Meninger: Rammer lokale klimainvesteringer

Reguleringsmyndighetene for energi (RME) sitt forslag til ny nettleiestruktur vil gjøre det mindre lønnsomt for gårdbrukere å investere i lokale energitiltak, som varmepumper og solceller.

- Forslaget fremstår som urimelig, og på tvers av nasjonale klima- og miljømål. Vi i Norges Vel ønsker å legge til rette for at gårdbrukere i større grad kan investere både i energieffektiviseringstiltak og i lokal fornybar energiproduksjon på gården. Derfor har vi sendt dette høringssvaret til RME, sier Ragnhild Bjelland-Hanley som er seniorrådgiver i Norges Vel.

Her kan du lese hele høringsuttalelsen

RME Høringsdokument nr 01/2020: Endringer i nettleiestrukturen
Høringsuttalelse fra Norges Vel

Vi viser til Reguleringsmyndigheten for energi (RME) sitt høringsdokument nr 1-2020 om "Endringer i nettleiestrukturen", der direktoratet ber om innspill til forslag om krav til utforming av nettleien i lavspent distribusjonsnett. Norges Vel svarer med dette på høring med referanse 202001392.

Norges Vel er en ideell og uavhengig organisasjon som brenner for gode og livskraftige lokalsamfunn der folk kan bo, jobbe og leve. Et av våre kjerneområder er landbruk og energi, og vi driver for eksempel med kursing av bønder i solenergi, energirådgiving på gårdsnivå og utvikling av informasjonsmateriell.

De fleste gårder har uutnyttede fornybarressurser, og mange gårder er også store brukere av energi. Norges Vel ønsker å legge til rette for at gårdbrukere i større grad kan investere både i energieffektiviseringstiltak og i lokal fornybar energiproduksjon på gården. Vår erfaring er at det er stor interesse for slike løsninger i landbruket. Klimatiltak som dette bidrar til et bærekraftig landbruk for fremtiden.

RME foreslår i høringen en nettleiestruktur som innebærer en vesentlig reduksjon i det variable energileddet i nettleien. Det vil svekke lønnsomheten i lokale energiløsninger med om lag 15 øre/kWh. Det tilsvarer 25 % av den totale prisen på strøm fra nett. RMEs forslag vil derfor gjøre det langt mindre lønnsomt å investere i tiltak for energieffektivisering, alternative energivarer (f.eks. fjernvarme og bioenergi), samt lokal energiproduksjon (f.eks. varmepumper og solceller). Dette fremstår som urimelig, og på tvers av nasjonale klima- og miljømål.

Vi mener det er både viktig og riktig at samfunnsmål vurderes som relevant med tanke på utviklingen og bruken av nettet. Myndighetene har fastsatt et nasjonalt mål om 10 TWh energieffektivisering i bygg, samt at forbrukernes muligheter for egenproduksjon av strøm skal styrkes (ref. Granavolden-erklæringen). Vi vil også fremheve at det er et stort fokus på reduksjon av klimagassutslipp fra jordbruket (ref. klimaavtalen mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og regjeringa). Jordbruket har et svært viktig samfunnsoppdrag - å produsere mat til egen befolkning. Dette oppdraget lar seg ikke utføre uten en viss grad av biologiske utslipp, men det er flere grep som kan tas for å gjøre jordbruket mer klimavennlig, som f.eks. å tilrettelegge for lokal energiproduksjon og energieffektiviseringstiltak.

Disse samfunnsmålene bør vektlegges i utformingen av tariffstrukturen på nettleien, og insentiv for enøktiltak og egenproduksjon av energi må derfor ivaretas. RMEs forslag ivaretar ikke disse samfunnsmålene.

RME foreslår videre at nettselskapene skal ta betalt for nettleie etter én av tre alternative modeller. Målt effekt (døgnmaks), sikringsstørrelse eller abonnert effekt. Ingen av disse alternativene motiverer gårder til å flytte forbruket til tidspunkter hvor nettet har ledig kapasitet. Høyt forbruk straffes like mye uansett om det skjer i «rushtiden» eller når det er god kapasitet.

Vi har også notert oss at flere sentrale forbrukerorganisasjoner, miljøorganisasjoner og næringsorganisasjoner har kritisert høringsnotatet for å i liten grad ha tatt hensyn til høringsinnspill fra 2018, og for å basere seg på delvis mangelfull/misvisende dokumentasjon.

Med dette som bakgrunn, er konklusjonen at vi ikke kan støtte de foreslåtte endringene slik de nå foreligger. Vi ber derfor RME utforme krav som ikke ødelegger for økonomien i lokale klimainvesteringer. Vi oppfordrer videre til at det legges opp til en prosess hvor kunnskapsgrunnlaget styrkes gjennom ytterligere informasjon fra Elhub og pilotprosjekter, og hvor relevante interesseorganisasjoner og politiske myndigheter/forvaltningsorganer involveres i arbeidet med utforming av en ny og fremtidsrettet nettleie. 

Videre, det ligger store gevinster i å dempe effekttopper hvis gårdsbruk kan gis mulighet til å styres og avregnes som et lokalt energisamfunn. Dette er fremtiden. Slike vurderinger mangler i høringsforslaget, men er svært viktig i utviklingen av en rasjonell nettleiestruktur tilpasset landbruket, og må hensyntas i utforming av krav til nettleien.