Mistet alt da krigen brøt ut
I sommer har vi hatt Olena Riezanova på praksisplass her hos oss i Norges Vel. 28 år gamle Olena flyktet i fjor fra krigen i Ukraina, der hun hadde sin egen gründervirksomhet. Hun bor nå i Lørenskog der hun deltar på norskkurs gjennom flyktningtjenesten.
Av: Olena Riezanova og Anne Tollerud.
Foto: Private bilder, Olena Riezanova og Mats Olsen.
Praksisplassen ble etablert i avtale med Lørenskog kommune, Flyktning- og innvandrertjenesten for å praktisere norsk og få kjennskap til norsk arbeidsliv og et mulig framtidig yrke.
Olena er utdannet både filolog og journalist hjemme i Ukraina, og hos oss har hun arbeidet i kommunikasjonsavdelingen med foto, film og innhold til sosiale medier. I tillegg har hun også fått innsikt i hvordan Norges Vel driver etablerertjenestene for gründere på Romerike, og gjennom dette fått kunnskap om hvordan man lykkes med å etablere et firma i Norge.
I tiden vi har blitt kjent med Olena har vi sett at hun er både fremoverlent og arbeidsom. I tillegg til praksisen hos oss og norskkurset, jobber hun som servicemedarbeider på et hotell. Hun jobber hardt for å etablere et nytt liv, og vil gjerne gjenoppta bedriften sin som hun måtte gi opp da hun flyktet fra Ukraina.
Vi stilte Olena noen spørsmål om hennes liv både i Ukraina og Norge, og her kan du lese hva hun svarte:
Kan du fortelle oss litt om fortiden din i Ukraina?
De siste tre årene i Ukraina drev jeg med produksjon av håndlagde vokslys og leverte materialer til vokslysprodusenter. Mine lys ble solgt i noen av de mest eksklusive butikkene og skjønnhetssalongene i byen Kharkiv. Jeg besøkte også kirken og engasjerte meg i å gi mat og hjelp til hjemløse mennesker.
Måtte du flykte på grunn av krigen? Kan du fortelle oss litt om hvordan det var?
Jeg måtte flykte to ganger. Alt begynte med okkupasjonen av Krim. Jeg ble født og oppvokst i Evpatoria på Krim, og etter en stund etter okkupasjonen flyttet jeg til Kharkiv for å bygge opp et nytt liv. Akkurat da alt begynte å gå bra for meg i virksomheten, brøt krigen ut, og jeg mistet alt.
De første dagene etter krigens utbrudd kunne jeg ikke engang tro hva som skjedde. Det virket som en drøm. Vi satt i metroen, i kjellere, sov i korridorene og fikk ikke nok søvn. Først hadde jeg ikke planer om å forlate landet, men da vi så en eksplosjon i nærheten av hjemmet vårt, bestemte vi oss for å dra. Vi ventet til morgenen fordi det var portforbud om natten, og deretter bestilte vi en taxi. Taxien ville ikke kjøre til nabolaget vårt fordi det var for farlig der, men til slutt klarte vi å komme oss til jernbanestasjonen.
Vi reiste i et døgn. Togførerne visste ikke den nøyaktige ruten de skulle ta, fordi situasjonen endret seg hver time. Vi var 12 personer i en kupe som var ment for fire personer. Folk sov i korridoren, noen sto, noen satt. Det var skremmende å kjøre gjennom steder der det hadde vært eksplosjoner. Toget stoppet av og til og ventet på instruksjoner om hvilken retning det skulle ta. I toget ble lyset slått av, og gardinene ble trukket for å unngå at toget ble sett på som et strategisk mål og ble sprengt.
Etter et døgn kom vi til Lviv. Vi overnattet hos venner og sov godt for første gang på lenge. Til slutt bestemte vi oss likevel for å forlate Ukraina, fordi du ikke kan være sikker på hvilken by i Ukraina som virkelig er trygg.
Bare timer etter at Olena leverte denne artikkelen, ble en boligblokk i Lviv, nær den polske grensen, truffet av Russiske missiler og fire personer ble drept.
Hvordan ble du kjent med Norges Vel?
Min kommune sendte meg på et kurs om skatter og entreprenørskap. Der ble jeg kjent med Mats Olsen, Paul Bø og Marius Sandvik fra Norges Vel som driver etablerertjenestene på Øvre og Nedre Romerike.
Jeg holdt kontakten med Mats Olsen. Han hjalp meg med å forstå skattesystemet og hvordan jeg kunne registrere bedriften min i Norge. Jeg lette etter en praksisplass for å lære norsk og praktisere mine journalistiske ferdigheter. Og jeg ble invitert til praksis i Norges Vel, noe jeg er veldig glad for!
Hva gjør du under praksisoppholdet i Norges Vel?
Mine oppgaver inkluderer å skrive artikler og innhold for sosiale medier, lage foto- og videomateriale, og lage videoklipp.
Har du lært noe nytt?
Ja, jeg har lært og forstått hvor viktig oppdraget til Norges Vel og deres partnere er. Å skape en bærekraftig matsektor ikke bare i Norge, men også på internasjonalt nivå. Å hjelpe nye gründere, støtte bedriftsutvikling og selskaper. Dette er noe som kan hjelpe oss å forbedre våre liv!
Hvordan er det å jobbe i Norge sammenlignet med Ukraina?
Jeg liker veldig godt arbeidssystemet i Norge. Her kjenner alle sine rettigheter og plikter, de vet at de er beskyttet og at ingen vil krenke deres grenser og rettigheter. I Ukraina er det litt annerledes arbeidsopptak og arbeidskontrakter. Derfor var det litt uvanlig for meg å lære om ulike typer kontrakter og at folk jobber på forskjellige steder som ekstrahjelp og med en bestemt prosentsats av stillingen. Men nå forstår jeg at det er veldig praktisk.
Jeg jobber på Scandic Gardermoen som servicepersonell. Vårt hotell fungerer som et mellomsteg for ukrainere som har kommet til Norge for å søke beskyttelse. Jeg elsker jobben min veldig mye, og jeg er takknemlig for at Norge hjelper mine medborgere.
Er det vanskelig å lære norsk?
Ja, språket er vanskelig å lære. Spesielt når det ikke er klare regler, og når man blir fortalt at man må lære alle ord som tilhører ubestemt kjønn. Det er også nødvendig å kjenne til alle unntak i fortid og fremtid. Men det er vanskelig, fordi vi ikke vet alle verb i presens.
Jeg forstår at ikke alt kommer lett med en gang, derfor trenger man mer tid til å studere og øve på det norske språket, og da vil absolutt alt gå bra!