Jorda er levende
Visste du at det finnes én milliard mikroorganismer i en teskje med god jord? – Jorda er levende, det er derfor vi snakker om jordhelse, sier Anne Strøm Prestvik, seniorrådgiver innen landbruk i Norges Vel.
God jordhelse handler om at jorda ikke bare leverer gode avlinger, men også kan ta imot vann, ikke slipper ut næringsstoffer til miljøet og lagrer karbon. Jorda er hjemmet til en stor mengde mikroorganismer som bidrar til biodiversitet, det vil si mange arter i én type natur, for eksempel åkerjord.
Hvert år, den 5. desember, feires verdensdagen for jordsmonn. I år handler kampanjen om at det er i jorden maten vår starter. Målet er å øke bevisstheten om hvor viktig det er å opprettholde sunne økosystemer og menneskelig velvære ved å ta tak i de økende utfordringene innen jordforvaltning, øke bevisstheten om jord, og oppmuntre samfunn til å forbedre jordhelsen.
Store avlinger i moderne landbruk
Anne Strøm Prestvik på Hellerud gård.
- Det moderne landbruket har blitt gode på å få til store avlinger ved hjelp av mineralgjødsel og plantevern. Men i det siste har flere og flere blitt klar over at vi også må tenke på hvilken tilstand jorda er i. Og en sunn jord gjør at vi kan få gode avlinger, også ved tørke eller perioder med mye nedbør sier Anne.
Det viktigste for en sunn jord er levende planterøtter og aller helst planter av forskjellige typer. Så et viktig første steg i å forbedre jorda er å dyrke fangvekster slik at åkeren er grønn også på høsten og tidlig på våren.
- Fangvekstene mater mikroorganismene. Når levende planter får være lenger tid i jorda, blir det mer rotmasse som gir mat til mikroorganismene og lagrer karbon. Mikrolivet i jorda bryter ned røttene, og selv om plantene tar opp CO2, betyr det ikke at alt blir lagret der, det er en del av karbonkretsløpet. Kompost og husdyrgjødsel gir også mat til mikrolivet og er bra for jordhelsa, forteller Anne.
På Hellerud gård i Lillestrøm kommune har vi dyrket fangvekster i flere år, men fremover skal vi dyrke mer av disse slik at jordene er grønne også på høsten og våren.
Vil finne ut hvordan ulik praksis påvirker jordhelsa
Vibhoda Holten fra SunnJord AS i samtale med Cornelius van Blerk (som leder dette prosjektet) og Erik Berger fra Norges Vel. De tre jobber i et prosjekt for jordhelse sammen med Anne Strøm Prestvik i Norges Vel og Maren Holthe fra NLR.
- Nå er vi i ferd med å sette opp et forsøk der vi skal sammenligne tre forskjellige dyrkingssystemer. Her skal vi se på hvordan ulik praksis over flere år påvirker jordhelsa, sier Anne.
Dyrkingssystem 1: Jorda dyrkes slik det ofte gjøres i dag, uten fangvekster og med høstpløying.
Dyrkingssystem 2: Karbon agro, der målet er at det skal være grønt så å si hele tiden og minst mulig jordarbeiding. Det skal også være et mangfoldig vekstskifte med planter fra forskjellige plantefamilier som for eksempel bønner, korn og raps.
Dyrkingssystem 3: Økologisk ‘annerledes’ jordproduksjon. Det vil si mindre jordarbeiding og gjødsling enn det som er vanlig, og med fokus på jordas fysiske egenskaper som habitat for mikrober. Vi skal bruke en rekke tiltak for å styrke samarbeidet mellom plantene vi dyrker og mikrolivet i jorda for å dyrke friske planter som gir næringsrike avlinger og har energi igjen for å bekjempe sykdommer. Et mål er at det skal være grønt med levende røtter i jorda så mye som mulig av tida.
- Dette er et unikt og spennende prosjekt som jeg gleder meg til å gjennomføre og se resultater fra, sier Anne.
Bli medlem!
Du kan bli med å støtte arbeidet med prosjekter som dette. Prosjekter som bidrar til jordhelse og matsikkerhet i et sunt og bærekraftig landbruk, også ved mer ustabilt vær med tørke og mye nedbør.