DEBATT: Fremtiden kaller

La oss alle sørge for at vi ser landbruket som den viktige fremtidsnæringen den faktisk er, skriver Øyvind Ørbeck Sørheim. Foto: Mats Olsen / Norges Vel

Landbrukets andre hamskifte er i gang. Vi har en historisk sjanse til å bidra til en global matrevolusjon som setter bærekraft, teknologi, og mennesker i sentrum.

Debattinnlegg i Nationen, skrevet av Øyvind Ørbeck Sørheim, administrerende direktør i Norges Vel.

Vi står ved et kritisk veiskille for verdens matproduksjon. I årets første uke kom World Economic Forum (WEF) med en ny rapport om fremtidens arbeidsmarked. Her peker de på en spennende trend: Landbruk vil være blant de raskest voksende sektorene globalt de neste fem årene.

Dette gjelder ikke bare for utviklingsland, men også for avanserte økonomier, inkludert Norge. Denne veksten skyldes en perfekt storm av utfordringer og muligheter som krever endringer i hvordan vi tenker på, og investerer i, matproduksjon.

Ifølge WEF er det tre nøkkelfaktorer som driver veksten i landbrukssektoren. For det første ser vi en økt etterspørsel etter bærekraftige produksjonsmetoder. Klimaforandringer, tap av naturmangfold og jordforringelse tvinger oss til å revurdere tradisjonelle metoder.

For det andre skaper teknologiske gjennombrudd – som presisjonslandbruk, kunstig intelligens og regenerativ praksis – nye arbeidsplasser og muligheter.

Til slutt er befolkningsveksten i utviklingsland, kombinert med et økende behov for matsikkerhet, en sterk driver for sektorens ekspansjon.

Hva betyr dette for det norske landbruket og tilknyttede næringer?

Den teknologiske revolusjonen innen landbruk gir oss en unik mulighet til å kombinere tradisjonelle metoder med innovasjon for å oppnå mer bærekraftig produksjon. Som nasjon er vi ofte tidlig ute med å ta i bruk ny teknologi, og vi må kunne omtales som et høyteknologisk samfunn.

Norsk landbruk er også langt framme med å ta i bruk nye teknologiske løsninger. Der det kanskje skorter litt, med noen hederlige unntak, er teknologiutvikling på egen kjøl. Kombinasjonen av et aktivt landbruk i hele landet og interessen for teknologi og nye løsninger burde legge til rette for norske løsninger til et globalt marked og for mer både norske og utenlandske investeringer på disse områdene.

Gitt de globale driverne for vekst, burde alt ligge til rette for videreutviklingen av landbruket som en motor for sysselsetting og verdiskaping. Særlig i distriktene, hvor ny teknologi og nye metoder kan gi nytt liv til områder som ellers opplever fraflytting.

Presisjonslandbruk kan, for eksempel, gi oss større avkastning per hektar samtidig som vi reduserer miljøpåvirkningen. Dette er ikke bare et spørsmål om teknologi, men også om kompetanseheving og vilje til å satse på landbruk som en fremtidssektor også her hjemme.

I det offentlige ordskiftet synes jeg altfor ofte at man sitter igjen med et inntrykk av landbruket som en relativt enkel primærnæring. Det er et gammeldags bilde som jeg håper vi snart kan deponere på den historiske skraphaugen.

Globalt har vi også en plikt til å bidra. Rapporten viser at utviklingsland står overfor både utfordringer og muligheter i landbruket. Gjennom å investere i teknologi og kunnskapsoverføring kan vi støtte en overgang til bærekraftige systemer som forbedrer både matsikkerhet og levekår.

Dette er vi langt på vei i gang med, og som rapporten fra WEF gir oss innblikk i, handler dette vel så mye om å se på utviklingen av landbruket med nye øyne.

Verdikjedeutvikling, utvikling av regionale markeder og nye teknologiske løsninger henger tett sammen. Landbruk er også næringsliv, og her burde det ligge store muligheter globalt også for norske næringslivsaktører i årene fremover.

Den anslåtte veksten i landbruket representerer ikke bare en økonomisk mulighet, men en etisk forpliktelse. Vi har en historisk sjanse til å bidra til en global matrevolusjon som setter bærekraft, teknologi, og mennesker i sentrum.

På første halvdelen av 1800-tallet bidro en rekke teknologiske nyvinninger til det som ofte omtales som «det store hamskiftet» for landbruket i Norge. Det ble et tidsskille som vi enda preges av.

Nå står vi i et nytt hamskifte, men denne gangen skjer det mye raskere og i en global målestokk. Dette gir rapporten fra WEF oss en sterk påminnelse om.

La oss alle sørge for at vi ser landbruket som den viktige fremtidsnæringen den faktisk er, og ikke som en salderingspost når Norges framtidige rolle i det grønne skiftet skal skapes.