Fossilfri seterdrift: Økonomiske betraktninger og batteri som nødstrøm
Erling Tingstad foran batteripakken som også fungerer som nødstrøm
I fjor sommer gikk startskuddet for fossilfri drift på setra til Hanne Østgaard Tingstad og Erling Tingstad. Med solceller og ny batteriløsning på plass skulle kyrne melkes på fornybar kraft. Men hvordan ser egentlig den økonomiske siden ut ved en slik investering? Og hvilke erfaringer har blitt høstet så langt med bruk av batteriet på gården?
Vi starter med det siste først. Mellom driftssesongene på setra skal batteriet gjøre nytte for seg også på gården. Batteriet – som kommer som en containerløsning – ble fraktet hjem til gården Tingstad i september 2020.
Fungerte som nødstrøm i vinter
Bruken av batteriet på gården er på et pilotstadium, og det jobbes med å få på plass all funksjonaliteten som det skal ha. På sikt er planen at batteriet skal bidra til å redusere effekttopper i strømforbruket, utnytte variasjoner i strømprisen, samt fungere som nødstrømløsning. Reduksjon av effekttopper og kjøp og salg av strøm er områder under arbeid, men nødstrømfunksjonen er på plass.
Gården Østgård: Erling og Hanne vurderer nå å installere solceller på gården etter de gode erfaringene de hadde på setra.
Fakta om anlegget
Anlegget er bygget inn i en container med batterier, elektronikk og styresystemer. Det er montert 72 solcellepaneler på taket.
Litiumbatterier 48kWh
DC konvertere
AC Hybrid invertere, for 1 fas og 3 fas
Styringssystemer
Fjernovervåkning/ styring ved hjelp av PC eller app på telefonen
Nødstrømsaggregat
Strømmen som produseres i solcellene blir brukt til å dekke forbruket på setra. Når solcellene produserer mer enn hva det er behov for, blir denne strømmen lagret i batteriet. Denne sommeren gikk ca. 3000 kWh inn på batteriet fra solcellene.
Oppkobling av nødstrømsaggregat (stille bensinaggregat fra Honda – EU70 IS) skjer automatisk dersom solcellene og batteriet ikke kan tilføre nok energi til behovene på setra, for eksempel ved dårlig vær over lang tid.
I løpet av første driftssesong på setra anslås det at aggregatet brukte rundt 100 liter med bensin for å hjelpe til med å lade batteriet – ref. en svært dårlig juli måned. I tidligere år når det ble brukt traktoraggregat, lå forbruket av diesel på rundt 1 200 liter hver sommer.
I vinter måtte batteriet ‘trå til’ som nødstrøm da en lokal feil på gården førte til manglende strømforsyning i fjøset.
- Vi hadde en vendebryter fra 1983 som var for dårlig og som endte opp med å ryke, og da mistet vi strømmen i fjøset, sier Erling. – Vi måtte bruke batteribanken til å ta kveldsfjøsstellet den dagen, og det gikk helt fint. Men etter ett stell er man avhengig av å få ladet opp batteriet igjen.
Erling forklarer videre at batteriet må lades med jevne mellomrom uansett, ettersom det bruker litt strøm når det står i standby-modus. Batteriet må jo være oppladet og klart til bruk ved nødsituasjoner.
Vurderer solenergi på gården
Leverandør av anlegget til Tingstad, EnergiPluss, opplyser at strømnettet var driftssikkert i vinter, men at lengre strømbrudd ikke er uvanlig i dette området i løpet av et år. Du kan lese mer om statistikk over strømbrudd hos Reguleringsmyndigheten for energi i NVE (RME).
Erling og Hanne har normalt 25 – 30 melkekyr, og nå sysler de med tanken om at kyrne skal melkes ved hjelp av solenergi ikke bare på setra, men også hjemme på gården.
- Jeg ser for meg at vi kanskje kommer til å anskaffe oss solcellepaneler her på gården, forteller Erling. – Vi har jo gode erfaringer med solenergi på setra, og det ville kunne bidra til enda bedre utnyttelse av batteribanken når den er på gården. Men vi får se!
Økonomiske betraktninger
Læringsprosjekt: Anlegget til Tingstad er altså på mange måter et læringsprosjekt hvor flere utfordrende aspekter skal testes og løses, og EnergiPluss legger derfor en del egeninnsats inn i prosjektet. Daglig leder Ole Petter Hansæl estimerer at et liknende anlegg, men uten ‘uttestingsbiten’, vil koste i området 600 000 – 700 000 kr. Dette inkluderer da rundt 70 solcellepaneler og installasjonen av disse, battericontaineren med tilhørende teknologi, og oppkoblingen av hele anlegget.
- Men selvfølgelig, alle setre har individuelle behov og forutsetninger, og en fornybarløsning må tilpasses hvert enkelt tilfelle, understreker Hansæl. - Med andre ord så må ethvert prosjekt analyseres nøye, og før man ‘lander’ på for eksempel dimensjonering av anlegget, så bør en først ha tatt noen runder på hva som er mulig å få til med tanke på å få ned forbruket - både hva gjelder antall kWh og effekttopper. Det er også slik at kostnadene vil variere avhengig av hvilket elektrisk utstyr og hva slags installasjoner som er på setra fra før.
Momenter å tenke på: For en gårdbruker kan en fornybarløsning på setra bli en stor investering, særlig sett i lys av setras begrensede ‘brukstid’ (typisk 8-10 uker). Økonomien i slike prosjekter kan derfor fort bli en bøyg. Men når man skal vurdere en slik løsning opp mot andre energiløsninger, så er det flere momenter det kan være verdt å tenke over:
Nettilknytning kan være et alternativ flere steder, men hvor mye koster det versus en fornybar off-grid løsning? Nettilknytning på litt avsidesliggende steder kan ofte ha store anleggsbidrag, og i tillegg kommer de ‘vanlige’ driftsutgiftene ved nettstrøm (nettleie, strøm og avgifter). Utvidelse av nettet medfører også naturinngrep.
Det må gjøres en riktig analyse av utgifter ved fossile løsninger som også inkluderer driftskostnader som f.eks. service og transport av diesel (i tillegg til kostnadene for selve dieselen).
Hvor tungt veier miljømessige eller omdømmemessige hensyn for deg?
Er det andre verdier, som verdien av stillhet, som er viktig for deg?
Flere plussfaktorer
På setra i Østerdalen var ikke nettilknytning et ‘reelt’ alternativ: Da Erling for noen år siden undersøkte muligheten for å få setra tilkoblet strømnettet, viste dette seg å komme med en prislapp på rundt to millioner. Og for ekteparet Tingstad er det svært verdifullt å kunne tilbringe sommeren på setra uten traktorduring i bakgrunnen og uten å måtte passe på at traktoren går riktig hele tiden.
- Jeg må jo bare si at det er svært behagelig å slippe traktoren som du ble bundet av og ikke turte å reise ifra når den gikk, understreker Erling. – Det er i det hele tatt flere plussfaktorer ved en slik løsning som vi har nå, som bedre brannsikkerhet, fravær av støy og selvfølgelig en langt bedre miljøprofil.
En batteriløsning gir bedre brannsikkerhet, fravær av støy og en langt bedre miljøprofil, enn å bruke traktoren som aggregat.
Når det gjelder økonomien i slike prosjekter, så har Erling i tillegg en overordnet betraktning om setring generelt.
- Setring er jo ikke strengt tatt nødvendig, og skulle vi lagt kun det økonomiske til grunn hadde vi jo heller vært hjemme på gården med dyra. Det vi gjør er å holde en kulturarv i hevd, og er langt ifra noe man blir rik av. Men jeg håper folk flest ser verdien av at slike tradisjoner ikke forsvinner helt, og de positive ringvirkningene som setring for eksempel har for kulturlandskapet, biologisk mangfold og turisme.
Følger prosjektet for kunnskap og erfaring
Seterdrift anses av mange som en spesielt verdifull del av norsk jordbruk som det er ønskelig å opprettholde og helst styrke. En av utfordringene som seterbrukere står overfor, er tilgang på bærekraftige og stabile løsninger for energiforsyning på setra. En løsning kan være solceller med batteriløsning, slik Hanne Østgaard Tingstad og Erling Tingstad har gjort på Ustuvollen.
Norges Vel skal følge med på hvordan anlegget fungerer over en periode på to driftssesonger på setra, og bidra til å spre kunnskap og erfaringer til relevante målgrupper.
Prosjektet støttes av Fylkesmannen i Innlandet, og informasjon fra prosjektet vil også deles av våre samarbeidspartnere Norsk seterkultur, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norges Bondelag, Klimasmart Landbruk Østfold og Norsk Landbruksrådgiving. Innovasjon Norge og Fylkesmannen i Innlandet har bidratt økonomisk til det tekniske anlegget.
Noen konklusjoner fra workshop om off-grid løsninger
Før jul i fjor organiserte Norges Vel en workshop om off-grid løsninger hvor noen utvalgte aktører fra leverandør- og forskningssiden møtte representanter fra Norsk Seterkultur og Den Norske Turistforening (DNT).
DNT har et stort fokus på hva som er mulig å få til med tanke på fossilfrie løsninger på sine hytter rundt forbi i landet.
Det ble et godt møte med interessante diskusjoner av forskjellige aspekter ved slike løsninger. Deltakerne var bl.a. enige om følgende:
God kartlegging: Det er viktig med en god kartlegging av energiforbruket. Fokus bør være på å få ned forbruket først før man investerer i energiløsninger.
Ambisjonsnivå: Fra et økonomisk ståsted bør man vurdere å ha et ambisjonsnivå som ligger noe under 100 % fossilfrie setre eller hytter. Et anlegg som kan sørge for fornybar drift ca. 90 % av tida vil kunne gi vesentlige kostnadsreduksjoner - de siste 5-10 prosentene med diesel er uforholdsmessig dyrt å skulle kvitte seg med per nå. Det fossile aggregatet blir man altså ikke helt kvitt med det første, men man kan forsøke å få til bruk av biodiesel på aggregatet. Med et slikt grep kan man altså fase ut fossilt brennstoff, om ikke selve aggregatet.
Mobile løsninger: For setre er det utfordrende at drifta ofte er begrenset til en sommersesong. Det er derfor smart med løsninger hvor en del av anlegget kan fraktes hjem til gården og være til nytte der – ref. setra i Østerdalen hvor battericontaineren skal brukes på gården mellom driftssesonger på setra.
Hyllevare: Med tanke på å holde kostnadene så overkommelige som mulig, bør det være fokus på å bruke standard teknologi/hyllevare (evt. med noen tilpasninger) – altså teknologianvendelse fremfor teknologiutvikling.
Finansieringsmodell: En mulig finansieringsmodell er at bestiller ikke må stå for investeringskostnadene, men binder seg til å kjøpe strømmen fra anlegget et visst antall år fremover.