TILBAKEBLIKK: Norges første universitet

Domus Media, Universitetets aula. Universitetet i Oslo sitt første universitetsbygg på Karl Johan i Oslo. Foto Anders Lien, UiO

2. september 1811 ble Norges første universitet grunnlagt i Christiania, under navnet Det Kongelige Frederiks Universitet. Etableringen ble finansiert gjennom en storstilt innsamlingsaksjon administrert av Det Kongelige Selskap for Norges Vel.

Kongen i København hadde tidligere sagt nei til et eget norsk universitet under Danmark-Norge, men en million riksdaler fra både rikmann og bonde fikk ham til å tenke seg om.

Folkeopplysning og selvforsyning 

I tillegg til å fremme generell næringsutvikling, var Norges Vel opptatt av å stimulere folkeopplysningen i de første årene, bl.a. ved å opprette gartnerskoler, organisere folkeopplysningsreiser og ved å utgi forskjellige veiledere for folk på landsbygda. 

De organiserte også en egen bokhandelskommisjon, som er blitt regnet som Norges første forlag. Samtidig initierte Norges Vel naturvitenskapelig undervisning for håndverkere og fabrikanter i byene, og de organiserte et nettverk av omreisende lærere i landbruksøkonomi. 

Folkeopplysningsarbeidet var ikke problemfritt. Da direksjonen foreslo å utdanne lærere til allmueskolene, sprakk det for kongemakten. Den slags ble ansett som et statsanliggende, og selskapet ble bryskt irettesatt. 

Det var derfor ikke åpenbart at Norge skulle få noe universitet i 1811. Norge hadde gjort forsøk på å løfte frem krav om eget universitet flere ganger. De respektive danske kongene sa nei hver gang. Sist i 1795 ga kongen avslag. Den offisielle grunnen var at finansieringen manglet.

Krav om eget universitet i Norge

I 1809 ble kravet om et eget universitet løftet frem igjen. Grev Wedel, en sterk politisk skikkelse i Norge, ble en sentral mann i saken om et norsk universitet. Gjennom stiftelsen av Selskabet for Norges Vel i 1809, gjorde han universitetssaken til selskapets hovedsak. 

Med avdelinger og medlemmer over hele landet, mobiliserte Norges Vel sterkt til det som skulle bli Norges største innsamlingsaksjon gjennom tidene.

1. september 1811 sendte Selskabet for Norges Vel ut en innbydelse til innsamlingsaksjonen i store vendinger: ”Hvo iblandt os er saa kold, at han ikke henrykkes ved Tanken om, at see med det Norske Universitet en ny Morgenrøde fremstraale over Norriges Fjelde?” Det var mer enn riksdaler og et universitet som sto på spill. Patriotismen rådet blant innbyggerne.

Samlet inn en milliard kroner

I tiden som fulgte gikk selskapets medlemmer fra dør til dør og samlet inn penger til universitetssaken. I Christiania ble skatteligningen studert som forberedelse til besøkene.

Saken engasjerte bredt og endte med at Det Kongelige Frederiks Universitet, som i dag er kjent som Universitetet i Oslo, ble etablert i Christiania i 1811. Selskapet tok også initiativ til en landsomfattende innsamling av midler til det nye universitetet. 

3600 givere – særlig rikfolk, men også bønder – forpliktet seg til et samlet beløp over tid på rundt en million riksdaler, godt og vel en milliard kroner i dagens verdi. Blant dem var grev Wedel selv og Peder Anker.

I juni 1813 var Det kongelige Frederiks Universitet i gang i Christiania i provisoriske lokaler.

I 1851, etter mange år med planlegging og like mange år med bygging, reiste et stolt universitetsbygg seg på paradegaten Karl Johan i selskap med slottet. Oppføringen var delvis finansiert av innsamlingsaksjonen og Det Ankerske fideikommiss.

Kilde: UIO