar stafettpinnen

Selv om SKO legges ned har melkesamdriftene fortsatt behov for et felles talerør slik at deres interesser også ivaretas på en god måte i fremtiden. I arbeidet med å avvikle SKO ble det framforhandlet en avtale med Tine og Norges Bondelag om å ivareta samdriftenes interesser videre. 

- Det blir oppnevnt en rådgivende gruppe som skal bidra til en faglig møteplass for spørsmål som gjelder melkesamdrifter. Det tas sikte på en årlig fagsamling for samdrifter, og Tine stiller en koordinator til disposisjon for arbeid med samdriftsrelaterte oppgaver, sier Melleby.  

Marit Skjelstad i Tine overtar stafettpinnen for melkesamdriftene fra Arild Melleby i Norges Vel. Marit Skjelstad i Tine overtar stafettpinnen for melkesamdriftene fra Arild Melleby i Norges Vel. 

Samdrift er fortsatt aktuelt

- Samdrifter ivaretar areal og holder liv i lokalsamfunn. Folk blir boende fordi samdriftene styrker mjølkeproduksjonen og utnytter fôrressursene i mange bygder. Samdrift er også et sosialt fellesskap, og en god måte å avløse hverandre på ved ferie og sykdom. Det var tidligere en kvotefordel ved samdrift, men nå har mange gått over til enkeltpersonforetak med flere aktive deltakere. I 2034 iverksettes løsdriftskravet, og her kan samdrift igjen bli en aktuell driftsform, sier Melleby. 

Løsdrift innføres for å gi bedre dyrevelferd ved at kyrne kan bevege seg fritt i fjøset fremfor å tilbringe dagene i en bås. Men kostnadene ved å bygge om fjøs er høye, og det kan derfor igjen bli interessant å se på nye samarbeidsløsninger for melkebønder.