Det avgjørende mangfoldet av matplanter

Til tross for enorm variasjon, er det kun 200 plantearter som blir dyrka i noe særlig grad i landbruket i dag, og bare et knippe av disse utgjør brorparten av maten vi spiser. Så lite som ni arter utgjør nesten 70 prosent av det som dyrkes på verdensbasis. De siste hundre årene har vi altså redusert mangfoldet i landbruket vårt betraktelig. Men hvilken betydning har dette?

Av Caroline Ålum Solberg 

Det finnes over 30.000 plantearter i verden som kan brukes til mat. Mange av disse artene har igjen tusenvis av sorter med ulike kvaliteter. Noen tåler tørke godt eller er spesielt næringsrike, noen er skyggetolerante, mens andre igjen motstår skadedyr og sykdommer godt.

Mangfold gjør det mulig å møte fremtidens behov

I tillegg har plantegenetisk mangfold en viktig funksjon for verdens matsikkerhet, altså at alle mennesker skal ha tilgang på tilstrekkelig og næringsrik mat til enhver tid. Det er i mangfoldet av plantenes gener vi finner de egenskapene som gjør det mulig å foredle frem plantesorter som kan møte fremtidens behov. Det er også her fattige småbønder i sør i dag finner egenskapene som gjør matproduksjonen deres mer robust mot effektene av klimaendringer.

Regine Andersen, seniorforsker ved Fridtjof Nansens institutt sier det handler om å ta vare på mest mulig av dette mangfoldet gjennom bevaring og aktiv bruk:

“Fordi vi ikke vet akkurat hvilke sykdommer, skadegjørere og andre miljøfaktorer som er aktuelle i fremtiden, kan vi heller ikke vite hvilke plantesorter som er robuste mot disse utfordringene. Vi vet heller ikke hvilke ernæringsbehov framtidens forskere kommer til å sette på dagsorden eller hvilke andre egenskaper ved maten som framtidens generasjoner vil være opptatt av. Derfor er det viktig å ta vare på mest mulig.”

Redusert mangfold med den grønne revolusjonen

Den grønne revolusjonen vokste frem etter andre verdenskrig, og særlig på 1960- og 70-tallet, med nye høytytende plantesorter, og en enorm økning i verdens matproduksjon. Men selv om det moderne landbruket førte med seg mye velstand, forvandlet det også store deler av verdens landbruk til monokulturer med få og genetisk ensartede plantesorter, og med store miljø- og sosioøkonomiske konsekvenser. Andersen forteller at en av de største pådriverne for denne typen landbruk i ettertid har endret syn på det de gjorde den gangen:

“Den grønne revolusjonens far” i India, professor M.S. Swaminathan, har sagt at dette var det beste vi kunne gjøre med datidens kunnskap for å øke matproduksjonen og møte behovet til en raskt voksende befolkning. Men med etterpåtidens klokskap ser vi at dette har vært negativt for veldig mange bønder.

Dette handlet om at bøndene ikke klarte seg økonomisk, måtte selge jorda og flytte til byer. Det har også blitt ødelagt veldig mye jord, særlig ved overforbruk av grunnvann og forsaltning av markene, slik at store områder ikke kan brukes til matproduksjon mer. Professor Swaminthan tar nå til ordet for det han kaller ‘The Evergreen Revolution’, som han beskriver som omlegging til økologisk landbruk.

Det er vanskelig å si hvor mye vi har mistet av det genetiske mangfoldet av matplanter hittil, fordi vi ikke vet hva vi startet med. Et forsiktig anslag som brukes i FNs organisasjon for mat og landbruk sier at det kan være så mye som 75 prosent som er borte for alltid, men siden vi mangler grunnlagsdata, kan dette aldri fastslås med sikkerhet.

Regine har spesialisert seg på forvaltning av plantegenetisk mangfold og forsker på hvordan vi kan ta vare på og videreutvikle dette mangfoldet rundt om i verden. Hun mener plantegenetisk mangfold er helt avgjørende for å ta vare på verdens matsikkerhet, klimaberedskap og matjord og har stor betydning for det kulturelle mangfoldet. Både i dag og i fremtiden.

Mangfoldig fremtid

Selv om vi har mistet ufattelig mye plantemangfold, er det mange som jobber for å ta vare på det vi har igjen. I tillegg til de nasjonale, regionale og internasjonale genbankene, finnes det på verdensbasis mange lokale frøbanker og -nettverk som aktivt jobber for å ta vare på og tilgjengeliggjøre et mangfold av plantesorter og arter til lokalbefolkningen. I Norge finnes initiativet Norsk bruksgenbank som tar vare på landsorter og gamle kommersielle sorter som var i salg før i tiden. Dette er spesielt korn, men også grønnsaker som de gjør tilgjengelige for bønder som ønsker å bruke dem.

Regine trekker også frem nettverket Kvann, også kalt Norwegian Seeds Savers, som består av engasjerte mennesker som tar vare på og gjør tilgjengelig et stort mangfold av både norske og utenlandske matplanter. Firmaet Solhatt gjør også en viktig jobb ved å dyrke og selge et mangfold økologiske og norskproduserte frø til matdyrking, inkludert mange eldre plantesorter. Solhatt er også medeier i Norsk Bruksgenbank, som arbeider for å ivareta nordisk plantegenetisk mangfold av korn og grønnsaker.

I tillegg til bønder og hobbygartnere, vokser det frem en bevegelse av engasjerte forbrukere i byene som ønsker å ta mer bærekraftige matvalg. Selv om det fortsatt er vanskelig å finne et bredt utvalgt frukt- og grønnsakssorter i butikken, finnes det et økende antall alternative salgskanaler for lokal mat. Så uten så mye som en flekk jord, bidrar de bevisste forbrukerne til en mangfoldig fremtid gjennom å handle på Bondens marked, lokale REKO-ringer eller ved å bli med i andelsgårder som ofte har et stort mangfold av plantesorter.

Vil du høre mer om dette temaet?

Sjekk ut podcasten “Bak maten med Caroline” der du finner podcaster, eller lytt her: