Ny fremtid for norsk plantearv

Norsk Bruksgenbank SA er etablert for å ivareta den norske plantearven. Her samles arbeidet med å oppformere og bevare eldre plantegenetisk materiale. På sikt kan de gamle norske plantesortene bidra både til matsikkerhet og nye næringsmuligheter.

- Det er en stor nasjonal verdi å ivareta norsk plantearv. Gjennom Norsk Bruksgenbank vil vi bidra til å gjøre tilgjengelig og gjenintrodusere relevante sorter og skape økt mangfold i jordbruket, sier Henriette Vivestad, rådgiver i Det Kongelige Selskap for Norges Vel.

Aktørene i genressursarbeidet, med Norsk Genressurssenter i spissen, ba Norges Vel om å ta rollen som nav i etableringen og driften av den nye bruksgenbanken. Norsk Bruksgenbank som ble offisielt stiftet 4. oktober i år. Medeiere i det nystartede samvirket er Økologisk Spesialkorn DA og Solhatt Økologisk Hagebruk AS. Økologisk Norge og Norsk Landbruksrådgiving er aktive støttespillere. Arbeidet støttes av Landbruksdirektoratet. Norges Vel er sekretariat for det nystiftede selskapet.

Ivaretar norsk plantearv: Fra venstre, Kari Clausen i Norges Vel, Anders Næss i Økologisk spesialkorn, Johan Ellingsen i Norges Vel, Henriette Vivestad i Norges Vel, Johan Swärd i Bruksgenbank for korn, Jasper Kroon i Solhatt økologisk hagebruk og Morten Rasmussen Norsk genressurssenter.

Den nye bruksgenbanken skal bidra til å

• oppformere og vedlikeholde et utvalg sorter og arter

• gi bønder lett adgang til såkorn av rimelige mengder fra uvanlige sorter

• skaffe til veie kunnskap om hvilke sorter som er interessante å dyrke agronomisk, markedsmessig, ernæringsmessig, smaksmessig og i forbindelse med tradisjon/kultur og genetisk mangfold

Naturmangfold under press

Naturmangfoldet står i dag under et enormt press på grunn av befolkningsvekst og stadig økende behov for vann, mat og energi. På grunn av klimaendringer er en rekke arter og naturtyper truet av utrydding – både globalt og i Norge.

Siden begynnelsen av forrige århundre har moderne planteforedling og nye sorter gradvis overtatt for de gamle landsortene. Nyere sorter har kortere levetid, noe som har ført til at både landsorter og nyere sorter fra 1900-tallet har blitt borte. En bruksgenbank sikrer at eldre sorter holdes i bruk og bidrar til genetisk mangfold.

Norge avhengig av såvare fra utlandet

- Nesten all såvare av grønnsaker som blir brukt i Norge kommer fra utlandet. I tillegg har i løpet av de siste 100 årene en stor del av det genetiske mangfoldet innen kulturplanter forsvunnet. Norge står ikke bare uten frøavl og sortsutvikling innen grønnsaker, men også uten kompetanse på dette. Denne utviklingen kan føre til utfordringer for norsk matsikkerhet i fremtiden, sier Jasper Kroon, faglig leder i Solhatt økologisk hagebruk og styreleder i Norsk Bruksgenbank SA.

Norge står ikke bare uten frøavl og sortsutvikling innen grønnsaker, men også uten kompetanse på dette

Solhatt har de siste årene blant annet oppformert såvare av totalt 14 eldre norske sorter, hvorav 12 sorter ikke har vært tilgjengelig på markedet i mange år.  

Nye næringsmuligheter

Planter kan bevares som frø eller som levende planter. I Norden bevares frø av tradisjonelle jord- og hagebruksvekster, samt poteter i en felles nordisk genbank, mens levende planter bevares nasjonalt.

- Gjennom Norsk Bruksgenbank vil vi bidra til å oppformere og øke bruken av eldre norske planter, både i forskning og kommersiell dyrking. Vi vil lete i plantearven vår for å finne sorter med forskjellige egenskaper som markedet etterspør, sier Vivestad.

Andre sorter enn de vi bruker i dag har også andre bruksegenskaper. Det er for eksempel stor interesse for å bruke eldre sorter av korn til mel.  Bakeegenskaper, næringsinnhold og smak kan variere og gi et økt mangfold av produkter ut til forbruker. Både de store møllene og mindre, lokale møller kan være aktuelle avtakere av de eldre kornsortene.

Bygger bro mellom butikk og bevaring

Et stort mangfold av norske grønnsaker er på vei inn i mange restaurantkjøkken. - Vi ønsker å ta det et steg videre ved å ta med såvarene inn i konseptet «fra jord til bord», sier Kroon.

Økt innsikt gjør det mulig å finne sorter som gir nye næringsmuligheter

Det er behov for mer systematisk innsikt i markedsmuligheter og dette er et arbeid bruksgenbanken vil prioritere i 2019.  Økt innsikt gjør det mulig å finne sorter som gir nye næringsmuligheter for bønder og aktører videre i verdikjeden.

- Vi ser at det kan bli lønnsomt å produsere eldre sorter, men trenger flere bønder og andre som er interessert i å oppformere planter. Det er viktig å bygge bro mellom kommersielt bruk og ikke-kommersiell bevaring. Arbeidet vi nå har samlet i Norsk Bruksgenbank er langsiktig og vil nok i første omgang ikke gi stor økonomisk avkastning, sier Vivestad.

Trenger forskning og utvikling

- Både for bevaring og næringsutvikling ønsker vi å kartlegge gamle sorter for deres egenskaper, på samme måte som vi har oversikt over moderne sorter. Som bruksgenbank blir det vår oppgave å skaffe til veie kunnskap om hvilke sorter som er interessante å dyrke agronomisk, markedsmessig, ernæringsmessig, smaksmessig og i forbindelse med tradisjon og genetisk mangfold, sier Vivestad.

- Vi ønsker å samle alle interessenter rundt dette arbeidet og ikke minst få med oss relevante FoU-aktører som kan ta disse eldre sortene inn i sine forskningsprosjekter og dermed gi oss verdifull kunnskap i det videre arbeidet med bevaring gjennom bruk.