Godt begynt er halvt fullført

Publisert: 27.09.2019

Denne uka lanserte regjeringens sin handlingsplan for bærekraftige matsystemer internasjonalt på FNs generalforsamling. Hvordan kan den få maksimal effekt?

Skal den norske handlingsplanen for matsystemer i utviklingspolitikken bidra til å snu den negative trenden, bør den bli tydelig forankret i bærekraftsmålene og bidra til en mer samstemt norsk politikk for utvikling, skriver vi sammen med Forum for utvikling og miljø, Fairtrade Norge, Caritas Norge, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Utviklingsfondet i et innlegg i Nationen i dag:

I juni lanserte regjeringen sin Handlingsplan for bærekraftige matsystemer i utviklingspolitikken. Når den nå kom på engelsk, er det fordi Norge mener at den er et eksempel til etterfølgelse. 

FLERE SULTER

Handlingsplanen kommer på et utfordrende tidspunkt. Antallet som sulter øker, og pilene peker feil vei for bærekraftsmål 2 om å utrydde sult innen 2030. Hele 20 millioner flere mennesker går sultne til sengs i dag enn for 10 år siden, og 150 millioner barn er veksthemmet på grunn av underernæring. Med god operasjonalisering og gjennomføring vil planen kunne bidra til fremgang på opptil flere bærekraftsmål. 

Matsystemer er et stort ord. I handlingsplanen heter det at: “Matsystemer knytter faktorer som klima, miljø, infrastruktur og institusjoner sammen med verdikjeden for mat. Det omfatter matproduksjon, videreforedling, distribusjon, salg og konsum, i tillegg til den sosioøkonomiske og miljømessige effekten systemet har på omgivelsene.”

BANEBRYTENDE ARBEID

Handlingsplanen er signert av sju ministre fra fem departementer og er derfor et banebrytende stykke arbeid. Med dette viser regjeringen et tydelig ønske om støtte til matsikkerhet og ernæring.  Handlingsplanen tar opp de vesentlige problemstillingene og har et tydelig fokus på ernæring. 

Planen trekker de store linjene og er lite konkret når det gjelder aktører, partnere, operasjonalisering og finansiering. Det kan ses som en svakhet, men det kan også være positivt at den dermed åpner for fleksibilitet og tilpasning hos de ulike aktørene. Godt begynt er halvt fullført. Nå begynner arbeidet med å gi planen konkret innhold. Spørsmålet blir da hva som skal til for at handlingsplanen skal føre til ny politikk som er samstemt og bærekraftig, og ikke bli en samling tiltak som ville ha blitt gjennomført uansett. Kostnadseffektivitet, transparens og resultatorientering bør være førende for valg av kanal og tiltak.  

FORANKRES I BÆREKRAFTSMÅLENE

Når planen skal implementeres blir det viktig å tydeliggjøre koblingen til de enkelte bærekraftsmålene og relevante delmål. Dette kan for eksempel gjøres gjennom statsbudsjettet. En tydelig forankring i bærekraftsmålenes mål og delmål vil gi et bedre utgangspunkt for arbeidet med å rapportere på resultater oppnådd. 

Norske eksportinteresser vil ikke nødvendigvis gå sømløst sammen med behovet for markedstilgang for fattige land.

Planen er åpen når det gjelder både nivå og fordeling av midler mellom multilaterale organisasjoner. Aktører på de ulike nivåene er viktige, men gitt Ulsteins vektlegging av sivilsamfunnets rolle i gjennomføring av planen, bør planen følges med midler til å realisere forventningene. Det heter at planen skal finansieres og gjennomføres innenfor det etablerte bistandsbudsjettet på én prosent av BNI. Dette kan oppfattes som svakt, tatt i betraktning at galopperende klimaendringer raskt øker behovet for akutt støtte til klimatilpasning i en lang rekke utviklings- og tropiske land. Katastrofeforebygging og nødhjelp blir stadig mer krevende oppgaver. 

JORDBRUK MÅ STÅ SENTRALT

Det er positivt at planen belyser de store sammenhengene. Samtidig er det viktig at man ikke mister de klassiske byggesteinene av syne. Det vil si at den klassiske jordbruksbistanden ikke må drukne i en rekke andre tiltak rettet mot storskala næringsdrift og monokulturer rettet mot eksport. Primærnæringene jordbruk og fiske har vært grunnsteiner i bygging av samfunn verden over. Gjort riktig er disse næringene hovedverktøy for fattigdomsbekjempelse, bærekraft og rettferdighet.

En viktig oppgave er å sikre et fortsatt høyt sysselsettingsnivå innenfor jordbruket, særlig for ungdom. Rundt 54 prosent av Afrikas arbeidende befolkning er avhengig av landbruk som livsgrunnlag, inntekt og arbeid. Omkring 1,5 mrd. mennesker har småskalajordbruk som levebrød.

Det er et paradoks at selvbergingsjordbruk ofte blir vurdert som uproduktivt arbeid, til tross for at nærmere 80 prosent av jordbruket sør for Sahara kan betegnes som selvbergingsjordbruk. En stor del av jobbskapingen kan skje gjennom en oppskalering selvbergingslandbruket ved at flere småbønder får tilgang til gunstige lån, forsikringsordninger og opplæring. 

SAMSTEMTHET

Det er en stor styrke at planen er tverrdepartemental og omfatter politikkområdene landbruk, fiskeri, handel, næringspolitikk, miljø og klima, utdanning, helse og ernæring. En vesentlig utfordring blir å sikre at planen bidrar til en samstemt politikk, slik Norge har forpliktet seg til. Det betyr at norske utenrikspolitiske interesser ikke skal gå på bekostning av fattige lands interesser. Vi ønsker en analyse av dilemmaene som kan oppstå når planen skal iverksettes. For eksempel vil norske eksportinteresser ikke nødvendigvis gå sømløst sammen med behovet for markedstilgang for fattige land. 

Det er mye som gjenstår, men viktige byggesteiner i arbeidet er nå lagt. Oppfølgingen blir avgjørende for resultatet.

Signert av:

Kathrine Sund-Henriksen, daglig leder i Forum for utvikling og miljø

Jan Thomas Odegard, leder for Utviklingsfondet

Martha Rubiano Skretteberg, generalsekretær i Caritas

Reinaart Pretorius, utviklingssjef internasjonalt, Norges Vel

Annabelle Lefébure-Henriksen, daglig leder i Fairtrade Norge

Kjersti Hoff, leder for Norsk Bonde- og Småbrukarlag