Innspill til regjeringens nye havbruksstrategi

Foto: Seaweed Solutions

Foto: Seaweed Solutions

- Taredyrking må ses på som en del av løsningen for å sikre en framtidig produksjon av sjømat som er bærekraftig med lavt miljø- og klimaavtrykk, sa Norges Vels Marit Gjerstad som driver sekretariatet for Norsk Taredyrkerforening, i møte med Nærings- og fiskeridepartementet.

Regjeringen inviterte denne uken næringsliv og organisasjoner til å komme med innspill til sin nye havbruksstrategi. Målet med strategien er å øke verdiskapingen i havbruksnæringen, med bærekraftig vekst.

Tare har et potensial til å tilby økosystemtjenester i områder som har miljøutfordringer knyttet til akvakultur eller jordbruk. Norsk Taredyrkerforening mener blant annet at kystsoneplaner og tilgang på areal rettet mot akvakultur må ses på i et mer helhetlig perspektiv.

Her kan du lese Norsk Taredyrkerforening sitt innspill til regjeringens havbruksstrategi:

Innspillet oppsummert

  • Taredyrking er en del av løsningen for at sjømatnæringa kan vokse på en bærekraftig og regenerativ måte.

  • Areal er en viktig faktor for alle i havbruksnæringa. Vi oppfordrer til å tenke helhetlig og vekselbruk samt egne lokalitetskrav for lavtrofiske arter.

  • Vi ønsker oss en satsing på ett avlsprogram for taredyrking ledet av de beste institusjonene på avl.

  • Regelverket må være tilpasset den art som dyrkes. Det må være forutsigbart, konkret og forståelig.

  • Tare som en ny spennende art må bli tatt inn under Norges Sjømatråd og bli markedsført under brandet Seafood from Norway. Vi har allerede begynt å få en god posisjon hos land i Europa og trenger den drahjelpen Norges Sjømatråd kan gi for å utvikle næringa videre.

  • Norge MÅ ivareta sin posisjon om å ha det «reneste» sjøvannet. Dette setter for eksempel kunder i Tyskland som en viktig årsak for at de ønsker å kjøpe tare fra Norge.

Norsk Taredyrkerforening er et bedriftsnettverk som består av 10 bedrifter fra Lofoten til Flekkefjord. Til sammen har organisasjonen 10 år med erfaring med dyrking av tare og ser et stort potensial for at taredyrking kan bli Norges neste store marine næring som skaper arbeidsplasser langs kysten. Vi takker for invitasjonen til å bidra til havbruksstrategien.

Kun to prosent av vårt kaloriinntak kommer fra havet. Dette forteller oss at vi må øke mangfoldet av arter som kommer fra det marine element som råvarer til humant konsum og fôr. Tare er et eksempel på en lavtrofisk art som binder CO2 og næringssalter som for eksempel fosfor og nitrogen for å vokse. Å dyrke lavtrofiske arter som effektivt binder CO2, bruker overskudd av eksisterende næringssalter i havet, og ikke krever ferskvann kan være med på å bidra til et mer bærekraftig havbruk og sikre et godt og friskt havmiljø.

Vi mener at taredyrking må ses på som en del av løsningen for å sikre en framtidig produksjon av sjømat som er bærekraftig med lavt miljø- og klimaavtrykk. Kystsoneplaner og tilgang på areal rettet mot akvakultur må ses på i et mer helhetlig perspektiv. Per dags dato vurderes arealtildeling for taredyrkning etter samme regelverk som for tradisjonell akvakultur. Siden taredyrkning har andre krav til dyrkingsareal, ingen kjente utslipp eller miljøutfordringer så ønsker vi oss et regelverk som i større grad er rettet mot ulike arter basert på artens egenart. Lavtrofiske arter kan være et eksempel på en egen kategori da de har andre krav til en god lokalitet enn for eksempel laks og ørret.

Tare har et potensial til å tilby økosystemtjenester i områder som har miljøutfordringer knyttet til akvakultur eller jordbruk. Vi ser for oss et mer dynamisk havbruk, eller vekselbruk, ved bruk av lavere trofiske arter. For eksempel, dersom et område må ligge brakk over tid grunnet dårlige miljøforhold, kan taredyrking bidra til bedre havmiljø da overskuddet av næringssalter blir utnyttet av taren til å danne biomasse. Dynamisk havbruk bør utredes i FoU prosjekter med mål om å kunne øke utnyttelsen av sjøarealer på en bærekraftig måte. Dette krever nytenking av utnyttelse av areal og fleksibilitet med tanke på arter, forenkling av søknadsprosesser og en mobil næring. For at dette skal bli lønnsomt for taredyrkere må det etableres et kommersielt system som belønner fangst av næringssalter og CO2.

At vi tenker på tare som et viktig ledd i sirkulærøkonomi for havbruk med andre arter, mener vi også kan være et viktig skritt i å utvikle næringa videre slik at flere starter med dyrking av tare. Mange sitter på gjerdet med konsesjoner, men er ikke kommet i gang. Markedet er en av flaskehalsene i dag, og dersom det blir lagt til rette for at tare kan bli et viktig og kommersielt lønnsomt verktøy for en mer bærekraftig havbruksnæring, så ser vi for oss at flere aktører vil ta risikoen for etablere en ny næring.

Vi trenger flere aktører, kunnskap og tilrettelagt regelverk for å etablere en ny næring. Avl har vært en av årsakene til suksess i andre næringer, og nå er torsk kommet tilbake som aktuell art pga avl. Vi må også legge til rette for at vi kan drive avl på tare.

Taredyrking er i startgropa. Vi trenger langsiktige støttespillere som vil bygge opp en ny marin næring. Vi trenger spesifikk FoU satsing for å kunne løse flaskehalsene i verdikjeden der forsknings- og utdanningsinstitusjoner er med på å løse og utvikle tarenæringa videre. Det tar tid å etablere en ny marin næring.

Anne Tollerud