Matproduksjon og næringsutvikling på norske ressurser

Det var gledelig at Nasjonalt senter for fjellandbruket endelig oppnådde finansiering over statsbudsjettet, sier Kari Clausen leder Norges Vels utviklingsarbeid i Norge.

I året som gikk har krigen i Ukraina økt oppmerksomheten om matsikkerhet og selvforsyning. Nå står vi overfor flere store utfordringer som treffer oss samtidig. Vi treffes av klimaendringer og miljøpåvirkninger, tap av biologisk mangfold og forringet kvalitet på både matjord og hav. Det er et politisk mål å øke norsk selvforsyning fra dagens 40 prosent.

Dette intervjuet med Kari Clausen, er et tilbakeblikk på Norges Vels arbeid i Norge i året som gikk.
Du kan også lese mer om dette i årsrapporten vår.

I Norge får vi antagelig varmere somre og dermed mulighet for lengre vekstsesong, Men vi ser også tendenser til mer ekstremvær som kraftig regn og langvarig tørke, noe som byr på store utfordringer. Arbeidet vårt med plantemangfold handler om å ta frem eldre sorter som har andre egenskaper og kan tåle disse klimaendringene bedre enn sortene vi har i dag. Vi utforsker også jordforbedringsmetoder som kan bidra til at det vi har av dyrkbar mark bedre kan tåle tørke og flom i fremtiden.

Her høster vi økologisk mirakelhvete. Hellerud gård i Lillestrøm kommune er arena for flere av våre prosjekter innenfor landbruk og matproduksjon.

- Det blir veldig spennende å fortsette arbeidet med Hellerud gård som arena for våre prosjekter innenfor landbruk og matproduksjon. Hellerud gård ligger sentralt i Lillestrøm kommune nær Oslo, og da nærmer vi oss urbant landbruk. Dette er et område som blant annet innebærer å ta i bruk ny teknologi for matdyrking. Vi har fått et nytt prosjekt for å legge til rette for teknologibasert urbant landbruk, som for eksempel vertikal matproduksjon, samt bidra til å øke kompetansen hos næringsaktørene på dette feltet, sier Kari Clausen som leder Norges Vels utviklingsarbeid i Norge.

Plantemangfold med knoppskyting

- Å sikre plantemangfold på norske ressurser er en forsikring om mat i fremtiden og en viktig del av arbeidet med fremtidens matproduksjon. Innen dette området har vi fått mange knoppskytinger i 2022, både innen jordhelse og nye vekster i tillegg til de vi har i dag, sier Kari.

Vi ønsker å bidra til målet om å øke norsk matproduksjon og dermed minske importen av grønnsaker. Kanskje kan eldre norske potetsorter også bli en del av Norsk bruksgenbank gjennom oppformering av eldre sorter? Norges Vel har også fått et prosjekt med bokhvete, noe som nesten utelukkende importeres til i Norge i dag.

Kari forteller at arbeidet med bygg til norsk malt for ølproduksjon fortsetter, med to nye prosjekter i denne verdikjeden. Her skal det skapes et større mangfold av gamle byggsorter og vi skal finne de beste sortene til maltingsprosessen.

- Vi fortsetter arbeidet med nye vekster, for oss vil det si at vi tar i bruk eldre, norske sorter som nå ligger bevart i den nordiske genbanken og vurderer om de kan ha et markedspotensial. Dette kan også være sorter som med klimaendringene kan dyrkes høyere til fjells og lar oss ta i bruk større arealer i Norge til matproduksjon til mennesker.

Et nasjonalt senter for fjellandbruket

- I året som gikk har vi arbeidet mye med etableringen av et nasjonalt senter for fjellandbruket, og det var gledelig at senteret endelig oppnådde finansiering over statsbudsjettet. Det viser at også politikerne våre anser at fjellandbruket er en viktig del av norsk matproduksjon, sier Kari.

Hele 20 prosent av Norges aktive gårdsbruk ligger i fjellkommuner. Fjellregionen strekker seg over mer enn 70 kommuner og 4 fylker og utviklingen i fjellandbruket framstår som fragmentert og lite enhetlig. Senteret som Norges Vel er med på å stifte er derfor svært viktig både for å samle og styrke fjellandbruket, og dermed bidra til å sikre fortsatt landbruk, sysselsetting og bosetting i fjellregionen.

I tre år har Norges Vel fulgt og delt Erling Tingstad og Hanne Østgaard Tingstad sine erfaringer med lokal fornybarproduksjon og energilagring på setra deres i Østerdalen.

- Etableringsprosessen går videre i året som kommer og vi ser for oss en fremtidig rolle der vi kan bidra med å utvikle kunnskap til beste for fjellandbruket. Et eksempel på slik kunnskapsutvikling er et prosjekt vi er i ferd med å avslutte knyttet til fossilfri seterdrift med solceller og batteri på Ustuvollen seter i Østerdalen.

REDIGERT: I mai 2023 ble Nasjonalt senter for fjellandbruket offisielt etablert med hovedsete på Løken gard i Valdres.

Stor interesse for fornybar energi

Selv i vannkraftnasjonen Norge er fornybar energi viktig for fremtidens matproduksjon. Økende energipriser og klima-oppmerksomhet gjør at flere gårdbrukere får øynene opp for fornybar energi.

- Vi opplever en voldsom interesse for kursene og informasjonskveldene våre i fornybar energi som vi har gjennomført mange steder i landet. Til sammen har mer enn 400 bønder deltatt på kurs om solenergi og bioenergi i landbruket det seneste året, sier Kari.

Norges Vel har også fått videreført pilotprosjektet for batteriteknologi i kombinasjon med solenergi, og vil fremover også gjennomføre et prosjekt som skal samle erfaringer om solcelleparker i andre land. Denne kunnskapen vil vi tilgjengeliggjøre for bruk i Norge.

Sirkulære verdikjeder og restråstoffer

- I arbeidet med fremtidens matproduksjon er vi spesielt opptatt av å utnytte restråstoffer som i dag blir til dyrefôr eller avfall. Sammen med Slow food Bergen ser vi nå på hvordan vi kan unngå at pir går til dyrefôr, men heller utvikle retter som forbrukeren vil betale for, sier Kari.

Pir er en liten makrell som i dag går rett i kverna og blir til dyrefôr. Mange sier den smaker bedre enn den større makrellen, så hvordan får vi den tilbake på tallerkenen?

Det er mange matvarer der restråstoffer kan videreforedles til nye, næringsrike produkter. Skjell kan males opp og brukes til dyrefôr, myse fra osteproduksjon kan brukes til øl og andre produkter, og hva med de næringsrike presskakene fra gulrotjuiceproduksjon?

- Det er mange områder hvor vi kan se på sirkulære løsninger. Innenfor landbruket arbeider vi også med sirkulærprosjekter som biorest til gjødsel og biokull til jordforbedring, sier Kari.

Klyngesamarbeid for tarenæringen

Klynger er en effektiv metode for å skape drivkraft for næringsutvikling, også for landets nye tarenæring. Gjennom Norwegian Seaweed Association (NSA) har vi samlet 70 partnere i klyngesamarbeidet Seaweed Cluster. Arbeidet er nå sikret med støtte fra Innovasjon Norge Nordland.

Norges Vel har tatt initiativ til og har i mange år arbeidet med å etablere dyrking av tare som en ny norsk kystnæring. I tillegg til å arbeide med den daglige driften, har Norges Vel nå også gått inn som aksjonær i NSA og får dermed en enda sterkere tilknytning til dette viktige nettverket.

Etablerertjenester og kurs

- Etablerertjenesten er et viktig område for oss i arbeidet med å bidra til næringsutvikling. I 2022 fikk vi fornyet tillit til å drive etablerertjenestene på Øvre Romerike og i Follo. I tillegg fikk vi avtale om å drifte etablerertjenesten på Nedre Romerike. Vi er dermed sikret høy aktivitet innen kurs og rådgiving for gründere og andre som driver næringsvirksomhet også i årene som kommer. Etablerertjenesten har også driftet tiltak for å støtte det lokale næringslivet etter koronapandemien, både seminarer, kurs og andre tiltak.

I året som gikk hadde Norges Vel et kurs for innvandrere, slik vi også tidligere har hatt. Men denne gangen var det rettet mot landbruket som et utradisjonelt yrker for innvandrerkvinner. I 2023 blir det gjennomført nye tilsvarende kurs. En utfordring vi må løse er å knytte deltakerne nærmere en praksis eller utdanning innen landbruket.

Regenerativ turisme

Hvorfor arbeider Norges Vel med turisme kan du spørre, men mat er sterkt knyttet til opplevelser og ikke minst til å bevare og utvikle vår kulturarv.

- I året som gikk har vi arbeidet mye med turisme som ikke bare er bærekraftig, men som fornyer og forbedrer grunnlaget det baseres på. Det kan være opplevelsesturisme som å kombinere mat og opplevelser i naturen. Mange gårdbrukere og matprodusenter kan skape ny næring på denne måten, sier Kari.

Craft Go, et nordisk interreg-prosjekt med Danmark og Sverige ble avsluttet i 2022 med spennende resultater blant deltakerne. Blant annet skal nå deler av Agder inn som et geografisk Håndlaget-område innen håndverk og lokal mat og drikke. Håndlaget-bedriftene bidrar til næringsutvikling, arbeidsplasser og reiseliv gjennom bevaring og videreføring av norsk kulturarv.