STATSBUDSJETTET 2024: Norges Vels innspill til utenriks- og forsvarskomiteen

Norges Vels innspill til utenriks- og forsvarskomiteens budsjett 2024

Norges Vel er en ideell og uavhengig medlemsorganisasjon som jobber for en fremtidsrettet og bærekraftig matsektor i Norge og internasjonalt. Vårt engasjement skal bidra til å skape lokal næringsutvikling, verdiskaping og livskraftige lokalsamfunn. Internasjonalt arbeider vi spesielt med bærekraftig næringsutvikling innenfor mat, landbruk og akvakultur. Sammen med lokale og internasjonale partnere skaper vi styrket matsikkerhet, økte inntekter for småprodusenter, nye arbeidsplasser og bedre organisering av matprodusenter i Mosambik, Tanzania og Madagaskar. 

Innledningsvis vil vi uttrykke vår bekymring over at bistandsbudsjettet fortsatt ikke når opp til 1 prosentmålet.   

FAO påpeker at konflikt, klima, ekstremvær og økonomisk tilbakegang kommer til å påvirke tilgangen til mat i lang tid framover. Mat har for alvor blitt satt på agendaen de siste årene. Afrikanske land prioriterer matproduksjon, verdiskaping, klimatilpasning og utvikling av lokale verdikjeder høyt.    

I fjor høst lanserte regjeringen strategien Kraftsamling mot svolt – ei strategi for auka sjølvforsyning. Det var et viktig dokument som virkelig tok tak i en av vår tids største utfordringer, nemlig tilgang på mat.  

Vi er glade for at regjeringen påpeker viktigheten av å jobbe med matsikkerhet og at de har en satsing på klimatilpasning i landbruket i Afrika sør for Sahara. Vi registrerer også at det er etablert et samarbeid med USA for å øke investorers interesse i å investere i små og mellomstore landbruksbedrifter i Afrika, som vi er spente på å følge med på.   

Afrikas matusikkerhet øker, og for å kunne ha en ordentlig satsing på dette, kreves det vesentlig budsjettøkninger. Slik budsjettet foreligger i dag, er det kutt eller ingen nominell endring på de mest relevante postene for matsikkerhet. Budsjettet må økes betraktelig, og det må gjøres på flere poster samtidig. Våre innspill er følgende: 

Kap. 162 Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi 

Post 70 Bærekraftig næringsutvikling og handel 
Budsjettposten kuttes vesentlig. Vi er bekymret for regjeringens varslede satsing på landbruk, lokale og regionale verdikjeder og organisering av matprodusenter. I det foreslåtte budsjettet, er det mye fokus på primærleddet og at småskala bønder er viktig. Det er bra. Men for å oppnå langsiktig utvikling og inntektsvekst, spesielt for kvinner, kan vi ikke glemme verdikjedene og foredlingen. Det er der den største verdiskapingen skjer, og det er der afrikanske land ønsker å satse i framtiden.  

For å oppnå en god inntektsfordeling, langsiktighet og en bredere involvering av småskala matprodusenter, er det viktig at bøndene er med som eiere av sine egne verdikjeder og bedrifter. Mange av utfordringene som begrenser småskala matprodusenters produktivitet og inntekt, kan møtes ved å organisere seg og jobbe utover i verdikjeden. Det gjør at de kan oppnå stordriftsfordeler knyttet til tilgang til innsatsfaktorer, tjenester og markeder. Det bidrar også til at de kan få lettere tilgang til kompetanse, både innen klimatilpasning og markedsmuligheter. Det kan også gi flere bønder en stemme når de forhandler vilkår med «mellommenn» og i påvirkningsarbeid overfor myndighetene. 

Post 71 Matsikkerhet og landbruk 

Vi ser at det kan være positivt å samle Landbruk for utvikling og Fisk for utvikling under denne posten, da innholdet i programmene ligger tett knyttet til øvrige prioriteringer under posten. Siden det ikke er omtalt i budsjetteksten, forstår vi det sånn at beløpene til kunnskapsprogrammene for Landbruk og Fisk er uendret fra i fjor. Sett bort fra denne budsjettflyttingen, er posten uendret. Med de store utfordringene afrikanske land står overfor, kombinert med de høye ambisjonene fra regjeringens side, er det overraskende at budsjettet ikke er høyere.    

Norges Vel har lang erfaring med å støtte opp under bærekraftig akvakultur, i hovedsak knyttet til tilapiaproduksjon i Mosambik og Madagaskar. Regjeringen framhever at de ønsker å prioritere mat fra havet høyere. Vi vil minne om at tilapiaproduksjon ofte er landbasert, produsert i ferskvann og en viktig kilde til nødvendige fiskeproteiner i mange land.  

Kap. 164 Likestilling 

Post 70 Likestilling 

Norges Vel ønsker den nye handlingsplanen for kvinners rettigheter og kjønnslikestilling i utenriks- og utviklingspolitikken velkommen. Det er positivt at det er kommet inn et nytt mål knyttet til energi, klima og matsikkerhet, og dette bør også løftes fram som en særskilt prioritering under kap. 164, post 70.  Kvinner rammes oftere av matmangel, og de er en ubrukt ressurs når det kommer til å sikre framtidens matproduksjon. 

Kap. 170 Sivilt samfunn  

Norges Vel støtter i all hovedsak omtalen som ligger til grunn for kap 170 Sivilt samfunn, og spesielt prioriteringen knyttet til klima, matsikkerhet og kvinner. Vi vet at det krever stor innsats for å øke kvinners deltakelse og forbedre deres muligheter for utvikling. En satsing på kvinners deltakelse i organisasjoner knyttet til matproduksjon, krever økte midler. Med en varslet likestillingsstrategi, er det overraskende at posten holdes uendret 

Gjennom vårt arbeid har vi sett betydningen av å være organisert i større enheter, ikke minst når krisene rammer. Når matprodusenter organiserer seg i forretningsenheter, som samvirker, kan de selv bestemme hvordan bedriften skal investere og bruke overskudd i krisetider. De får demokratitrening gjennom involvering og deltakelse i en demokratisk forretningsmodell.  Ved å organisere seg, kan bøndenes langsiktige behov og risiko tas med inn i bedriftens beslutninger, i tillegg til at de får større makt i markedet. På den måten kan samvirkene fungere som en slags forsikring for eierne. For mange småskala produsenter, kan dette være den eneste formen for forsikring de har tilgang til.