Fremtidsrettet siden 1809

Det Kongelige Selskap for Norges Vel har en 200-årig historie som samfunnsbygger og nyskaper. I årene før 1814 var prosjektet intet mindre enn å legge grunnlaget for en ny nasjonalstat. Siden den gang har Norges vel vært med på å bygge landet på ulike arenaer. Her finner du noen av de viktigste sakene Norges Vel har arbeidet med gjennom 200 år.

1809

Selskabet for Norges Vel stiftes 29. desember i Christiania katedralskoles store auditorium. ... Les mer

1809

Selskabet for Norges Vel ble etablert for å styrke nasjonen både økonomisk og politisk og å utvikle en selvforsynt, selvstendig og uavhengig norsk økonomi på den norske naturens premisser. 

Napoleonskrig, handelsblokader og hungersnød

Ved inngangen til 1800-tallet var Europa preget av krig og uro. På kontinentet raste Napoleonskrigene. Danmark, som Norge var en del av, forsøkte lenge å forholde seg nøytral.

I september 1807 angrep engelskmennene København med stor ildkraft, før de seilte vekk med den dansk-norske flåten. Straks etter innførte britene handelsblokade i Skagerrak og Danmark ble tvunget til å ta side mot England.

Blokaden hindret nesten all kommunikasjon mellom Danmark og Norge. Den livsnødvendige kornimporten stoppet fullstendig opp, og Norge kunne ikke lenger styres fra København. For å bøte på dette opprettet myndighetene «Den Kongelige interimistiske Regjerings-Commission for Norge» i Christiania, som et midlertidig norsk regjeringsorgan. Kommisjonen fryktet hungersnød i Norge, og iverksatte en rekke tiltak for å utnytte innenlandske erstatningsmatvarer.

Regjeringskommisjonens arbeid kom på mange måter til å danne grunnlaget for det som etter hvert ble Norges Vels politikk. Kommisjonen var opptatt av å utnytte landets ressurser mest mulig effektivt i den desperate situasjonen som var oppstått. Ikke lenge etter gikk de samme mennene som gjorde seg bemerket i kretsen rundt Regjeringskommisjonen sammen om å stifte «Selskabet for Norges Vel», for «å opphjelpe det isolerte og utarmede Norge». 

Uavhengighet gjennom kunnskap

Stiftelsen skjedde i desember 1809 ved avskjedsfestenfor kommisjonens formann, prins Christian August. Han ble valgt til svensk tronfølger samme år, like etter at den dansk-svenske krigen (1808–1809) var over. I april året etter fikk selskapet tillatelse til å kalle seg «Det Kongelige Selskab for Norges Vel» av Kong Frederik VI, samtidig som han tok selskapet under sin «… allerhøyeste beskyttelse». Dette beskytterskapet har kongehuset holdt på helt frem til i dag.

Grunnleggerne av selskapet hadde forventninger om rask økonomisk vekst, i takt med den naturvitenskapelige utforskningen av landet. Målet var å styrke nasjonen både økonomisk og politisk og å utvikle en selvforsynt, selvstendig og uavhengig norsk økonomi på den norske naturens premisser.

Rent praktisk så man for seg at de rike mineralforekomstene skulle utvinnes, myrene skulle dreneres, skogene utnyttes og fossekraften temmes. Allmuen skulle motiveres til å ta i bruk såkalte «ualmindelige næringsmidler». Samtidig skulle den innenlandske produksjonen av nødvendighetsvarer stimuleres, både på husflidsog industrinivå.

Norsk skyggeregjering

Det nye selskapet gjorde seg både tanker om hvordan landets akutte problemer skulle løses, samtidig som det la frem en oppskrift på hvordan Norge kunne utvikle en selvstendig og ny nasjonal økonomi innenfor rammene av handelsblokaden. Stikkordet var en storstilt satsing på det vi i dag ville ha kalt natur- og kulturbasert næringsutvikling. Det tiltaket som opprinnelig skulle forhindre hungersnød, ble dermed også et viktig politisk pressmiddel mot den eneveldige danske kongemakten og første skritt på veien mot en uavhengig norsk stat.

I det maktvakuumet som oppstod under handelsblokaden fikk Norges Vel, som raskt ble en landsdekkende organisasjon, funksjonen som en norsk folkerepresentasjon og siviladministrasjon. Snart var selskapet i gang med å organisere næringslivet, bygge ut veier og kanaler, vedlikeholde skysstrafikk, organisere museer og deler av undervisningsvesenet.

Rent faglig ble selskapet organisert i syv sentrale klasser, med et landsdekkende nettverk av distriktskommisjoner og sogneselskaper under seg. Mange oppfattet Norges Vel nærmest som en norsk skyggeregjering og en «stat i staten» i denne perioden, der klassene fungerte som departementer overordnet lokale administrasjoner. Ingen kunne med tilsvarende tyngde og troverdighet, fremme «den norske folkeviljen» overfor København.

På vei mot grunnlov og selvstyre

Norges Vels «selvforsyningsprosjekt» under handelsblokaden forsterket den norske elitens forestilling og krav om at Norge burde få et indreøkonomisk selvstyre. Da Kielerfreden kom i januar 1814, var få i tvil om at landet var i stand til «at brødføde sig selv», også som en politisk selvstendig nasjon. Vitenskapsoptimismen og troen på landets økonomiske potensial som Norges Vel var eksponent for, viste at Norge hadde alle forutsetninger for å skape en kompleks og mangfoldig økonomi som kunne dekke befolkningens behov. Dette var en del av bakteppet for de beslutningene kronprins Christian Frederik og hans krets traff i månedene etter fredsslutningen i Kiel, og som ledet fram til grunnlovsvedtaket på Eidsvoll den 17. mai 1814.

1810

Norges Vel var i en årrekke departementets rådgiver i patentsaker. På den tiden ble patenter på nye oppfinnelser innvilget av Kongen, altså Regjeringen i Statsråd. ... Les mer

1810

Søknadene om patent økte gradvis i antall og ble mer og mer krevende. I 1885 kom en ny patentlov, og sakene ble overtatt av den nyopprettede Patentkommisjonen. I løpet av de årene Norges Vel hadde denne oppgaven, ble 3 511 saker behandlet.

En av søknadene gjaldt en angrepsubåt i tre, konstruert av Mikkel Hallsteinsen Lofthus, en husmannsgutt fra Kjepso i Ullensvang. Båten skulle ros under vann, og senke fiendtlige skip ved å bore hull i skroget og sprenge dem. Ubåten vakte stor oppsikt. Norge var i krig og under blokade, og forsyningene til Norge av livsnødvendige varer var sterkt redusert.

Norges Vel viste stor interesse for angrepsubåten, og gjorde i årene 1812 og 1813 flere forsøk på å følge opp ideen. Ser man på tegningene fra Lofthus, må man nok stille seg skeptisk til om dette ville fungert. Ubåten ville nok være vanskelig å styre, luftinntaket var sårbart og når man først hadde fått den under vann, hvordan skulle man da komme opp til overflaten igjen. 

Derimot var Jacob Mørch heldigere med sitt patent. Han var for så vidt også den første som fikk patent, ved kongelig resolusjon i 1842. Patentet gjaldt en metode for konservering av hummer for transport utenlands. 

Et annet eksempel på kjente norske oppfinnelser fra den første tiden er verdens første granatharpun som ble realisert av Svend Foyn og patentbeskyttet i tiden 1873–1883.

1810

Etablerer Norges første bokforlag for trykking og distribusjon av egne skrifter. ... Les mer

1810

I tillegg til å fremme generell næringsutvikling, var Norges Vel opptatt av å stimulere folkeopplysningen i de første årene, bl.a. ved å opprette gartnerskoler, organisere folkeopplysningsreiser og ved å utgi forskjellige veiledere for folk på landsbygda. 

I 1810 oppretter Norges Vel en bokhandelskommisjon for trykking og distribusjon av egne skrifter, som er blitt regnet som Norges første forlag. Samtidig initierte Norges Vel naturvitenskapelig undervisning for håndverkere og fabrikanter i byene, og de organiserte et nettverk av omreisende lærere i landbruksøkonomi. 

Folkeopplysningsarbeidet var ikke problemfritt. Da direksjonen foreslo å utdanne lærere til allmueskolene, sprakk det for kongemakten. Den slags ble ansett som et statsanliggende, og selskapet ble bryskt irettesatt. 

1811

Starter landets største innsamlingsaksjon for et eget norsk universitet, i dag Universitet i Oslo. ... Les mer

1811

Kongen i København hadde tidligere sagt nei til et eget norsk universitet under Danmark-Norge, men en million riksdaler fra både rikmann og bonde fikk ham til å tenke seg om.

Folkeopplysning og selvforsyning 

I tillegg til å fremme generell næringsutvikling, var Norges Vel opptatt av å stimulere folkeopplysningen i de første årene, bl.a. ved å opprette gartnerskoler, organisere folkeopplysningsreiser og ved å utgi forskjellige veiledere for folk på landsbygda. 

De organiserte også en egen bokhandelskommisjon, som er blitt regnet som Norges første forlag. Samtidig initierte Norges Vel naturvitenskapelig undervisning for håndverkere og fabrikanter i byene, og de organiserte et nettverk av omreisende lærere i landbruksøkonomi. 

Folkeopplysningsarbeidet var ikke problemfritt. Da direksjonen foreslo å utdanne lærere til allmueskolene, sprakk det for kongemakten. Den slags ble ansett som et statsanliggende, og selskapet ble bryskt irettesatt. 

Det var derfor ikke åpenbart at Norge skulle få noe universitet i 1811. Norge hadde gjort forsøk på å løfte frem krav om eget universitet flere ganger. De respektive danske kongene sa nei hver gang. Sist i 1795 ga kongen avslag. Den offisielle grunnen var at finansieringen manglet.

Krav om eget universitet i Norge

I 1809 ble kravet om et eget universitet løftet frem igjen. Grev Wedel, en sterk politisk skikkelse i Norge, ble en sentral mann i saken om et norsk universitet. Gjennom stiftelsen av Selskabet for Norges Vel i 1809, gjorde han universitetssaken til selskapets hovedsak. 

Med avdelinger og medlemmer over hele landet, mobiliserte Norges Vel sterkt til det som skulle bli Norges største innsamlingsaksjon gjennom tidene.

1. september 1811 sendte Selskabet for Norges Vel ut en innbydelse til innsamlingsaksjonen i store vendinger: ”Hvo iblandt os er saa kold, at han ikke henrykkes ved Tanken om, at see med det Norske Universitet en ny Morgenrøde fremstraale over Norriges Fjelde?” Det var mer enn riksdaler og et universitet som sto på spill. Patriotismen rådet blant innbyggerne.

Samlet inn en milliard kroner

I tiden som fulgte gikk selskapets medlemmer fra dør til dør og samlet inn penger til universitetssaken. I Christiania ble skatteligningen studert som forberedelse til besøkene.

Saken engasjerte bredt og endte med at Det Kongelige Frederiks Universitet, som i dag er kjent som Universitetet i Oslo, ble etablert i Christiania i 1811. Selskapet tok også initiativ til en landsomfattende innsamling av midler til det nye universitetet. 

3600 givere – særlig rikfolk, men også bønder – forpliktet seg til et samlet beløp over tid på rundt en million riksdaler, godt og vel en milliard kroner i dagens verdi. Blant dem var grev Wedel selv og Peder Anker.

I juni 1813 var Det kongelige Frederiks Universitet i gang i Christiania i provisoriske lokaler.

Vel 40 år senere, etter mange år med planlegging og like mange år med bygging, reiste et stolt universitetsbygg seg på paradegaten Karl Johan i selskap med slottet. Oppføringen var delvis finansiert av innsamlingsaksjonen og Det Ankerske fideikommiss.

1812

I de første årene tok Norges Vel initiativ til mange viktige oppgaver som en del av norsk selvberging og nasjonsbygging. ... Les mer

1812

  • oppmåling
  • jorddyrking
  • jordbruksredskaper
  • kanalanlegg
  • saltutvinning
  • Botanisk hage
  • oldsaker
  • reisende folkeskolelærere
  • sauehold
  • geitehold
  • potetdyrking
  • lærere i hagebruk
  • lærlingevesen i jord- og hagebruk
  • husflid og håndverk

1820

«Sønner av Norge» kåres som vinner av Norges Vels konkurranse om en ny nasjonalsang. ... Les mer

1820

Sangen ble til etter at Selskapet for Norges Vel i 1819 utlyste en konkurranse om å skrive en ny nasjonalsang for Norge. Av 20 bidrag ble «Norsk Nationalsang», oftest kalt «Sønner av Norge», kåret som vinner i 1820. Juristen og forfatteren Henrik Anker Bjerregaard (1792–1842) skrev teksten, mens melodien ble komponert av Christian Blom (1782–1861). Begge mottok 100 spesidaler hver i premie.

I likhet med «Ja, vi elsker» er den aldri formelt anerkjent som nasjonalsang, men etablerte seg som nasjonalsang av ren praksis. Fram til tidlig på 1900-tallet ble begge sanger brukt om hverandre, men «Sønner av Norge» ble benyttet i mer formelle sammenhenger.

Sønner av Norge, første vers

Sønner af Norges det ældgamle Rige,
Sjunger til Harpens den festlige Klang!
Mandigt og høitidsfuldt Tonen lad stige,
Fædrenelandet indvies vor Sang.
Fædreneminder herligt oprinder,
Hvergang vi nævne vor Fædrenestavn.
Svulmende Hjerter og glødende Kinder
Hylde det elskte, det hellige Navn.

Les mer og se hele sangen på Wikipedia

1829

Norges Vel omorganiseres med større vekt på landbruk som en viktig del av norsk samfunnsutvikling. ...

1829

1829

I perioden 1829-1831 ble det under Norges Vel stiftet flere landhusholdningsselskaper til fremme av landbruket. ... Les mer

1829

Landbruksselskapenes historie går tilbake til de private landhusholdningsselskapene som ble stiftet i Norge fra annen halvdel av 1700-tallet med formål å fremme landbruket. Det danske landhusholdningsselskab fra 1769 arbeidet også i Norge og ble forbilde for de første norske selskapene.

Det første ble stiftet på Sunnmøre 1773, og etter hvert ble det opprettet selskaper i de fleste amtene. Det var byborgere, embetsmenn og proprietærer som stod i spissen for selskapene, som arbeidet for å premiere god drift, skaffe gode avlsdyr og nye planteslag, gi ut skrifter osv.

Fra 1809 ble Det Kongelige Selskap for Norges Vel etter hvert en sentralorganisasjon for landhusholdningsselskapene. Fra 1860-årene begynte myndighetene å bevilge penger til landbruket gjennom selskapene, som etter hvert ble offentlige forvaltningsorganer. I 1920 ble selskapene omorganisert og fikk betegnelsen landbruksselskap.

Landbruksselskap, organisasjon til fremme av landbruket, tidligere med forvaltningsansvar for offentlige tiltak innen jordbruk og hagebruk. Styret for fylkenes landbruksselskaper fungerte tidligere også som fylkeslandbruksstyre i saker som hørte under jordloven. Medlemmene ble dels oppnevnt av offentlige myndigheter, dels valgt av landbruksorganisasjonene. Landbruksselskapets kontor var sekretariat for fylkeslandbruksstyret. Oppgavene som landbruksselskapene hadde i forvaltningen av landbrukspolitikken på fylkesnivå, er nå overført til landbruksavdelingen hos fylkesmannen og til det politisk valgte fylkeslandbruksstyret.

Teksten er hentet fra Store norske leksikon, fagkonsulent Even Bratberg, "Landbruksselskap"

1839

Norges Vel arbeidet aktivt med å øke utbredelsen av poteter, og å forbedre dyrkingsmetodene for å få bedre potetavlinger. ... Les mer

1839

I Norge var det nødsårene under napoleonskrigene som for alvor satte fart i potetdyrking. Blokaden gjorde kornforsyning vanskelig, og frost og regn ødela kornavlingene. Mange erstatninger ble brukt, og poteten var antakelig den mest velsmakende.

Norges Vel var aktivt igang med å forbedre jordbruket som en del av selvforsyning og nasjonsbygging. Vi arbeidet aktivt med å øke utbredelsen av poteter, og å forbedre dyrkingsmetodene for å få bedre potetavlinger.

På 1800-tallet ble derfor poteten svært viktig. Den ga store avlinger og gjorde en stor befolkningsvekst mulig. Gjennom 1800-tallet ble store barnekull fostret opp på sild og poteter. Poteten var en C-vitaminkilde, og sammen med kålrot var den et viktig tilskudd i kostholdet og hindret skjørbuk.

Deler av artikkelen er hentet fra Norgeshistorie.no, Hilde Sandvik, "Da poteten kom til Norge".

1840

Støtter etableringen av flere landbruksskoler og forløperen til NMBU på Ås. ... Les mer

1840

I 1840-årene støtter Norges Vel etableringen av flere landbruksskoler. 

I tilegg støtter vi opprettelsen av et sentralt åkerdyrkings-seminarium som blir forløperen til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Støtter oversettelse og utgivelse av lærebøker innen landbruk.

I 1849 ble det aller første "Allmindelige Landbrugsmøde" arrangert i Christiania.

1851

Norges Vel henter fjøsrøktere fra Sveits for å lære bønder bedre dyre- og melkestell. ... Les mer

1851

Frem til slutten av 1800-tallet var fjøsstell et nedprioritert arbeidsfelt. Det var vanlig blant norske og nordiske bønder å ha flere dyr enn det vinterfôret ville holde til. Buskapen levde dermed på sultegrensa gjennom hele vinteren, og det var en kalkulert risiko for at en del dyr ville sulte i hjel før det atter ble vår og mulighet for å slippe dyrene ut på beite. Mange dyr ga mye gjødsel – som var viktig for kornbønder – og muligheter for inntekter ved salg i beitesesongen. Men de sulteforede kyrne produserte lite melk.

Norges Vel bestemte seg for å gjøre noe med denne situasjonen, og mellom 1850 og 1870 ble sveitsiske fjøsrøktere (derav yrkestittelen sveitser) og ystere rekrutterte til Norge for å lære norske bønder bedre dyrestell og melkebehandling.

  • 1850: Hentet dyktige sveitsere til Norge for å lære bøndene bedre dyrestell og melkebehandling
  • 1856: Dyrskuer ble arrangert for å stimulere til bedre husdyrhold
  • 1857: Et stambuskap av telemarksfe ble bygd opp på Mæla landbruksskole i Skien
  • 1858: Opprettet to nye samvirkemeierier i Nord-Østerdal og et i Nittedal
  • 1860: Fra 1860 ble flere meierier og ysterier startet, mange av disse fikk lån fra Norges Vel
  • 1865: Den første meierimester blir ansatt for å reise rundt å gi veiledning i melkestell 
  • 1866-1888: Norges Vel deltar aktivt i etablering og drift av meieriskoler

1852

Norges Vels første konsulent ble ansatt som "Reiseagronom" for å gi veiledning om dyrkingsmetoder og redskaper. ... Les mer

1852

Agronom C. T. Christensen fra Vollebekk i Ås ble ansatt av Norges Vels direksjon i 1852 med oppgave "at veilede Landmænd og stifte landoekonmiske Foreninger samt samle Materiale til Beskrivelser".

I 1854 engasjerte Norges Vel en svensk dame, mamsel Svenson, som vandrelærer i dobbelspinning. Husflidsopplæring ble et viktig område og i 1887 ble Den norske Husflidsforening opprettet.

I perioden 1857 til 1875 drensmestre for å bistå planlegging og gjennomføring av grøftearbeid.

1856

Pådriver til å danne Norges første samvirkemeieri i Rausjødalen. ...

1856

1860

Norges Vel starter utviklingen av bedre fiskebåter og utklekking av fisk, hummer og østersavl. ...

1860

1861

I tråd med tidens ånd tok Norges Vel i bruk medaljer for å hedre samfunnsnyttig innsats. ... Les mer

1861

Slik fikk Norges Vel sin første medalje, Ceresmedaljen, i 1861. Den ble laget både i gull, sølv og bronse, og brukt bl.a. i forbindelse med utstillinger. I 1888 kom Medaljen for lang og tro tjeneste, som fortsatt er i bruk.

En pris for å vise økt engasjement i landbruksspørsmål

I 1893 ga Norges Vel ut en medalje som skulle gjenspeile et økt engasjement i landbruksspørsmål. På forsiden sto skrevet ”Fædrelandets vel dets sønners ære” rundt en sittende kvinne i nasjonaldrakt, som rekker fram en krans med høyre hånd og holder et kornbånd i venstre.

På baksiden var det norske riksvåpen omgitt av teksten ”Det Kongelige Selskab for Norges Vel – stiftet 29de december 1809”. Baksiden måtte revideres etter unionsoppløsningen i 1905, og i 1906 var en ny medalje med det nye riksvåpenet på plass.

Medaljen ble tegnet av arkitekt Henrik Bull, modellert av billedhugger Thorbjørn Alvåker og gravert av gravør Ivar Throndsen ved Den Kongelige Mynt på Kongsberg.

1880

Norges Vel støtter frøkontroll på Haug i Biri, kontrollen blir senere flyttet til Oslo og underlagt Norges Vel. ...

1880

1884

Norges Vel bidrar til stiftelsen av en rekke foreninger for norsk matproduksjon. ... Les mer

1884

Norges Vel bidrar til stiftelsen av foreninger for norsk matproduksjon. Foreningene blir innmeldt som underavdelinger i Norges Vel.

  • Den norske biavlsforening, nå Norges Birøkterlag.
  • Foreningen for Fjærkreavlens Fremme i Norge, nå Norsk Fjørfelag.
  • Havedyrkingens venner, fra 1939 Det norske hageselskap.

1888

Medaljen for lang og tro tjenste for å hedre ansatte innen landbruk og private husholdninger. ...

1888

1889

Etablerer en bredt anlagt forsøksvirksomhet innen plantekultur. ...

1889

1890

Norges Vel tar tak i behovet for opplærings- og utdanningsmuligheter for kvinner ved å opprette husholdningsskoler. ...

1890

1891

Flere nyopprettede foreninger går inn som underavdelinger av Norges Vel. ... Les mer

1891

  • Den Norske Dyrlegeforening (fra 1926 Den Norske Veterinærforening).
  • Den Norske Meieriforening (nå Norske Melkeprodusenters Landsforbund)
  • Den Norske Husflidsforening.
  • Den Norske Forstforening

1895

Etablerer museum for landbruksredskaper på Kongsgården på Bygdøy. ...

1895

1897

Tar initiativ til offentlig prøving av landbruksteknisk utstyr. ... Les mer

1897

Norges Vel satte i gang offentlig prøving av landbruksmaskiner i 1897 og holdt på med dette i fire år. Da ble den midlertidig innstilt fordi interessen var laber, og den kom ikke i gang igjen.

Staten tok imidlertid opp saken i 1911 ved opprettelsen av maskinprøveanstalten ved Norges landbrukshøgskole (NLH).

1899

Fra 1899 hadde Norges Vel 14 røkterskoler over hele landet. ...

1899

1905

Driver forsøksvirksomhet for å utvikle seterbruk (1905) og kulturbeite (1916). ...

1905

1906

Planteavlslutvalget etableres og stamsedavl gjennom frøavl og behandling av frø er sentrale oppgaver. ...

1906

1908

Etablerer "Selskapet til emigrasjonens innskrenkning" for å redusere utvandring, senere Ny Jord. ...

1908

1908

Arbeider med jordbunnsundersøkelser og gjødslingsforsøk. Utgir beskrivelser av jordbunnen i flere distrikter. ...

1908

1910

Samvirkeutvalget nedsettes for å fremme samvirke og samvirkeorganisasjoner. ...

1910

1911

I 1911 ble det igangsatt systematiske undersøkelser av jordbrukets driftsforhold og landbruksøkonomien. ...

1911

1917

I 1917 nedsetter Norges Vel et teknisk utvalg som blant annet ser på utnyttelse av elektrisitet i landbruket ...

1917

1921

Stifter "Den norske Landbruksveka" sammen med 18 medlemsorganisasjoner. ...

1921

1926

Initierer landsutstilling for såvarer ...

1926

1928

Nedsetter Husstellutvalget som blant annet arbeider med husmorskoler og ny næringsmiddellov. ...

1928

1930

Kjøper Apelsvoll gård på Østre Toten for å drive beiteforsøk. ...

1930

1936

4H-organisasjonen etableres i Norge. ...

1936

1941

I årene 1941 til 1977 organiserer og driver Norges Vel en veiledningstjeneste i beitebruk og beitegranskinger. ...

1941

1942

Peter Øverland testamenterer alle sine eiendommer i Bærum til Norges Vel. ...

1942

1947

Kjøper Hellerud gård i Skedsmo og starter forsøk og eliteavl med frø og poteter. ...

1947

1955

Setter igang med bygdesosiologisk forskning. ...

1955

1959

Arrangerer landbrukets jubileumsutstilling på Ekebergsletta i Oslo med 850 000 besøkende. ...

1959

1960

Nedsetter Landbruksteknisk utvalg og etablerer veiledning i nabosamvirke. Starter forsøk med fórkonservering. ...

1960

1961

Aksjon med hovedvekt på driftstekniske spørsmål rundt rotvekster. ...

1961

1965

Opplysningsaksjon «Ungdom og industritiltak i bygda», fra 1970 «Økt næringsaktivitet i bygdene». ...

1965

1966

Aksjon med hovedvekt på driftstekniske spørsmål om grasproduksjon ...

1966

1967

Nedsetter aksjonsutvalg for samarbeid mellom bedrifter i håndverk, mindre industri og turistnæring. ...

1967

1968

Veiledning og hjelp til å organisere fiskeoppdrettsnæringen, samt sekretariat for Norske Fiskeoppdretteres forening. ...

1968

1968

Aksjonen "Vertskap ved veien" etableres for å heve standarden på spisesteder langs veiene ...

1968

1968

Starter "Hold Norge rent"-aksjonen for bedre hygiene og naturvern langs landeveiene. ... Les mer

1968

Fra 1969 til 1977 ble Hold Norge rent-aksjonen gjennomført i alle landets fylker.

Kjell Aukrust fikk oppdraget med å lage en figur som kunne følge kampanjen. Dermed ble den engstelige og saktmodige figuren pinsesvinet Ludvig skapt.

1971

Samarbeid med Institutt for husdyravl ved Norges Landbruksskole om Forsøksstasjon for fisk på Sunndalsøra. ...

1971

1978

Flytter hovedadministrasjonen fra Oslo til nytt administrasjonsbygg på Hellerud gård i Skedsmo. ...

1978

1978

Bygger opp og driver skolebruk for undervisning av skolebarn i skog- og jordbruk på Hellerud gård i Skedsmo. ...

1978

1978

Startet prosjekter i utviklingsland sammen med Norad og samvirkeorganisasjonene. ...

1978

1979

Arbeid for å etablere forskning og utdanning i samvirke ved høgskuler og universitet. ... Les mer

1979

Undervisningsopplegget i Samvirke, "Sammen", ble introdusert i 1984.

1980

Prosjekt "Økt utnyttelse av innlandsfisket". ...

1980

1980

Overtar ansvaret for samsedavlen av frø og åpner et frøsenter for behandling og lagring på Hellerud. ...

1980

1981

Inngår samarbeid med internasjonal kooperativallinanse, ICA om opplæring og kapasitetsbygging innen samvirke. ...

1981

1982

Deltar i en utredning om et norsk landbruksmuseum. ...

1982

1983

Arrangerer den første landbruksveka på eget utstillingsområde på Hellerudsletta i Skedsmo. ...

1983

1984

Grovforsenteret på Hellerud står ferdig. Kombinert forsknings- og servicesenter som drives i samarbeid med Norske Meierier, Norges landbrukshøgskole og NOFO AS (Norsk Hydro). ...

1984

1985

Inngår internasjonale samarbeid om samvirkeprosjekter i Gambia, Nicaragua og Zambia. ...

1985

1985

Medvirker til stiftelsen av Norsk Bioenergiforum (NOBIO) for å fremme utvikling og bruk av bioenergi. ...

1985

1987

Utredning for å ta i bruk samvirke på nye områder: "Samvirke - nye løsninger på nye områder". ...

1987

1988

Starter miljøarbeid: Etablerer forsøks- og demonstrassjonsopplegg på Hellerud og driver rådgivning i miljøvennlig jordbruk. ...

1988

1991

Pådriver for etablering av "Norske avløserlag og maskinringer". ...

1991

1992

Aktiv pådriver for å etablere Bygdeservice. ...

1992

1994

Prosjektsamarbeid i Palestina og Guatemala etter norsk-initert fredsprosess. ...

1994

1995

Etablerer merkeordninger for norske produkter og for analysert grovfór. ...

1995

1996

Organisering av bønder og fiskere i Tanzania i samarbeid med blant annet Norges Råfisklag og Cooperative College. ...

1996

1997

Initierer studieopplegget "Samarbeid i bygda" og starter prosjektet "Levande støler". ...

1997

1997

Etablerer Max Haavelar som merkeordning for rettferdig handel, nå Fairtrade Norge, sammen med flere organisasjoner. ...

1997

2000

Initierer et nasjonalt nettverk for "Gården som pedagogisk ressurs". ...

2000

2000

Åpner Exporama-senteret på Hellerudsletta utstillingsområde. ...

2000

2002

Etter krigene på Balkan bistår Norges Vel med å styrke landbruket i Kosovo og Makedonia gjennom samvirke og utdanning. ...

2002

2002

Utvikler et nytt verdikjedeprosjekt for å utvikle matrapsoljen Odelia og Norsk Matraps SA. ...

2002

2003

Organiserer verdenskongressen for samvirke, International Cooperative Alliance i Oslo. ...

2003

2004

Etablerer et større algedyrkingsprosjekt på Madagaskar finansiert av Norad. ...

2004

2006

Norges Vel åpner regionskontor i Bergen. ...

2006

2006

Etablerer Norges første andelslandbruk på Øverland gård i Bærum. ...

2006

2007

Åpner Norges Vel-kontor i Dar es Salaam i Tanzania, og bidrar til å etablere den Tanzanianske utviklingsorganisasjonen RUDI. ...

2007

2008

Utvikler "Næringsutvikling på gården" sammen med Norsk Landbruksrådgivning. ...

2008

2009

Åpner visningssenter for laks og aure i Øygarden. ...

2009

2009

200-årsjubileum med stort jubileumsarrangement på Norsk Folkemuseum på Bygdøy, der HKH Dronning Sonja var tilstede. ...

2009

2010

Starter arbeidet med å utvikle algedyrking til en ny, sterk og bærekraftig kystnæring for Norge. ...

2010

2011

Utvikler en modell for organisering av oppdrett av ferskvannsfisken tilapia på Madagaskar. ...

2011

2012

Den Norges Vel-initierte utviklingsorganisasjonen RUDI mottar en høythengende pris for sitt viktige utviklingsarbeid i Afrika. Prisen overrekkes av Kofi Annan. ... Les mer

2012

I slutten av september ble RUDI tildelt en pris for sitt virke som brobygger og kompetansebyggende organisasjon under The African Green Revolution Forum i Arusha, Tanzania. Kofi Annan, tidligere generalsekretær i FN og styreleder i Alliance for a Green Revolution in Africa (AGRA), overrakte prisen til RUDI.

2012

Etablerer samarbeid med Brynild Gruppen, Felleskjøpet og IKURU om direkte import av cashewnøt ...

2012

2013

Engasjeres som generalsekretær i Norsk Solenergiforening og står for den daglige driften av foreningen. ...

2013

2013

Et nysatsingsområde for Norges Vel er å bidra til integrering av innvandrere gjennom matkvali ...

2013

2014

Overtar eiendommen Varghiet Skoger i Sør-Trøndelag og styrker sitt engasjement for næringsutvikling i regionen. ...

2014

2015

Norges Vel blir ledende partner i Craft Reach, et næringsutviklingsprosjekt der håndverksbedrifter i Nord-Atlanterregionen omdannes til économuséer, levende visningssentre. ...

2015

2015

Verdikjedeprosjektet Norsk Matbygg / Duga med en ny sunn kornsort lanseres gjennom Coops Gullby ...

2015

2016

Utgir håndbok i etablering og drift av gårdsbaserte biogassanlegg og kartlegger hvorfor så f ...

2016

2016

Den Norske ambassaden i Mosambik inviterer Norges Vel til å utvikle et fiskeoppdrettsprosjekt på basis av det vellykkede prosjektet på Madagaskar. ...

2016

2017

Norsk taredyrkerforening stiftes på grunnlag av et nettverk av taredyrkere som ble etablert å ...

2017

Det Kongelige Selskap for Norges Vel

phone +47 64 83 20 00

e-mail norgesvel@norgesvel.no

contact Postboks 115, 2026 Skjetten

address Bråteveien 200, 2013 Skjetten

fabric Org.nr.: 965208739