Vårt innspill til oppskriften for mer lokalmat

Regjeringen ønsker å mer enn doble omsetningen av lokalmat- og drikke fra 11,8 milliarder kroner i 2023 til 25 milliarder kroner innen 2035. Her er Norges Vels innspill til arbeidet med en «Oppskrift for mer lokalmat og drikke».

Av Kari Clausen, leder for Norges Vels utviklingsarbeid i Norge

I arbeidet med å øke produksjon og omsetning av lokalmat og -drikke og økologisk mat, og å øke selvforsyningen av jordbruksvarer, har Landbruks- og matdepartementet har listet opp tre konkrete utfordringer de ønsker besvart. Her er vårt innspill:

Hva er utfordringene for lokalmatnæringa i dag, og hva skal til for å få en positiv utvikling fremover?

Distribusjon og markedsadgang er en stor utfordring. Tilgang i dagligvare krever for mange at de må levere store volumer og være stabilt leveringsdyktige hele året. Lokal omsetning må styrkes og det må legges til rette for at stabil lokal omsetning kan bli lettere  - gjerne i samarbeid mellom flere lokalmataktører i samme område. Dagnes Bondens marked og rekoringer er positivt men dette er sporadisk og krever stor arbeidsinnsats. Lettere omsetningskanaler som sikrer stabil tilgjengelighet for forbruker må stimuleres.

Innen offentlige innkjøp opplever mange kommuner at for høye krav og for kompliserte anbudsprosesser stopper de små fra å levere tilbud. Kommunene må bruke sitt handlingsrom og gå i dialog med små tilbydere. Flere grep kan gjøres for å legge til rette for offentlige, lokale innkjøp for å øke markedsadgangen for mindre, lokale produsenter. Vekting av kvalitet og lokale produksjon høyere og samtidig gjøre anbudsprosessene enkel for mindre tilbydere samt å gi mulighet for å tilby mindre volumer kan være mulige løsninger.

Lokalmat som en del av strategi for økt selvforsyning krever at vi ser på alle faktorer i verdikjeden, også innsatsfaktorene. Ett eksempel er at vi i grøntsektoren produserer en forsvinnende liten andel egne grønnsakafrø i Norge. Det må tilrettelegges for at vi også (igjen) kan øke denne delen av verdikjeden. Tilsvarende gjelder innsatsfaktorer for fisk og husdyr. Vi må arbeide for å utnytte de mulighetene vi har i landet for å skape helnorske verdikjeder der vi kan.

I Norge kan vi være stolte av verdens beste råvarer, også når det gjelder alkoholholdige drikke. Det har vært en stor økning i produskjon av cider og håndverksøl de siste årene. Produsentene av alkoholholdige drikke kan dessverre ikke kommunisere om opprinnelse og indentitet, annet enn på etiketten. Det er en bred oppslutning om alkoholloven, men det er likevel ønskelig å kunne kommunisere om stedsegne råvarer for øke konkurransekraften til lokale produkter. 

Hvordan kan man sikre forbrukere i hele landet tilgang til lokal mat og drikke?

Noen av faktorene vi har pekt på knyttet til lokale, offentlige innkjøp kan være en løsninger for økt tilgang til lokale produkter.

Økt matproduksjon i hele landet må være et mål. Klimaendringen gir utfordringer men også muligheter. Med endret klima kan det dyrkes mat høyere til fjells og lenger nord enn tidligere men det må tilrettelegges for gode tilskuddsordninger og insitamenter for dette. Det finnes mange  gode eksempler på å lykkes men dessverre også litt for mange eksempler på at mindre bruk og mindre produsenter gir opp og nedlegger.

Arenaer for kunnskapsutvikling og kunnskapsdeling er svært viktig i disse områdene. Et eksempel er nyopprettede Nasjonalt senter for fjellandbruk. Senteret har som målsetting å bidra til nettopp kunnskapsdeling og kunnskapsutvikling i fjellregionen, som omfatter mer enn 70 kommuner og der det er mange små gårder og dessverre mange som nedlegger.

For å sikre produksjon av lokalmat i hele landet må kravene til mindre bruk og foredlingsbedrifter være overkommelig. Ett eksempel er  krav til løsdriftsfjøs. Dette krever store investeringer som mange mindre bruk ikke makter, og dermed nedlegger.   

Hvordan kan virkemiddelapparatet innrettes for å støtte opp under omsetningsmålet?

Virkemidler som gir lokalmatprodusentene mulighet til å ta i bruk resultater fra FoU-miljøer må styrkes og ikke svekkes slik vi ser på en del områder i dag. Ordningen med Regionalt forskningsfond er kuttet og egenadelene i Arena-programmet er omgjort til kun kroner og ikke timer. Dette gjør det vanskeligere for små bedrifter  å tilknytte seg FoU-miljøer og ikke minst  delta i næringsklynger.

Innovasjon Norge har flere virkemidler rettet mot landbruk og lokalmatprodusenter. Søknadsprossen i søknadsportalen er omfattende og ressurskrevende for små aktører. Det kan søkes på programmer som spenner fra lavterskel tilbud (lavere krav til vekst og mindre beløp) og til programmer der det stilles høyere krav til vekst. Det siste gis det tilgang til et vesentlig høyere beløp. Likevel er søknadsprosessene like omfattende og resursskrevnede for alle programmene, uavhengig om matprodusentene søker om et mindre beløp eksempelvis kr 100.000 eller to millioner kroner. Vi er jevnlig i kontakt med prdusenter som har gitt opp søknadsprosessen i Innovasjon Norge på grunn av omfattende og kompleks søknadsprosess. Vi oppfordrer sterkt til forenkling av denne.

Innovasjon Norges sitt vekstprogramm for landbruk og matproduksjon består av vekst 1 og vekst 2. Vekst 2 er et ambiøst program og det er forholdsmessig vanskeligere å oppnå forventet vekst enn det som det kreves i vekst 1. Vi oppfordrer til  et tredje alternativt  som kan ligge mellom ambisjonenene i vekst 1 og 2 både når det gjelder støttenivå og krav til  forventete vekst.             

Fylkeskommunen har også en viktig rolle når det gjelder å fremme næringsutvikling innen matproduksjon og lokalmat. Men det er store forskjeller i virkemidlene i de ulike fylkeskommunene. En bedre samordning vil gi mer like muligheter for støtte  uavhengig hvor man er lokalisert i landet.

Vi oppfordrer også til flere nasjonale tiltak på tvers av fylkesgrenser. Samarbeidsløsninger og næringsklynger foregår ofte på tvers av fylker og at virkemiddelapparatet har blitt svært regionalisert er en utfordring for slike løsninger.

Vi slutter oss til tidligere innspill om at lokalmat som begrep må defineres bedre. Dette er spesielt viktig når man nå har en målsetting om å  øke omsetningen betydelig og måle effekten av ulike tiltak.