At Norges Vel relativ raskt etter etableringen i 1809 satset på å utvikle det norske landbruket var ikke tilfeldig. Napoleonskrigen viste at Norge ikke var selvforsynt med mat. Britenes blokade satte en effektiv stopper av kornforsyningene fra Danmark. Skogene ble ribbet for bark til barkebrød og Terje Vigen rodde til Danmark etter korn.  Hungersnød og sult preget Norge i årene før 1814.  

Verdens befolkning øker med to milliarder, hvordan sikre mat til alle?

- Bakteppet for Norges Vels internasjonale engasjement har også et alvorlig utgangspunkt. I følge FNs prognoser vil dagens befolkning på syv milliarder vokse til over ni milliarder innen 2050. Den ene nye milliarden vil komme i Asia, og den andre i Afrika. Dermed vil den afrikanske befolkning fordobles i løpet av de neste 35 årene, sier Ørbeck Sørheim.

Han fortsetter: - For å sikre nok mat til alle, og samtidig ta høyde for klimaendringene, må tilgangen på mat må øke betraktelig. Dette blir en betydelig global og nasjonal utfordring. Å utvikle ren energi til alle, og spesielt de fattigste, blir også en sentral utfordring.

Rausjødalen, Norges første samvirkemeieri, etablert på initiativ fra Norges VelNæringsutvikling gjennom kunnskap, organisering og samarbeid

- Norge Vels arbeid har alltid vært preget av nytenking, igangsetting og utvikling av lokalsamfunn. Næringsutvikling gjennom kunnskap, organisering, samarbeidsløsninger og alliansebygging har vært selve navet i de drøye 200 år selskapet har drevet sin virksomhet, sier Ørbeck Sørheim.

Kunnskapsformidling og organisering av bøndene her i Norge sto derfor helt sentralt i våre første 150 år. Det var Norges Vel som var fødselshjelper for det norske bondesamvirket som startet i Rausjødalen i 1856 med landets første samvirkemeieri. Selskapet organiserte landbruksopplæring og sendte forskjellige eksperter rundt i landet og hentet inn internasjonal kompetanse der vi selv ikke hadde denne.

Behov for å lære av andres erfaringer

Sveits var den gang et foregangsland på dyrestell og melkebehandling, og ekspertisen derfra ble hentet hit av Norges Vel for å videreformidle sin kunnskap til norske melkeprodusenter. Meieriskoler ble etablert rundt om i landet – i første rekke for å utdanne kvinner til meiersker.

- Akkurat som Norge på den tiden hadde behov for internasjonal kunnskap og erfaring, trenger de unge landene i Afrika å lære av andres erfaringer. Vi gikk til Sveits for å få hjelp – de går blant annet til Norge og Norges Vel for å få hjelp, sier Ørbeck Sørheim.  

- Vi er i dag engasjert i flere land i Øst og Sørlige Afrika men har også flere prosjekter og samarbeidspartnere i en rekke nye EU land og land i det tidligere Jugoslavia. Fokuset er landbruksbasert næringsutvikling, akvakultur og en stadig voksende satsing på småskala fornybar energi, sier han. 

Familielandbruk og småprodusenter kan sikre den fremtidige matsikkerheten i Afrika

I følge FN må man satse på familielandbruket og småprodusenter, og da særlig kvinnelige småbrukere, for å sikre den fremtidige matsikkerheten i Afrika. Det er derfor et viktig signal at FAO har gjort 2014 til familielandbrukets år, og forhåpentligvis vil dette bidra til en forsterket internasjonal satsing på familielandbruket i fremtiden.  

Det er en utfordring at i de fleste land i Afrika, hvor familielandbruket er rådende, at infrastrukturen er dårlig, innsatsfaktorene dyre og lite tilgjengelige og organiseringen er svak. Kornavlingene pr. arealenhet har knapt økt i Afrika de siste 50 årene, mens de er doblet i Asia og Latin-Amerika i samme periode.

Organisering i moderne markedsorienterte samvirker

Småbønder i utviklingsland har i for liten grad tilgang på finansielle ressurser, kunnskap eller godt betalende markeder for sin produksjon. Det er helt sentralt at småprodusentene får sine produkter ut på markedet, enten de er lokale, regionale eller internasjonale – og at de kan ta del i den verdiskapningen som ligger i videreforedling og prosessering av produksjonen.  

- Organisering av bønder i morderne, markedsorienterte samvirker står helt sentralt i Norges Vels internasjonale programmer. Her har vi også full støtte fra FAOs nåværende toppsjef som i 2012 var tydelig på at samvirke var eneste løsning for å sikre en økonomisk bærekraftig utvikling av primærnæringene i U-land, sier Ørbeck Sørheim.    

Tilgang på kreditt og lån var en stor utfordring for den norske bonde på 1800-tallet, og er det for afrikanske bønder i dag. I Tanzania og Uganda har Norges Vel bidratt til at titusener av bønder nå har tilgang på lån og kreditt fra nasjonale banker, en mulighet de tidligere ikke hadde.       

Norges Vel og RUDI har etablert et kornlager med driftskreditt for småbønder i TanzaniaØkt markedsmakt til småbønder i Tanzania

- I Tanzania har vi og vår partner RUDI blitt en sentral aktør innen ris. Da vi startet prosjektet i 2007 var situasjonen den at etter at bonden høstet risen løp alle til markedene samtidig og prisene kollapset. Oppkjøpsmenn kjøpte risen for lav pris og solgte det videre med god fortjeneste, sier Ørbeck Sørheim.

Prosjektet retter seg mot formell organisering av ca. 20 000 småprodusenter av ris i Tanzania, for lønnsom markedsinnretning, integrering i verdikjedene og utnyttelse av merprispotensial gjennom kollektivt salg. Bærebjelken i systemet er et felles kornlager med tilhørende driftskreditt i samarbeid med to nasjonale banker. Dette øker produsentens mulighet til god planlegging av sesongen og gir tilgang på driftsmidler i påvente av gunstig markedspris. I enkelte tilfeller kan dette gi en tredobling av pris sammenliknet med direktesalg like etter innhøsting som de ofte ellers er tvunget til. I tillegg driver nå en rekke produsentorganisasjoner egne mølleforetak og kan selge polert ris til høyere pris.

Strategien er å utruste produsentene med kunnskap og verktøy som gjør dem i stand til å fange opp muligheter og bygge en lønnsom drift, parallelt med utviklingen av gode forretningsmodeller for kollektivt salg og videreforedling. Målrettet satsing fra produksjon til markedsinnretning og videreforedling er avgjørende for produsentenes mulighet til å bygge en robust vei ut av fattigdom og selvbergingsjordbruk. 

Ideen om en egen pose med cashew fra Nampula Mosambik dukket opp underveis i prosjektet. Nå finner du posen i de Norske butikkhyllene.Organisering og økte inntekter i Mosambik

På liknende måte har Norges Vel og Felleskjøpet samarbeidet om oppbyggingen av bedriften IKURU som er deleid av bønder i Nampularegionen i Mosambik. Nampularegionen er Mosambiks viktigste jordbruksområde med egen havn for eksport. I dag er ca. 20 000 bønder tilknyttet bedriften gjennom sine organisasjoner. 

Produsentene i Mosambik er svakt organisert og inntektene er lave. Gjennom produsentenes eierskap i IKURU vil vi vise at velorganiserte bønder kan delta i flere ledd i verdikjeden og dermed øke sin inntekt og andel av verdiskapingen. IKURU organiserer produksjon og salg av såkorn i tillegg til salg av andre innsatsfaktorer. I tillegg kjøper, renser og omsetter bedriften lønnsomme varer som sesam, cashew, jordnøtter, soya og flere typer bønner. 

Norges Vel har nylig bidratt aktivt til en avtale mellom IKURU og Brynildgruppen/Den lille Nøttefabrikken som representerer ca. 30 prosent av nøttemarkedet i Norge. BrynildGruppen har nylig lansert en ny serie med nøtter merket med opprinnelseslandet på posen, der cashewnøtter fra Nampula i Mosambik er et direkte resultat av samarbeidet mellom Norges Vel og Brynildgruppen.

Les hele saken om "Norges Vel-nøttene" her

Ansatte i den lokale bedriften som har ansvar for drift og salg av elektrisitet til landsbyen.nkubator for fornybar energi i Uganda

Et liknende partnerskap er under utvikling også i Uganda. Her skal Norges Vel og Nortura samarbeide om å utvikle den ugandiske kjøttindustrien. Det er en stadig voksende middelklasse i Afrika, som etterspør mer kjøtt og kjøtt av høyere kvalitet, slaktet etter internasjonale standarder. Norges Vels rolle vil være knyttet til å utvikle nødvendig kapasitet i det ugandiske kjøttkooperativet, slik at de kan være en aktiv aktør i verdikjeden og at de får sin del av den verdiskapningen som vi skje ved at nye markeder åpner seg. 

I Uganda har Norges Vel etablert landets første inkubator innen fornybar energi i samarbeid med Makerere Universitet, og i partnerskap med blant annet NHO. Inkubatoren bistår lokale nyetablerte eller små bedrifter som ønsker å starte eller øke sin næringsvirksomhet innen fornybar energi. I 2013 ble en rekke nye bedrifter knyttet til inkubatoren, innen vannkraft, solenergi og bioenergi.

Algedyrking er en viktig inntektskilde for småbønder på Madagaskar100 prosent inntektsøkning Madagaskar

På Madagaskar står akvakultur i sentrum, med fokus på oppdrett og salg av sjøpølser, alger og fisken tilapia. I Asia er det et stort og godt betalende marked for sjøpølser. Etterspørselen er så stor at sjøpølsene er utryddingstruet på grunn av overfiske. 

- Norges Vel samarbeider med lokale kommersielle krefter og forskningsmiljøer som har studert sjøpølser i en årrekke. Her har vi etablert et system for yngelproduksjon og kunstig befruktning av sjøpølser.  Både alger og sjøpølser selges til kommersielle oppkjøpere for eksport til det internasjonale markedet. Alger er etterspurt over hele verden blant annet som fortykningsmiddel i matindustrien, sier Ørbeck Sørheim. 

- Tropefisken tilapia er en viktig og bærekraftig matressurs i Afrika. Den er vegetarianer og vokser uten at det går på bekostning av andre fiskesorter. Det etableres et bonde-eid selskap som skal drive salg av yngel og fôr til produsentene og kjøp av oppdrettsfisk for kollektivt salg. Forventede resultater i prosjektet er 345 lønnsomme oppdrettsanlegg med en årlig produksjon på 200 tonn tilapia. Som et resultat vil de involverte bøndene oppnå 100 prosent inntektsøkning

Norges Vel er også engasjert på Vest-Balkan og i nye EU-land

- Dette er bare en del av det vi gjør internasjonalt. Også på Vest-Balkan og i nye EU land som Romania og Bulgaria er våre erfaringer etterspurt, og vi samarbeider med en rekke organisasjoner innen fornybar energi og næringsutviklingsinitiativ innen særlig landbruket.  

- Når vi engasjerer oss er det særlig tre perspektiver som er rådende, sier Ørbeck Sørheim, og ramser opp: Bærekraftig næringsutvikling, Partnerskap og allianser og Kunnskapsdeling.

Les mer om Norges Vels internasjonale prosjekter