Vår endringsteori

Norges Vel støtter småskala bønder og oppdrettere på Madagaskar, i Mosambik og Tanzania i arbeidet med å gå fra selvberging til mer kommersielle og lønnsomme produksjons- og markedsføringsmetoder.

Vi samarbeider med organisasjoner som jobber for småskala bønder i hele verdikjeden. Gjennom denne tilnærmingen kan bøndene øke produksjonen og salget av jordbruksprodukter, samtidig som partnerorganisasjonene gjennom sitt pådriverarbeid opp mot relevante beslutningstakere bidrar til å bedre rammeforholdene for småbøndene i de tre samarbeidslandene.

Endringsteorien, hvordan vi arbeider og hva vi oppnår kan oppsummeres i denne figuren:

Situasjonsanalyse

Den globale matvareproduksjon må øke med 60 - 70 prosent i løpet av de neste 35 årene. Siden flere hundre millioner mennesker fortsatt vil leve i fattigdom, må matvareprisene holdes lave for å unngå sult, uroligheter og politisk ustabilitet. Disse utfordringene vil være spesielt presserende i Afrika.  

Kontinentet opplever både en krise og en mulighet. Afrikas befolkning teller 1,2 milliarder mennesker, og over 60 prosent er under 25 år. De fleste afrikanske ungdommer er uten formelt arbeid, og ifølge Verdens økonomiske forum må det skapes 350 millioner nye jobber innen 2035. Afrikas befolkning vokser raskere enn jobbene skapes.

Parallelt med utfordringen med å øke matvareproduksjonen, gjør ikke klimaendringene det noe lettere for bøndene i de landene vi arbeider. Mer ekstremvær, med blant annet sykloner og tørke og store endringer i det som tidligere var forutsigbare dyrkingssesonger, gjør det enda mer utfordrende å dyrke jorda.

Samtidig skjer det en stille revolusjon i privat sektor som driver omstillingen av afrikansk jordbruk og fiskeoppdrett, ifølge rapporten Africa Agriculture Status Report 2019 (PDF 14MB), som utgis av organisasjonen Alliance for a Green Revolution in Africa (AGRA). En oppblomstring av små- og mellomstore bedrifter (SMB) bidrar til en dreining bort fra et landbruk med fokus på selvberging og enkeltstående bønder, til et mer kommersialisert og lønnsomt landbruk, som er småbonde- og entreprenørstyrt. Samtidig er det krevende for disse småprodusentene å få tilgang til kreditt med en overkommelig rente.

Kvinner står for en stor andel av verdens matvareproduksjon, men har ofte mindre tilgang til blant annet opplæring, innsatsfaktorer og kreditt enn menn. Dette resulterer gjerne i at kvinnelige bønder produserer mindre enn hva de kunne ha gjort med bedre tilrettelegging – ressursene de representerer blir ikke fullt ut utnyttet. I alle våre prosjekter er likestilling og kvinners deltakelse et mål i seg selv, men også et virkemiddel for å nå målene om økt matsikkerhet og økte inntekter.

Norges Vel og våre partnere investerer i matvareproduksjon og foredling med sikte på å bedre konkurranseevnen for lokale produsenter og øke bøndenes overskudd, samtidig som vi gir flere mennesker tilgang til mat de har råd til.

Viktige strategiske elementer – verdikjedeutvikling og organisering

Ethvert produkt som omsettes – lokalt, nasjonalt eller internasjonalt – er en del av en verdikjede. Og ethvert ledd i kjeden kan potensielt øke verdien på produktet.

En verdikjede er en sammenhengende serie av organisasjoner, ressurser og kunnskapsstrømmer involvert i å skape og levere verdi til sluttforbrukeren. En verdikjede representerer hele spekteret av aktiviteter som kreves for å skape et ferdig produkt eller en tjeneste. Dette refererer til de ulike produksjonsfasene fra råvarer, videreforedling, distribusjon og markedsføring, til produktet eller tjenesten når sluttforbrukeren og avhendes etter bruk. Verdikjeden består av direkte aktører som aktivt deltar i de ulike nodene. Relasjonene mellom aktørene er dynamiske og maktforholdene mellom disse er et viktig aspekt.

I tillegg består verdikjeden av indirekte aktører som støtter eller yter tjenester til de direkte aktørene og kalles ofte det muliggjørende miljøet. Dette inkluderer beslutningstakere, tjenesteleverandører, sivilsamfunn, forskning og utviklingsaktører, finansieringsinstitusjoner, som alle påvirker verdikjeden på ulike måter. Det kan også være at de ikke støtter de direkte aktørene.

Med et fokus på mat, landbruk og akvakultur, er verdikjedeperspektivet spesielt nyttig

Alle verdikjeder påvirkes også av konteksten de opererer i, slik som økonomiske, sosiokulturelle, juridiske, miljømessige, teknologiske og kulturelle krefter som noen ganger er utenfor kontroll av aktørene som er direkte involvert i kjeden, men som definitivt påvirker deres arbeid.

Norges Vel har jobbet med verdikjedeperspektivet i mange år, både i Norge og internasjonalt. Med et fokus på mat, landbruk og akvakultur, er verdikjedeperspektivet spesielt nyttig da verdikjedene er komplekse på grunn av sesongvariasjoner, kort holdbarhet, strenge lover og regler, og små marginer, kombinert med lange verdikjeder som ofte krysser landegrensene.

Organisering er en helt sentral del av vår tilnærming til verdikjedeutvikling. Gjennom å organisere seg i samvirker eller bondeeide selskaper får bøndene tilgang til blant annet opplæring og de får stordriftsfordeler når de for eksempel kjøper inn såfrø og gjødsel eller søker om lån. Samtidig får de tilgang til maskiner, digitale løsninger og infrastruktur som lager og møller.

Gjennom å organisere seg får bøndene samlet produksjonen og får tilgang til helt andre markeder enn de gjør enkeltvis. De minster risikoen og bygger markedsmakt. Gjennom å løfte frem småprodusentenes interesser og utfordringer, bidrar samvirkene til økt innflytelse på beslutningsprosesser som er relevante for bøndene.

Øke produksjon og salg

Norges Vel samarbeider med samvirker og bondeeide selskaper for å bygge opp systemer og kapasitet til å gi opplæring i moderne produksjonsmetoder, gjøre felles investeringer, fremme tilgangen til innsatsfaktorer og markeder for salg av maten bøndene produserer, og for å legge til rette for samhandling på ulike arenaer som er sentrale for bøndene.

Medlemskapet i organisasjonene gir småbøndene verdifulle inngangsporter til ulike ledd i verdikjeden:

• Opplæringen gir småbøndene en forståelse av moderne og klimatilpassede produksjonsmetoder, og hvordan de kan produsere for et marked

• Samvirkene gir småbøndene stordriftsfordeler når det gjelder tilgang til innsatsfaktorer, både logistikkmessig og prismessig.

• Småbønder får tilgang til utstyr og infrastruktur for produksjon og prosessering, slik som lager, møller og fiskedammer, som hjelper dem å redusere tap og risiko og oppfylle markedskrav. 

Disse intervensjonene vil bidra til et skifte i produksjonsmetoder og markedsadgang, som igjen vil føre til en målbar økning i bøndenes produksjon.

Bedring av rammevilkårene

Historisk sett har småbønder hatt dårlige rammevilkår, noe som ofte skyldes en kombinasjon av markedsmanipulasjon fra større og sterkere aktører med bedre forbindelser og lokale og sentrale myndigheters manglende vilje til å iverksette tiltak som skal gi likeverdige konkurransevilkår.

Bedre rammevilkår for småskala produsenter kan for eksempel bety endringer i lover og regler rundt skatter og avgifter og import/eksport eller tilgang til spesifikke varer og tjenester. Disse er ofte avgjørende for at verdikjeder skal fungere optimalt og for at bøndene skal få et utbytte som står i forhold til produksjonen. Store avlinger med ris av høy kvalitet har for eksempel begrenset verdi dersom markedet oversvømmes av billig, ulovlig importert ris. Forbedrede rammevilkår er ofte noe som kommer mange til gode, også utover den direkte målgruppen i prosjektene.

Partnerorganisasjonenes arbeid med å bedre rammevilkårene består gjerne av to trinn:

• Identifisere svakheter i rammevilkårene og utarbeide konkrete forslag til hvordan man kan forbedre dem.

• Arbeide aktivt med beslutningstakere for å opplyse dem om de utfordringene småbønder står overfor, og drive lobbyvirksomhet for å få juridiske og politiske reformer godkjent og gjennomført.

Øke inntekten til småprodusentene

Gjennom økt produksjon og salg og forbedrede rammevilkår er det endelige målet at bøndene og oppdretterne i våre prosjekter skal oppleve en varig økning i både inntekt og velferd.  

Gjennom å samarbeide med og styrke lokale samvirker og bondeeide selskaper sikres eierskap til prosjekter og resultater og sannsynligheten for langsiktig bærekraft også uten Norges Vels støtte er stor.