Historien bak Gründerprisen

Norges Vels Sølvmedalje ble etablert i 1893 for å vise økt engasjement innen landbruksspørsmål. I dag er Sølvmedaljen en gründerpris som gir honnør til nyskaping og igangsetting.

Medaljen tildeles personer som har gjort en innsats i eget lokalsamfunn, organisasjon eller bedrift - i tråd med Norges Vels visjon om livskraftige lokalsamfunn.

Hedre samfunnsnyttig innsats

Det Kongelige Selskap for Norges Vel ble stiftet i 1809. I tråd med tidens ånd tok Norges Vel i bruk medaljer for å hedre samfunnsnyttig innsats. Slik fikk Norges Vel sin første medalje, Ceresmedaljen, i 1861. Den ble laget både i gull, sølv og bronse, og brukt bl.a. i forbindelse med utstillinger. I 1888 kom Medaljen for lang og tro tjeneste, som fortsatt er i bruk.

Økt engasjement i landbruket

I 1893 ga Norges Vel ut en medalje som skulle gjenspeile et økt engasjement i landbruksspørsmål. På forsiden sto skrevet ”Fædrelandets vel dets sønners ære” rundt en sittende kvinne i nasjonaldrakt, som rekker fram en krans med høyre hånd og holder et kornbånd i venstre.

På baksiden var det norske riksvåpen omgitt av teksten ”Det Kongelige Selskab for Norges Vel – stiftet 29de december 1809”. Baksiden måtte revideres etter unionsoppløsningen i 1905, og i 1906 var en ny medalje med det nye riksvåpenet på plass.

Medaljen ble tegnet av arkitekt Henrik Bull, modellert av billedhugger Thorbjørn Alvåker og gravert av gravør Ivar Throndsen ved Den Kongelige Mynt på Kongsberg.

Fra sølvmedalje til gründerpris

Gjennom årene har Norges Vels Sølvmedalje blitt benyttet til hedring av forskjellige formål. Fra 2012 er Sølvmedaljen en ren Gründerpris.

Årlig utlysning

Tildeling av Norges Vels Gründerpris skjer en gang i året.