Ekebergutstillingen inspirerte landbruket i flere tiår etterpå
På Ekeberg var det elitemønstring av husdyr med bedømmelse og premiering. Her fra Oksemønstringen.
Publisert: 05.08.2019
Ekebergutstillingen i 1959 ble en stor inspirasjon for utviklingen av landbruket i Norge. Anslagsvis hver fjerde nordmann var innom utstillingen som ble arrangert av Norges Vel på anmodning fra Landbruksdepartementet.
Av Rune Aasen for Stangeavisa.no
Redigert for Norges Vel av Anne Tollerud
Den tekniske og økonomiske utviklingen i norsk landbruk fikk et stort løft etter utstillingen, og man kunne se den positive virkningen i flere tiår etterpå, ja, helt fram til våre dager. Slik vurderte Lasse Gravås utstillingen i Bondebladet for sju år siden. Gravås er pensjonert professor i landbruksteknikk.
Utstillingen i 1959 er blitt kalt dronningen blant landbruksutstillingene i Norge, og var det tredje største utstillingsarrangementet i forrige århundre. Den ble bare overgått av den forrige generalutstillingen for landbruket i 1914, og «Vi kan»-utstillingen i 1938.
JUBILEUMSUTSTILLING FOR NORGES VEL OG NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE
Forslaget om utstillingen kom i 1955, og Landbruksdepartementet ba Norges Vel om å være arrangør for det som skulle være en jubileumsutstilling for Norges Vel og Norges Landbrukshøgskole som rundet henholdsvis 150 og 100 år. I tillegg feiret Det Norske Hageselskap, Norsk Fjørfeavlslag og Norges Birøkterlag 75 år og Statens Lærerskole i husstell på Stabekk 50 år.
Se flere bilder fra Ekebergutstillingen nederst i artikkelen
Direksjonen i Norges Vel oppnevnte et utstillingsstyre med daværende leder i Bondelaget, Hallvard Eika, som formann. Norges Vels direktør Finn. T. Isaksen var utstillingens generalsekretær. Hele landbruket dro lasset sammen. Utstillingen markerte et stort skifte i landbruket, med ny landbrukspolitikk med bærekraftige bruk, strukturrasjonalisering og mekanisering.
KONG OLAV ÅPNET UTSTILLINGEN
Drøyt 850 000 besøkende var innom Ekebergsletta. På forhånd trodde man at tallet ville ligge på snaut 400 000. Arrangørene regnet med at de ville tape penger, men utstillingen var heller ikke tenkt å være en pengemaskin. Hovedhensikten var å la folk bli kjent med norsk landbruk, og gi bøndene et perspektiv på framtida. Det var parkeringsplass for 6000 biler, og folk ble oppfordret til å unngå å kjøre gjennom Oslo sentrum for å komme til Ekeberg, og helst bruke buss og trikk.
Kong Olav åpnet utstillingen 11. juni. Ifølge Aftenposten sa kongen at utstillingen ga et bilde av landbrukets sterke stilling i landet, og at Selskapet for Norges Vel hadde vært en ledende faktor i utviklingen i Norge.
25 PLUSS 10 DAGER MED LANDBRUK I OSLO
På det meste var det over 50 000 besøkende på en dag før portene stengt 5. juli. Men de åpnet igjen 2. oktober, riktignok til en noe redusert utstilling. Den 11. oktober var det slutt for godt. Det kostet sju og en halv million kroner å bygge utstillingen og verdien på utstillingen av landbruksmaskiner og redskap alene var ca. sju millioner.
Oslo kommune stilte et 400 dekar stort område på Ekeberg til rådighet for utstillingen. Halvparten var grasslette. Der begynte oppbyggingen allerede høsten 1958. De store utstillingshallene dekket 30 mål. For å begrense kjøreskadene fra lastebiler og maskiner ble det laget veier av 15 000 jernbanesviller.
GÅRDSTUN FRA HALLINGDAL
I ytterkanten av sletta ble det bygd 26 større og mindre landbruksbygninger, deriblant Nedigard som allmenningene i Stange og Romedal satte opp. Utover høsten, gjennom vinteren og fram til våren ble disse gårdsbrukene satt opp for å vise variasjonen på gardstun utover i landet.
Tømmerhusene ble tatt ned og flyttet til Ekeberg, eieren sjøl fulgte med
Oppigard var opprinnelig husene på gården Driftendalen i Hallingdal. Dette gardstunet viste en del av bygdehistorien, slik det var i dalene i Norge. Derfor ble tømmerhusene tatt ned og flyttet til Ekeberg. Eieren sjøl fulgte med. Han og kona hadde overdratt garden til sønnen, som hadde bygd nye hus på garden i Hallingdal. Faren var på Ekeberg så lenge utstillingen varte for å vise de besøkende rundt på garden der kua stod bundet til fjøsveggen med viuband. I tillegg til garden fra Hallingdal, var det flyttet ei seter fra Tynset hvor det var folk og dyr under hele utstillingen.
SMÅBRUKET MIDTIGARD
Midtigard ble bygd av Småbruk- og Bustadsbanken. Den var et middels stort bruk med bygningsmasse til en 50–75 mål stor gard. Det var en gard basert på kombinert drift med melkeproduksjon og sau. Fjøset hadde spaltegolv som skulle gjøre det enkelt med renhold. Men dette var ikke like uproblematisk i bruk.
Nedigard, som Romedal og Stange Almenning bygde opp, hadde en bebyggelse som ville være naturlig for en moderne gård på 150–200 mål og melkeproduksjon. Her var det bås til kyrne og spaltegolv til ungdyrene.
Sørgarden var tenkt som den mest fremtidsrettede med eternittak som gikk langt ned til langveggene i første etasje. Selv om bygningen vakte oppsikt, og fikk pris av Norsk Eternit Fabrikk, skulle det vise seg at formen ikke ble noen suksess. Og med tiden viste det seg at eternit heller ikke var så positivt.
HENTET DYR FRA HELE NORGE
Flere av gardsbrukene huset hester, kuer, kalver, gris, sau, geit og fjærkre. Husdyrene var ikke alene på utstilling, for i et lite skogsområde ved Sjømannsskolen var de «ville» dyrene, blant annet bjørn, elg, hjort, rådyr, grevling, rev, hare, and og fasan. De utvalgte «ville» var imidlertid mer eller mindre tamme og ble plassert i hver sine innhegninger.
Dyrene ble hentet inn fra forskjellige steder i landet, flere kom med fly
Dyrene ble hentet inn fra forskjellige steder i landet, flere kom med fly. De «ville» var en del av utstillingen for jakt og fiske som også hadde satt opp klekkingsanlegg og settefiskanlegg. Noen store ørreter var satt ut i dammen ved møllerhuset, hvor det ble demonstrert fluefiske.
Utstillingen av skogsdrift viste utviklingen av trevirke fra frø til ferdig produkt. Tømmertransport på femtitallet dreide seg mye om tømmerfløting. Halvparten av tømmeret gikk vannveien. Derfor var det bygd en modell av et vassdrag hvor man viste fløting og sortering.
VISTE DET BESTE FRA HELE LANDET
I den såkalte bygningshallen var det satt opp 16 modeller av driftsbygninger fra forskjellige deler av landet. Disse var plukket ut av landbruksselskapene i de ulike fylkene.
Gartnerier og hagebruk sørget for at de besøkende fikk oppleve et enormt blomsterhav ved siden av presentasjonen av grønnsakdyrking.
Det var satt opp flere plasthaller hvor det var landbruksfaglige utstillinger og salgsutstillinger. Messa hadde i alt 360 utstillere. Av de var det 112 forhandlere som stilte ut maskiner, redskap og verktøy. Katalogen over utstillingen var på 372 sider.
KUNSTNERE PÅ LANDBRUKSUTSTILLING
Kunstneres hus viste fram skulpturer av datidens kjente, norske kunstnere som Henrik Sørensen, Jean Heiberg og Axel Revold. Av kunsten var det også utstilt en del grafiske blad av kunstnere som Astrup og Munch.
I det hele tatt var Ekebergsletta et stort opplevelsesområde. I tillegg til det rent landbruksmessige, var det tivoli og restauranter med i alt 3000 sitteplasser. Det var ikke rart at utstillingen trakk så mye folk, og det var ikke rart at Aftenposten, Dagbladet, Hamar Stiftstidende, Hamar Arbeiderblad, NRK radio, Norsk filmavis og en rekke andre aviser utover landet viet Ekebergutstillingen stor oppmerksomhet både før og under utstillingen, og flere av disse har vært kilder for denne artikkelen.
VILLE BIDRA TIL MODERNISERING OG MEKANISERING I LANDBRUKET
Alle bidro til den optimismen som var i Norge på femtitallet da gjenoppbygging av landet etter krigen var i full gang. Mekaniseringen hadde en rivende utvikling, en utvikling ikke minst utstillingen bygget opp under. For selv om det var en del hest på Ekebergsletta i 1959, var hesten på vei ut av gårdsdriften og traktoren på vei inn. Antallet traktorer hadde økt fra 10 000 til 50 000 de siste ti årene før utstillingen. Skurtreskerne ble det også flere av, 145 i 1945 og 4500 i 1959.
Antallet traktorer hadde økt fra 10 000 til 50 000 de siste ti årene før utstillingen
Ekebergutstillingen skulle altså bidra til å akselerere den mekaniske utviklingen i landbruket som bare hundre år tidligere drev innhøsting på samme måte som i steinalderen, med ljå og sigd. For Norges Vel, som hadde bidratt til moderniseringen av norsk landbruk siden tidlig på 1800-tallet, var det naturlig å engasjere seg i denne utstillingen.
SE INNSLAG FRA LANDBRUKETS JUBILEUMSUTSTILLING I FILMAVISEN
Landbrukets jubileumsutstilling, Hovedutstillingen, Filmavisen 18. juni 1959
Landbrukets jubileumsutstilling, Høstutstillingen, Filmavisen 8. oktober 1959
Les også Bondebladets intervju med Kristian Kaus 18. juni 2019. Kaus var på Ekeberg som maskinkonsulent, men ble senere ansatt i Norges Vel som konsulent, blant annet med ansvar for Landbruksveka. Fra 1977 til 1993 var han øverste direktør i selskapet.
