Ukraina: Krigen og matsikkerheten
Hvordan truer krigen i Ukraina matproduksjon og matsikkerhet? Her er noen av utfordringene krigen skaper på disse områdene.
Oppsummert
Noen av de matrelaterte utfordringene som følge av krigen i Ukraina:
• Økte kornpriser
• Økte priser på kunstgjødsel
• Økte kraftforpriser
• Økte priser på enkelte matvarer
• Sannsynlighet for endringer i forbruksmønster
• Lavere matsikkerhet
• Økt uro i allerede sårbare områder
Ukraina omtales ofte som «Europas kornkammer» på grunn av den fruktbare svartjorda, klimaet og sin store produksjon av korn. Ukrainas dyrkbare areal er på størrelse med Tysklands, Frankrikes og Storbritannias dyrkbare areal til sammen. 40 ganger Norges jordbruksareal og en tredjedel av verdens mest fruktbare svartjord.
En global matsikkerhetsutfordring
–Matproduksjon og matsikkerhet er en av de aller største utfordringene vi som verdenssamfunn allerede står overfor. Dette på grunn av både klimautfordringer og en befolkning i stadig vekst. Ukraina har i løpet av de siste årene satt i gang en modernisering av landbruket for å bidra til økt matproduksjon og matsikkerhet både i Europa og globalt, sier Øyvind Ørbeck Sørheim som leder Norges Vel.
Som følge av krigen er Ukraina nå satt helt ut av spill på dette området. Sammen står de to partene i krigen, Ukraina og Russland, for 35 prosent av verdenshandelen av hvete. Dette vil føre til økte kornpriser og på sikt til økte matvarepriser. Ukraina er også en stor eksportør av mais.
Svartehavsregionen eksporterer minst 12 prosent av matkalorierene som konsumeres globalt, inkludert solsikkeolje, mais og andre avlinger sammen med hvete. En stor andel av dette – om lag 40 % når det gjelder hvete – går til Midtøsten og Afrika, der matvareprisen allerede er en stor utfordring, skriver The Guardian.
Gilbert Houngbo, presidenten for Det internasjonale fondet for landbruksutvikling (IFAD), sier i samme artikkel at han er veldig bekymret for at krigen i Ukraina kan begrense verdens tilførsel av hvete, mais og solsikkeolje, noe som resulterer i skyhøye matvarepriser og påfølgende sult. Dette kan sette global matsikkerhet i fare og øke geopolitiske spenninger.
Kunstgjødsel
–I tillegg vil utfordringer i produksjonen av kunstgjødsel føre til økte matvarepriser. Russland stanset nylig eksporten av råstoff som fosfat, kalium og nitrogen, som blir brukt til kunstgjødsel, sier forskningsleder forskningsleder Arne Dulsrud ved Oslo Met til oslomet.no.
–Vi er helt avhengige av import av enkelte matvarer, som kjøtt, og disse kommer til å bli dyrere som følge av økte kraftforpriser. På sikt vil det få konsekvenser for forbruksmønsteret vårt, mener han.
Sårbare matsystemer
–Matsikkerhet er ingen selvfølge, sier redaktør Bothild Åslaugsdotter Nordsletten i Bondevennen i en videosamtale med Ola Hedstein fra Rethink Food.
Bothild har bakgrunn fra Russland og Ukraina, og jobber med og er interessert i jordbrukspolitikk og matproduksjon. Hun mener det er på tide å se på matforsyning og viktige kritiske innsatsfaktorer på en ny måte.
Spørsmålet er om vi har blitt for naive i forhold til robustheten til matsystemet vårt.
–Det er ikke bare Ukraina-krisen som bør være utslagsgivende på å innse det, sier Bothild. Hun mener at den sårbarheten som ligger i internasjonal matproduksjon og handel med mat alltid har vært åpenlys for den som gidder å se.
– Et matsystem som ikke bidrar til matsikkerhet, er ikke bærekraftig.
Norge baserer seg på en viss egenproduksjon av mat, men først og fremst på gode internasjonale handelssystemer.
–Et matsystem som ikke bidrar til matsikkerhet, er ikke bærekraftig. Den dimensjonen har vært fraværende i mye av debatten omkring jordbruk og klima i Norge, sier seniorrådgiver Arne Bardalen i NIBIO til nettstedet energiogklima.no.
I samme intervju påpeker han:
– Hveteproduksjonen i Ukraina betyr mye for det østlige Middelhavsområdet og Midtøsten. Mange land der importerer store deler av kornforbruket sitt fra Ukraina, i tillegg til fra Russland og Kasakhstan. Det kan få alvorlige følger. Det er for eksempel publisert forskning som peker på at stigende kornpriser og matmangel var en del av det som utløste den såkalte arabiske våren. Nå skal jeg ikke leke utenrikspolitisk analytiker, men mange av de landene som er helt avhengige av å importere korn fra Ukraina, er ikke blant de mest politisk stabile. Så risikoen for kaskadeeffekter som følge av krigen i Ukraina og usikkerheten rundt Ukrainas og Russlands evne til fortsatt å eksportere korn, kan ganske raskt komme til å bidra til uro på grunn prisstigning på korn, brød og mat i landene i Midtøsten.
Norsk bruksgenbank for korn og frø
Demonstrasjonsfeltet på Hellerud gård med 150 kulturkornsorter.
Matsikkerhet er ingen selvfølge, og som artikkelen over viser, bør Norge produsere en større andel av maten selv. Nå kan fortidens korn- og frøsorter bli aktuelle som fremtidens mat.
Naturmangfold og matsikkerhet står i dag under press, på grunn av befolkningsvekst og stadig økende behov for vann, mat og energi. En rekke arter og naturtyper er truet av utrydding – både globalt og i Norge.
I 2018 opprettet Norges Vel Norsk Bruksgenbank SA sammen med flere andre aktører som ønsker å ta vare på plantegenetisk materiale og sikre det genetiske mangfoldet i norske og nordiske sorter.
I dag er de fleste sorter av både korn og grønnsaker som dyrkes i Norge importerte, men gjennom bruksgenbanken legges det til rette for å ta i bruk vår egen plantearv og styrke matmangfoldet. Det bidrar til matsikkerhet å ha egne sorter tilgjengelig for bruk, enten ved å benytte sortene som de er, eller som basis for utvikling av nye sorter.
Hittil er 52 kornsorter og 13 grønnsakssorter av nordisk opprinnelse oppformert og klare til distribusjon fra Norsk Bruksgenbank.
På Hellerud gård i Viken er det blant annet etablert et demonstrasjonsfelt med nesten 150 kulturkornsorter som nå skal studeres nærmere.