Fra kraftsamling til krafttak mot sult

DEBATT - STATSBUDSJETTET: Vi krever et krafttak på 2,5 milliarder til matsikkerhet og klimatilpasning.

Debattinnlegg i Nationen, skrevet av Gry Ballestad, Utenlandssjef, Norsk Folkehjelp, Tale Hugnes, Utenlandssjef, Caritas Norge, Anita Sæbø, Utenlandssjef, Norges Vel og Jan Thomas Ødegard, generalsekretær i Utviklingsfondet

I skyggen av grusomhetene på Gaza og i Israel, og Russlands brutale krig mot Ukraina, opplever verden en sultkrise av skremmende dimensjoner. 258 millioner mennesker lever på randen av hungersnød, og trenger umiddelbar assistanse. 735 millioner mennesker går sultne til sengs hver kveld.

Antallet som sulter har økt de siste ti årene på grunn av klimaendringer, økt ulikhet, og et stadig økende antall væpnede konflikter. Likevel går den internasjonale innsatsen for å snu utviklingen ned. I 2024 står Verdens matvareprogram foran sin største nedskalering av aktiviteter i FN organisasjonens seksti år gamle historie.

Det var løfterikt at Regjeringen for to år siden satte innsats for å styrke matsikkerhet og klimatilpasning i fattige land som de høyeste politiske prioritetene i norsk utviklingspolitikk. Strategien Kraftsamling mot svolt – ein politikk for auka sjølvforsyning kom for akkurat et år siden og synliggjorde at dagens regjering har store ambisjoner og gode prioriteringer.

De viderefører også strategien Klima, sult og sårbarhet, som den forrige regjeringen lanserte for å øke innsatsen innen klimatilpasning i det globale Sør, særlig innen matproduksjon. Hovedmålgruppen for begge disse er småskala matprodusenter i utviklingsland fordi de ofte er blant de fattigste og hardest rammet av klimaendringene, ulikhet og konflikter, men også fordi de sørger for mesteparten av den lokale matproduksjonen.

Stadig flere av disse fordrives av tørke og flom, opplever ekstrem fattigdom og lever på randen av hungersnød. Paradoksalt nok er mange av de 3,1 millioner barna som dør av sult hvert år, barn av bønder.

Den gode nyheten er at både vitenskap og all vår erfaring viser at det finnes gode tiltak som kan snu denne utviklingen. Det mest effektive vi kan gjøre for å få slutt på sult, underernæring og ekstrem fattigdom innen 2030 er å sørge for at småskala matprodusenter kan samarbeide gjennom bondeeide organisasjoner, bedrifter eller samvirker, at de kan produsere mer og bedre mat, og samtidig utvikle lokale bærekraftige matsystem.

Det betyr lokal matproduksjon der bonden får en rettmessig andel av inntektene, kvinner og ungdom likestilles med menn, og at matproduksjonen styrker, heller enn svekker, naturressursgrunnlaget.

Et norsk økonomisk krafttak for matsikkerhet og klimatilpasning gir mye mening i en verden med økende usikkerhet. Vi blir derfor urolige når en økonomisk satsing på matsikkerhet og klimatilpasning uteblir i Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024. Til tross for at regjeringen proklamer at matsikkerhet er deres fremste prioritet i utviklingspolitikken, reduseres både allokeringene og aktivitetsnivået kraftig sammenlignet med revidert budsjett for 2023.

Et norsk økonomisk krafttak for matsikkerhet og klimatilpasning gir mye mening i en verden med økende usikkerhet.

Med null økning til klimatilpasning i fattige land bryter Regjeringen også sitt løfte om å tredoble støtten innen 2026.

Det er særlig alvorlig i lys av FNs Adapation Gap Report 2023 Underfinanced. Underprepared. lansert 2. november. Den viser at takten på klimatilpasning i verden nå går ned på grunn av det store og økende gapet mellom behovene for klimatilpasning i fattige land og rike lands bidrag. Behovene er nå 10–18 ganger høyere en rike lands vilje til å finansiere, og 50 prosent høyere enn tidligere beregnet (194-366 USD milliarder hvert år fram mot 2030).

Det gjør særlig fattige land og sårbare grupper som bønder langt mer utsatte for klimaendringene enn de kunne ha vært om rike land som Norge tok ansvar.

Dessverre ligner budsjettforhandlingene i år på de i 2022. Da var det ikke før forhandlingene om revidert budsjett i april i år at Stortinget endelig sikret økt norsk innsats til matsikkerhet, men kun for de som var rammet av økte matvarepriser som følge av krigen mot Ukraina.

I år må Stortinget derfor sørge for at budsjettet for 2024 inneholder et skikkelig krafttak for matsikkerhet fra start. Vi forslår en økning på to milliarder til matsikkerhet og 500 millioner til klimatilpasning.

Disse økningene bør komme som en del av selve statsbudsjettet, og ikke som en tilleggsbevilgning, da det er vanskelig å få til varige bærekraftige løsninger på disse områdene med kortsiktige satsinger. En slik økning vil være godt innenfor rammen av midler i et budsjett dersom Stortinget oppfyller sitt løfte om å bruke en prosent av BNI på utviklingshjelp (Regjeringen sitt forslag er 0,94 prosent).