Klimarobust landbruk og organisering av bønder er viktigere enn noen gang

Vi ser en økende interesse for samvirkeorganisering, både fra bøndene selv og partnere som vi jobber med. Her fra vårt risprosjekt i Tanzania.

Både klimaendringene og krigen i Ukraina har virket sterkt inn på menneskene og prosjektene vi jobber med internasjonalt. Prisene har økt og tilgangen til innsatsfaktorer har minket. Dette viser at arbeidet vårt med klimarobust landbruk og organisering av bønder er viktigere enn noen gang, sier Anita Sæbø som ble utenlandssjef i Norges Vel i året som gikk.

Dette intervjuet med Anita Sæbø, er et tilbakeblikk på Norges Vels arbeid internasjonalt i året som gikk.
Du kan også lese mer om dette i årsrapporten vår.

Anita Sæbø tiltrådte stillingen som utviklingssjef for Norges Vels internasjonale arbeid i året som gikk.

Etter to år med pandemi og reiserestriksjoner så det ut til at 2022 endelig skulle bli et normalår for internasjonal avdeling. Men etterdønningene av pandemien, krigen i Ukraina, energi- og klimakrise gjorde at vi ikke fikk det normalåret vi hadde håpet på. En svak norsk krone kombinert med høyere priser gav avdelingen, og ikke minst partnerne våre ute, nye utfordringer.

- Utover året merkes det ekstremt godt for både oss og partnerne våre at prisene øker. Alle innsatsfaktorer fikk en helt annen kostnad enn det vi hadde budsjettert for. I Mosambik var vi i gang med å bygge en fabrikk der stålet til konstruksjonen kostet dobbel så mye som vi hadde budsjettert for. At ting ble dyrere var det ikke bare Norges Vel som erkjente og vi fikk i løpet av året kompensasjonspenger fra Norad for å kunne drive prosjektene mest mulig som planlagt, sier Anita.

Tilleggsmidler for å øke matproduksjonen

Økte priser gikk ikke bare ut over prosjektene til internasjonal avdeling, bøndene i prosjektene merket også konsekvensene. Økte drivstoff- og gjødselkostander gjorde at det ble dyrere for småskalabøndene å produsere mat.

-Tanzania er avhengig av å importere gjødsel fra Russland og Ukraina. Som et resultat av krigen i Ukraina opplevde de flere steder at prisen på gjødsel ble tredoblet. Dette har mye å si for en småskalaprodusent som en avhengig av en god avling for både å kunne brødfø familien og ha en inntektskilde. Dette førte til at mange bønder ikke lenger hadde råd til å investere i neste års matproduksjon og dermed forplanter utfordringene seg til nye innhøstinger. Dårligere avlinger som gir lite mat og liten inntekt, i kombinasjon med økte priser, gjør at matsikkerheten er truet.

Med en allerede økende matusikkerhet i verden og at det ble dyrere for småskalabøndene å produsere, fikk Norges Vel tilleggsmidler av Norad for å bidra til å øke matproduksjonen.

-Med en ny regjering så vi tidlig at det kom til å bli økt fokus på matsikkerhet i norsk utviklingspolitikk. Med en stadig mer usikker verdenssituasjon som påvirker det globale matsystemet og dermed matsikkerheten, bekrefter det bare at arbeidet vi gjør er mer aktuelt enn noensinne.

Ny strategi for matsikkerhet i utviklingspolitikken

I november var det fullt hus hos Norges Vel på Hellerud gård, da utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim lanserte Norges nye strategi for matsikkerhet i utviklingspolitikken. Norges Vel var tidlig invitert til å bidra i arbeidet med den nye strategien i samarbeid med sivilsamfunn, privat næringsliv og forskning.

I november lanserte utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim Norges nye strategi for matsikkerhet i utviklingspolitikken på Norges Vels gård på Hellerud. Foto: Syver Zachariassen.

-Det var en god prosess i arbeidet med den nye strategien, og resultatet er en god strategi som er helt i tråd med det vi jobber med. Strategiens fokus på småskalaprodusenter, lokale verdikjeder, klimatilpasning og organisering av bønder er veldig aktuelt og akkurat det vi løftet frem i arbeidet med strategien.

Norges Vel har arbeidet med samvirkeorganisering i landbruket i mer enn 170 år i Norge og 40 år internasjonalt. Vår erfaring med organisering av bønder var hovedgrunnen til at utviklingsministeren valgte nettopp Hellerud gård som sted for å lansere strategien.

- Det er mange grunner til å støtte strategiens fokus på organisering av småskalaprodusenter, blant annet i samvirker. Ikke minst i det vi vet blir en tid hvor klimaendringene treffer raskere og mer brutalt enn tidligere, og hvor det å stå sammen i større enheter kan være det nærmeste mange småskalaprodusenter kommer en forsikring, sier Anita.

Økende interesse for samvirke og organisering av bønder

-Vi ser en økende interesse for samvirkeorganisering, både fra bøndene selv og partnere som vi jobber med. Samvirke som eierform slik vi har i Norge passer ikke inn i alle land, men hovedpoenget er at bøndene organiserer seg, og at selskapene er eid av bøndene selv. Organisering av bønder er essensielt i tiden vi er i nå med økte priser, klimaendringer og større usikkerhet i verdensbildet.

Mange bønder på Madagaskar har begynt med fiskeoppdrett. Samarbeid og organisering er en stor del av suksessfaktoren.

I året som gikk styrket Norges Vel sin samvirkekompetanse og -kapasitet. Vår nye samvirkekspert, Julie Nåvik Hval blir en viktig bidragsyter for å møte den store etterspørselen og aktualiteten til samvirke og bondeeide selskaper.

-Bøndene ønsker å være organisert fordi de ser at det lønner seg å stå sammen og de kjenner at det er utfordrende å stå alene i møte med oppkjøpere. De fleste bønder ser at matproduksjonen nå innebærer større risiko enn tidligere, og med klimaendringer og økte priser har kriser blitt den nye normalen. Bøndene ser derfor at det er ekstra viktig å stå sammen med andre bønder for å styrke sin posisjon.

Klimaendringer er reelle i prosjektene våre

Det er ingen hemmelighet at utviklingsland er de som står for minst av klimagassutslippene, men likevel er de som er mest påvirket og taper mest på grunn av klimaendringene.

-Jeg opplever at mennesker i Norge snakker om klimaendringer som noe abstrakt som kommer til å skje i fremtiden. Klimaendringer og deres konsekvenser er dessverre høyst aktuelt og ekstremt til stede i prosjektene våre allerede i dag. De oppleves på nært hold og skjer utrolig fort, og det må tas hensyn til ting på en helt annen måte enn tidlige.

Klimaendringene oppleves ulikt i hvert prosjektland og de varierer mellom regioner i de ulike landene. I Tanzania har værmønsteret endret seg fra å ha forutsigbar regntid, til at noen områder opplever både tørke og flom i samme område i løpet av to måneder. Dette gjør at avlingene er mer utsatt for skadedyr, og flere bønder har hatt store utbrudd av skadedyr som ødelegger avlingene.

Store avlinger og mange cashewtrær ble ødelagt av syklonen Gombe i Mosambik.

På Madagaskar og i Mosambik opplevde de i løpet av 2022 klimaendringer i form av syklon og flom. I begynnelsen av 2022 herjet syklonen Gombe i store deler av Mosambik. Syklonen førte til betydelige ødeleggelser av avlinger, og i Nampula ble mange cashewtrær ødelagt. Fra vår nyåpnede planteskole kunne vi heldigvis erstatte disse med stiklinger, men det vil ta fire til fem år før man kan høste cashewnøtter fra disse.

På Madagaskar hadde de i løpet av året flere sykloner og påfølgende flom. Dette gjorde det vanskelig for TDE å nå tilapia-oppdretterne i prosjektet, noe som gjør at høsting av fisken blir forsinket, og man fikk ekstrakostnader til fôr.

Gode resultater til tross for utfordringer

Gode og etablerte partnerskap har gjort at prosjektene har levert gode resultater og i henhold til planen, på tross av et krevende år med klimaendringer og økte priser. De gode resultatene viser også at våre fokusområder er høyst aktuelle, som for eksempel med at vi har fokus på et klimarobust landbruk hvor man klarer å tilpasse seg et endret klima.

-Vi ser også at småskalaprodusentene som er organisert i fellesskap står bedre rustet til å overkomme de nye utfordringene som treffer dem. Ikke minst ser vi viktigheten av å ha kunnskap om metoder for å dyrke mat under endrede klimaforhold, og innsatsfaktorer som klimarobuste såfrø. Vi ser også at høyere priser på blant annet gjødsel, gjør at man tenker nytt om restråstoffer og hvordan disse kan utvikles og erstatte dyre importerte produkter.

Organisering av bønder og samvirke, matsikkerhet, klimarobust landbruk og lokale verdikjeder blir ikke mindre aktuelt i fremtiden, og dette er fokusområder som vi gleder oss til å jobbe enda mer med inn i 2023, i et nytt spennende prosjektår.