Klimavennlig oppvarming i Serbia
Den serbiske gruvebyen Majdanpek ligger i et skogrikt område sør-øst for Beograd.
I gruvebyen Majdanpek er oppvarming med importert tungolje erstattet av kortreist fornybar energi fra lokalprodusert treflis. Kommunen og innbyggerne får nå jevn og god oppvarming hele døgnet mens de sparer både penger og miljø. Norges Vel var med å etablere det som skulle bli starten på dette viktige skiftet allerede i 2012.
- For nøyaktig ti år siden inngikk Norges Vel og den serbiske organisasjonen Resurs Centar en samarbeidsavtale. Sammen skulle vi etablere en serbisk versjon av Norsk Bioenergiforening, NOBIO. Vi skulle også styrke og inspirere skogeiere og bønder til bedre utnyttelse av fornybare energiressurser fra skogen, samt jobbe frem en verdikjede for treflisproduksjon i Majdanpek, sier Jorunn Tønnesen, prosjektleder i Norges Vel.
Ambassaden finansierte prosjektet
Majdanpek kommune ligger i et skogrikt område i Serbia, ved Donaus elvebredd, litt sør-øst for Beograd og med godt utsyn over til Romania. Som i så mange andre byer i Serbia, var offentlige bygg og leilighetsblokker tilkoblet sentralfyringsanlegg som brukte tungolje som energikilde. Dette var både kostbart og lite miljøvennlig.
- Landet hadde fra før lite kunnskap om å bruke treflis til oppvarming. I dette prosjektet, som ble finansiert av den norske ambassaden i Serbia, bygget vi på våre egne erfaringer fra flisfyring og verdikjeden for flis i Norge. Vi ville bidra til å etablere interesse blant lokale skogeiere, lokale og nasjonale aktører innen skogforvaltning, og ikke minst hos lokale politikere i Majdanpek, sier Jorunn.
Mange frø ble sådd og nettverk etablert
Sammen med Norges Vel-kollegene Johan Ellingsen og Tore Filbakk ble det gjennomført seminarer, foredrag og besøk i Majdanpek og områdene rundt. Mye kunnskap ble delt og mange frø ble sådd gjennom dette prosjektet, der etablering av bioenergiforeningen SERBIO var noe av det første som kom på plass https://www.serbio.rs/en.
Ved prosjektets avslutning i 2013 var det etablert gode nettverk for skogeiere og bønder som var interesserte i å bli leverandører av tre og flis, og NGOer som arbeidet med fornybar energi. Nyetablerte SERBIO fungerte som interesseorganisasjon for aktører innen skognæringen, leverandørindustrien og andre.
Fortsatte å arbeide med kommunen
Boris Ilijevsk fortsatte arbeidet med kommunen for å få til en overgang fra tungolje til fornybar energi. Her foran det nye sentralvarmeanlegget.
Boris Ilijevski var på den tiden, daglig leder for Resurs Centar, og selv fra Majdanpek. Etter prosjektperioden var avsluttet fortsatte han arbeidet med kommunen for å få til en overgang fra tungolje til fornybar energi. En slik overgang ville gi en stor klima- og miljøgevinst. Å erstatte importert tungolje med kortreist fornybar energi fra lokalprodusert treflis ville også innebære store økonomiske innsparinger for kommunen.
- Med midler fra den serbiske staten i størrelsesorden 3,5 millioner euro, kunne ordføreren i Majdanpek i desember 2021 stolt åpne det nye sentralvarmeanlegget basert på lokalprodusert treflis. Anlegget når ut til 85 prosent av innbyggerne i kommunen, og de som bor i boligblokker tilknyttet sentralvarmeanlegget får nå jevn og god oppvarming - også om natten - syv dager i uken. Det kommer godt med her i området hvor temperaturen på vinteren enkelte dager er ned mot 10 minusgrader, sier Boris.
Flere kommuner vil over på fornybar energi
Arbeidet med overgang fra fossil til fornybar energi i Serbia har mottatt midler fra den tyske statlig utviklings- og samarbeidsorganisasjonen GIZ og den tyske utviklingsbanken KfW. EU-midler er også stilt til disposisjon for denne svært ønskede utviklingen, og nå vil fem nye kommuner gjøre tilsvarende endringer i 2022.
Resurs Centar og Majdanpek kommune stopper imidlertid ikke med å kun produsere varme. Det neste er nå å se på mulighetene for også å produsere elektrisitet fra fornybare kilder.
- Vi i Norges Vel har lang erfaring med å være en igangsetter, vi vet at det er utfordrende og at det kan ta tid. Det er derfor med stor glede vi ser at arbeidet som startet i 2012 med relativt små midler fra den norske ambassaden i Beograd, solid forvaltet og anvendt av Boris og hans kolleger i Resurs Centar, har båret gode frukter 10 år senere, avslutter Jorunn.
