Miljøsmeden som vil smi gode lokalsamfunn

Ellen Trulsdatter Astrup brenner for at vi skal kaste mindre og at vi skal gjenbruke mer. Derfor etablerte hun rådgivings- og utviklingstjenesten Miljøsmidjo på Voss. Nylig ble hun også gründermedlem i Norges Vel.

GRÜNDERMEDLEM
Vi er stolte av å presentere Ellen Trulsdatter Astrup og Miljøsmidjo som gründermedlem. Sjekk ut hvordan du eller din organisasjon kan bli gründermedlem i Norges Vel.

Østlendingen Ellen forvillet seg over til Vestlandet for mange år siden, og bor nå på Voss. Da hun skulle navngi firmaet sitt, syntes hun det lokale smidjo var et godt uttrykk med gode assosiasjoner.

- Navnet Miljøsmidjo, den ideen kommer av at smia på gården i gamle dager var et sted for gjenbruk. I smia kunne man reparere og gjenbruke ting til noe annet, gjerne smi nye, innovative ting – dermed er også utviklingsaspektet med i miljøsmidjo-begrepet.

Som samfunnsgeograf er Ellen opptatt av både steder og mennesker og hvordan beslutninger og prosesser påvirker disse stedene og folks liv. Det handler om å kartlegge og utvikle modeller og teorier for å forstå virkeligheten. Denne bakgrunnen, sammen med sin kunnskap om avfall, mat og lokalsamfunn har inspirert Ellen til å gå videre fra å jobbe med sirkulære verdikjeder og matsystemer i teorien til å gjennomføre det til i praksis.

Avfallsmengden har økt drastisk

Ifølge Avfall Norge ligger vi i verdenstoppen med et årlig materialforbruk på 44,3 tonn. Bare 2,4 prosent av disse materialene går tilbake i ny produksjon, det vil si i et sirkulært system med gjenbruk og gjenvinning. Med lang fartstid i avfallsbransjen har Ellen sett den galopperende utviklingen i Norsk avfallsmengde.

- Vi ser jo hvordan det henger sammen med det enorme forbruket vårt. Bare på de 20 årene siden jeg startet i bransjen har avfallsmengdene økt enormt. Hvorfor er det sånn, og er det mulig å få til noe bedre? Da kommer dette med sirkulærøkonomi inn.

Sirkulær økonomi, de ti R-ane. (Kilde: PBL, Planbureau voor de Leefomgeving).

Det er veldig lett å snakke om sirkulærøkonomi i teorien, men hvordan gjøre det i praksis? Og dette er noe jeg har lyst til å finne ut av og få til gjennom å jobbe med nettopp sirkulære prosjekter, sier Ellen.

Alt vi gjør påvirker hverandre: Hvordan vi produserer, designer, og forbruker produkter, tjenester og mat, og ikke minst hva vi kaster – eller tar vare på – av verdier. På nettsiden til Ellen, miljøsmidjo.no, finner vi denne figuren med ti momenter som må hensyntas for å oppnå en sirkulær økonomi.

- Skal vi oppnå FN sine bærekraftsmål må vi se at alle delene i verdisirklene påvirker hverandre gjensidig, sier hun.

Vil over fra teori til praksis

Miljøsmidjo er tufta på forretningsidéen om mindre sløsing og full utnytting av råstoff og menneskelige ressurser. Ellen ønsker å hjelpe både private og offentlige i å lykkes med å ta teorien om sirkulærøkonomi ut i praksis.

MILJØSMIDJO
Miljøsmidjo hjelper deg å bli sirkulær. Miljøsmidjo har kunnskap om avfall, gjenvinning, norsk og europeisk avfallspolitikk og samfunnsplanlegging. Virksomheten tilbyr rådgiving, prosjektledelse, kurs, undervisning, nettverk, kommunikasjonsarbeid og inspirasjon.
Ellen Trulsdatter Astrup er driver av Miljøsmidjo. Hun er også godkjent Miljøfyrtårnkonsulent og Miljøfyrtårnsertifisør.

- Det viser seg at det er ganske vanskelig å få til av flere årsaker. Det blir jo sagt at det offentlige, private og forskning skal jobbe sammen, og at samskaping er nøkkelen til å få til ting. Men jeg møter ofte vanntette skott, siloer og stengte fagmiljøer. Private aktører kan ikke søke på de samme midlene som de offentlige, og offentlige innkjøpsregler gjør det vanskelig å inngå avtaler om innkjøp av lokal mat, for eksempel.

stedet, lokalsamfunnet og regionen, det ligger mitt hjerte veldig nært

- Derfor ble jeg veldig interessert i Norges vel, fordi dere har lang erfaring med samarbeid og samskaping. Og jeg tenkte at her er det mulig å få litt vind i seilene, å lære litt og å ha noen å gå sammen med, nettopp i denne samskapingsfasen. For det er veldig tungt å få til alene. Og det er jo akkurat det jeg brenner for, det å jobbe med andre, koble interesser og personer. Ja å skape noe nytt igjennom å jobbe med folk som vil det samme og har lyst til å få til noe levedyktig.

Maten vår og bærekraftsmålene

Ellen har arbeidet med verdikjeder for både plast, byggevarer og mat. Og det hun brenner aller mest for nå er mat og matsystemer. Matverdikjeden står for så mye som en tredjedel av verdens totale utslipp av drivhusgasser, det handler om alt fra produksjon og arealbruk, som står for over 70 prosent av utslippene, til andre aktiviteter i verdikjeden som frysing, kjøling, emballering, transport, salg, forbruk, energiproduksjon og avfallshåndtering. Vi nordmenn kaster ifølge Matsentralen mer enn 450 000 tonn spiselig mat hvert år, somtilsvarer ca. 84,7 kg per innbygger.

Slik jeg ser det handler det om å jobbe med naturen og ikke mot

- Det er jo flaut at vi er så rike at vi kan kaste så mye mat, mens folk som bor i andre deler av verden ikke har nok. Vi må jo alle ha mat for å kunne overleve, og derfor synes jeg dette er så viktig. Jeg er opptatt av å redusere matsvinn og å utnytte ressursene. Når maten først er dyrket og dyr er slakta, kan vi ikke ekskludere grønnsaker med skjønnhetsfeil og kaste deler av dyret som ikke er på moten. Ut over det at mat skal mette er jo også helse og trivsel aspekter ved mat som er viktige for å nå bærekraftsmålene. Dette er noe som inspirerer meg.

Kortreist mat og lokal verdiskaping

- Ellers er det jo mye spennende rundt dette med lokal mat og lokale verdikjeder. Byggevarer kan for eksempel distribueres over lange avstander uten at kvaliteten forringes eller at det oppstår særlig svinn. Med mat er det annerledes. Korte verdikjeder opprettholder kvalitet og forebygger svinn. Smaken er også bedre fordi frukt og grønnsaker kan høstes når det er modent, i motsetning til når det skal ut på reise og høstes umodent. Så sparer man klimautslipp fra emballasje, transport og frysebehandling med mere. Slik jeg ser det handler det om å jobbe med naturen og ikke mot. En annen positiv konsekvens av kortreiste verdikjeder er at vi også får lokal verdiskaping og stedsutvikling gjennom mat, slik både dere i Norges Vel og jeg er opptatt av.

- Og dette med stedet – jeg er jo geograf - så det med stedet, lokalsamfunnet og regionen, det ligger mitt hjerte veldig nært. Og det å få lov til å bidra til å skape noe i lokalsamfunnet. Derfor synes jeg det er veldig gøy å jobbe på dette feltet der jeg bor nå, på Voss, midt mellom Hardanger og Sogn.

Hvordan få lokale til å kjøpe lokalmat?

Denne indre fjordregionen er ikke assosiert med det samme som Vestlandet ellers, som skipsfart, olje- og gass, verftsindustri, fiske og fiskeforedling. Men ifølge Ellen har de noe som er minst like bra:

- Det vi har i indre strøk av Vestlandet, selve hjertet av fjord-Norge, er jo matproduksjon som har ført til rike mattradisjoner. Vi har store mengder frukt og bær, produksjon av saft og syltetøy, sider- og ølproduksjon, beitedyr, kjøtt- og melkeproduksjon, gardsslakteri, ysteri- og levende stølstradisjoner. Nå vokser det også frem flere småskala grøntprodusenter i området.

Ellen peker på to utfordringer som også bekreftes i diverse forskningsrapporter og masteroppgaver: Det må skapes et marked og en løsning for distribusjon.

- Vi vet at mange nordmenn, også vossinger, kjøper og spiser lite lokalmat. Når jeg spør de som selger lokalmat på Voss, så sier de at kundene i hovedsak er bergensere og utlendinger som har bosatt seg på Voss. Derfor må vi skape et marked og større lokal etterspørsel etter disse varene. I tillegg må vi utvikle en distribusjonskjede og markedsføring som tilgjengeliggjør produktene uten at det tar livet av bonden.

- Bøndene må få arbeide med sin produksjon og utvikling av lokalmat. Noen andre må sørge for at de får solgt produktene sine lokalt, de kan ikke bruke all sin tid på REKO-ring og bondens marked. Vi må derfor finne ut hvordan vi kan gjøre dette på en fornuftig måte.

Som gründer må du gjøre veldig mye selv

Ellen etablerte Miljøsmidjo i mai for tre år siden, men har hatt andre oppdrag underveis. I dag holder hun til i den lokale næringshagen, og har kontorplass sammen med andre gründere og næringsdrivende. Nå er hun igjen klar for å satse for fullt på egen virksomhet.

- Da Voss herad lyste ut et engasjement som klima og miljørådgiver, var det en spennende mulighet jeg ikke kunne motstå. Men nå er jeg tilbake i bedriften min, og nå skal jeg fokusere på og være tro mot drømmen om å lykkes med egen virksomhet. Det tar tid å bygge opp, du må skape relasjoner, og du må jo gjøre veldig mye selv. Det skal søkes midler, det skal lages nettsider, det skal kommuniseres og ikke minst holde orden på økonomien. Som gründer har du veldig mange baller i luften, men jeg synes jo det er veldig gøy da.

- Nå kaller jeg meg gründer, fordi jeg har etablert et selskap, men jeg vet ikke om jeg egentlig er en gründer. Jeg tror jeg er ganske kreativ, men jeg er nok ikke så risikovillig, jeg vil heller si at jeg er ganske trygghetssøkende. Og så er jeg kanskje litt redd for å stole på meg selv, samtidig som jeg er vokst opp med at det du vil det får du til.

Ellens gründertips

**Finn balansen**: «Hold deg til planen» hører man ofte. Vel og bra, men jeg tipser gjerne om det motsatte; å ha mot nok til å forfølge de ledetrådene som dukker opp underveis. Løsningene ligger ofte der du minst venter det. Tipset må kanskje være å finne en balanse mellom struktur og kreativitet.
**Invester i relasjoner**. Du vet ingenting om hva som venter deg ved neste korsvei.
**Tro kan flytte fjell**. Du kommer ingen vei med tro, uten hardt arbeid – men når du møter motbør er troen god å mane fram så du ikke lar deg knekke.
**Tålmodighet er en dyd** – Ideer blir ofte enda bedre når de får tid til å modnes – Dette er et tips som kanskje mest av alt går til meg selv.
**Naturen funker alltid**: Det siste tipset må bli å hente inspirasjon i naturen. Det funker alltid.

Ble tipset om Norges Vel

- Jeg spurte meg litt rundt i jakten på gode hjelpere, og da ble jeg tipset om Norges Vel. Hadde bare hørt at dere delte ut Medaljen for Lang og Tro Tjeneste. Men da jeg gikk inn på nettsidene deres ble jeg overrasket over at jeg ikke kjente mer til dere. Dere jobber jo akkurat med de tingene jeg er opptatt av, og attpåtil har dere et Vestlandskontor.

- Nå har jeg jo snakket med både Per-Gunnar Hettervik på Vestlandskontoret, Kari Clausen som er utviklingssjef og Leif-Arne Kristiansen på kommunikasjon. Jeg tror dere har mye bra å tilføre av både kunnskap og kompetanse, men også av menneskelige dimensjoner som kan være veldig nyttig for en gründer. Det at man kan spille litt på hverandre. For du merker jo at det er litt ensomt og at du står litt midt imellom alt. Så nå ser jeg frem til å utforske mulighetene for et prosjektsamarbeid med dere i Norges Vel.