Dette vil vi snakke mer om i 2020

Publisert: 19.12.2019

Om megatrender, klima, mat og lokale løsninger i 2020.

2019 var året da store megatrender som klima, kosthold og digitalisering virkelig braket sammen og forsterket debatten på områder som mat, landbruk og havbruk. Men hva blir fokuset i 2020? Øyvind Ørbeck Sørheim tenker høyt om det kommende året.

Øyvind Ørbeck Sørheim er administrerende direktør i Norges Vel.

–For oss som er opptatt av mat i alle ledd har 2019 vært et utrolig spennende år. Alt er på en måte i spill og tankesett og strukturer som har preget Norge i mange tiår blir utfordret, sier Ørbeck Sørheim som er administrerende direktør i organisasjonen Norges Vel.

Megatrender slår seg sammen

Han peker på at flere globale megatrender, som tidligere har eksistert mer eller mindre parallelt, har slått seg sammen til det som fremstår mer som en stor bølge.

–Klima er selvfølgelig den store driveren her. Det er ikke noe tvil om at alvoret har begynt å befeste seg i bevisstheten hos veldig mange. Det at barn og unge, med Greta Thunberg i spissen, virkelig kom på banen i 2019 har vært viktig for denne bevissthetsøkningen. Samtidig ser vi at tema som klimavennlig og bærekraftig matproduksjon ser ut til å ha slått seg sammen med trender innen kosthold og diett, noe som jeg mener har bidratt til å forsterke debatten ytterligere på matområdet.

Øyvind Ørbeck Sørheim tror dette er en trend som bare vil bli enda sterkere i 2020.

–Her ser vi en sterk blanding av engasjement, interesser og forbrukermakt. Hvordan klima og matproduksjon henger sammen er en debatt som kommer til å gå videre med stort trykk, også fordi det er økende politisk fokus på dette internasjonalt. EU har nylig kommet med sin skisse til «A European Green Deal» og i løpet av våren kommer kommisjonen med sin strategi for klima og landbruk kalt «From Farm to Fork». Dette kommer til å bidra til enda mer fokus på dette i 2020, sier Ørbeck Sørheim.

Han mener dette er positivt på mange måter, men ser også store utfordringer som han håper 2020-versjonen av disse diskusjonene kan bidra til å nyansere.

Sånn sett kunne jeg ønsket meg det gamle slagordet «tenk globalt, handle lokalt» tilbake i en ny og slagkraftig form i 2020.

Lokale løsninger

–Jeg synes en del av debatten har blitt vel unyansert. Dette er en fare når store trender slår seg sammen. Et godt eksempel på dette er kombinasjonen av kosthold og klima. Av og til kan det være veldig vanskelig å skille når man snakker om kosthold som et helsefenomen, når vi faktisk snakker om ernæring og når dette er et klimaspørsmål. I forhold til oss som forbrukere har ikke de debattene som har gått nødvendigvis vært så opplysende. Et annet viktig moment i dette er dimensjonen lokalt og globalt. Diskusjonen om en global diett, eller meny, for klima tenker jeg er et feilspor. Det er viktig at vi evner å se og løse globale fellesutfordringer, men jeg har stor tro på at løsningene finnes lokalt. Sånn sett kunne jeg ønsket meg det gamle slagordet «tenk globalt, handle lokalt» tilbake i en ny og slagkraftig form i 2020.

Et stort utviklingspotensial for dette området er å gå fra småskala prøveprosjekter som har mer karakter av områdeutvikling i bykjerna, til et urbant landbruk som også tenker kommersiell produksjon som virkelig bidrar.

Det er også spennende tendenser som tyder på at blikket retter seg mot lokale løsninger og nyvinninger. Den kraftige veksten i antall REKO-ringer i Norge i 2019 er et eksempel på dette.

–Her ser vi også forbrukerperspektiv, lokale initiativ, samskaping og bærekraft som viktige element. Samtidig viser det hvor integrert vi etter hvert har blitt med den digitale teknologien vi bruker hver eneste dag. Dette vil vi helt klart se mer av i 2020. Vi følger spent med på REKO-fenomenet, og tror at dette vil spre seg til andre områder også. Et interessant område for oss i Norges Vel i 2020 blir å jobbe videre med ulike former for lokale verdikjeder, og her er kystfiske et veldig spennende område. Kystfisket, som er det mest bærekraftige fisket vi har, opplever store utfordringer blant annet innen rekruttering og levering til lokale mottak. Dette er et eksempel på et område der vi virkelig bør se på hvordan bedre lokale løsninger kan bidra til å nå globale mål.

Nye tanker om urbant landbruk

I forlengelsen av jakten på lokale løsninger også den økte interessen for bynært og urbant landbruk til å bli enda sterkere. Men også her er det forbedringspotensial.

–Stadig flere mennesker bor i byer og bynære strøk. Jeg har fortsatt stor tro på at vi skal ta hele landet i bruk og at mye fortsatt kan gjøres for å skape gode og livskraftige lokalsamfunn i hele landet. Samtidig må vi evne å ha to tanker i hodet samtidig. Et sterk, lokalt og bærekraftig landbruk både i og omkring byene blir viktig av mange årsaker. Det handler både om hva forbrukerne vil ha og den nærheten det er viktig at forbrukerne har til maten de spiser. Det er spennende og stort potensial i nye måter for matproduksjon også sentralt plassert inne i byene, og her må Norge henge med på utviklingen. Regjeringen kommer i løpet av 2020 med en strategi for det urbane landbruket. Den blir viktig.

Vår historiske kunnskap

–Og så skal vi ikke glemme at det skjer mye spennende i hele landbrukssektoren for tiden. Norsk landbruk er allerede et av de beste landbrukene i verden blant annet innen dyrehelse og forsvarlig drift. I tillegg opplever vi at landbruket tar sin del av den grønne omstillingen, blant annet gjennom klimaavtalen med regjeringen.

–En annen ting vi ikke må glemme når det nå snakkes mye om alt det "nye" som skjer, er at mange av løsningene på de utfordringene vi har faktisk kan finnes ved å hente fram gammel kunnskap igjen. Et godt eksempel på dette er de mange eldgamle ressursene som finnes i genbankene. I Norge har vi i Norges Vel vært med på å etablere Norsk Bruksgenbank SA som skal jobbe med å oppformere en del av de gamle korn- og frøsortene og få de inn i kommersiell bruk igjen. I høst etablerte vi et eget demonstrasjonsfelt på gården vår på Hellerud utenfor Oslo der vi sådde ut over 80 ulike gamle kornsorter. Til våren skal vi så ut omtrent like mange til. Det vi blant annet skal se nærmere på, er om noen av disse sortene har egenskaper som egner seg bedre for et klima i endring enn de vi bruker i Norge i dag.

Ellers peker han på matsikkerhet, fremtidens mat og matproduksjon, samt samskaping og samarbeid som viktige tema i 2020.

–Det er ikke noen tvil om at matsikkerhet blir å finne høyt på agendaen også i 2020. Dette er viktig både her hjemme og ute i den store verden. I de afrikanske landene vi jobber i er dette høyt på agendaen sammen med økt teknologikompetanse innen både landbruk og fiskeoppdrett.

Hva med såkalte «wildcards» - hendelser eller temaer som kan dukke opp helt utav det blå og endre forutsetningene helt? Ser du tegn til noe slikt?

–Nå er vel kjennetegnet på slike fenomen nettopp at de dukker opp helt uventet. Utfordringen ligger først og fremst i hvordan man møter slike nye forutsetninger. Er det en ting jeg har lært, så er det å ikke være så rask til å avvise noe som tull eller umulig. Store, raske og grunnleggende endringer som vi er vitne til nå krever at vi klarer å kombinere åpenhet, nysgjerrighet og kritisk tenkning. Det kan være en vanskelig balansegang. Men kanskje er det dette som skal til for å få til det jeg ønsker meg for 2020?

Og det er?

–En nyansert handlekraft, avslutter Øyvind Ørbeck Sørheim.

Om Norges Vel

Norges Vel er en ideell og uavhengig organisasjon som brenner for gode og livskraftige lokalsamfunn der folk kan bo, jobbe og leve. Kraften i å være en ideell medlemsorganisasjon, sammen med bred kompetanse på utviklingsarbeid, gjør oss til en unik samarbeidspartner for lokal næringsutvikling og verdiskaping.

Ideskaping, gründerskap, samarbeid og kommersialisering står sentralt i vårt arbeid. Målet er alltid å utvikle selvstendige næringsaktører som bidrar til videre vekst i sine lokalsamfunn.

All vår virksomhet skjer på et ideelt grunnlag, og alle verdier som skapes gjennom vårt arbeid kommer på denne måten ulike lokale aktører til gode.

Vi driver næringsutvikling på et ideelt grunnlag. Dette gjør vi fordi vi mener næringsutvikling og lokal verdiskaping er den beste metoden for å nå vårt mål om gode og livskraftige lokalsamfunn.