Stor interesse for norsk samvirkemodell i Tanzania
Gjennom å samarbeide i samvirker kan bønder oppnå større inntektsmuligheter, blant annet gjennom felles lager og videreforedling.
- Det var stor interesse for hvordan norske bønder har samarbeidet og bygd seg opp som verdikjedeeiere gjennom landbrukssamvirkene, sier Julie Nåvik Hval. Hun var nylig i Dodoma, Tanzania og møtte sentrale samvirkeaktører både fra offentlig sektor, et samvirkeuniversitet og representanter fra sivilt samfunn.
- Norske bønder har lang tradisjon for å organisere seg, både i bondeorganisasjoner og ikke minst samvirker. Det har de også i Tanzania, men der har samvirkene en mer trøblete nyere historie, preget av mistillit, mangel på god styring og statlig involvering, sier Julie. Hun er seniorrådgiver i Norges Vel og vår ekspert på samvirke.
SAMVIRKE
Samvirkeloven og den generelle forståelsen av samvirkemodellen i Norge er basert på seks samvirkeprinsipper og på ICAs internasjonalt anerkjente definisjon av samvirke:
“Et samvirkeforetak er en selvstendig sammenslutning av personer som frivillig har sluttet seg sammen for å møte felles økonomiske, sosiale og kulturelle behov og ønsker gjennom en demokratisk styrt virksomhet som de eier i fellesskap.”
Norges Vel har i flere år arbeidet med å organisere småskala matprodusenter gjennom bondeeide selskaper i våre prosjekter i både Tanzania, Mosambik og på Madagaskar.
- Det er store forskjeller fra hvordan samvirker organiseres i Norge, men vi har med oss mange års erfaring når vi jobber med matprodusenter, myndigheter og relevante organisasjoner for å kunne bygge opp profesjonelle selskaper som gir matprodusentene større inntektsmuligheter.
Ikke lik praksis i alle land
Samvirke er en selskapsform som er basert på medlemmenes styring og eierskap, men i praksis er ikke dette like godt fulgt opp i alle land. Den norske samvirkemodellen ligger tett opp mot den internasjonale definisjonen av samvirker. Det gjør at den er ekstra interessant for andre land å se til, fordi den er et godt eksempel på hvordan selskapsformen kan tolkes i lovs form.
- Under møtet med samvirkeaktørene fikk vi også flere spørsmål knyttet til norsk landbruk, og det faktum at vi bare har tre prosent dyrkbart areal og en kort produksjonssesong. Gjennom lange tradisjoner for lagring og foredling av mat, kan vi sikre befolkningen tilgang til mat gjennom året. Det gjør også at norsk landbruk kan ha hatt et godt utgangspunkt for videreforedling og verdikjedeutvikling gjennom samvirkene.
Møte med samvirkesetoren i Tanzania.
Julie Nåvik Hval snakker om norske erfaringer med samvirke i landbruket.
Møte med myndighetsaktører i Tanzania.
Hvorfor er den norske samvirkemodellen så bra?
- I Norge har vi en samvirkelov som er tydelig på at samvirker er private selskap, på lik linje med aksjeselskaper. Det gjør at bøndene selv bestemmer hvordan de vil utvikle samvirkene sine. Det legges enormt med ressurser, ikke minst på frivillig basis, for å sikre god involvering av bøndene som er medlemmer av samvirkene. Det å jobbe med involvering helt ned på lokalt plan, er avgjørende for at samvirkene skal oppleves som bondens selskap, sier Julie.
Hun forteller at den norske samvirkemodellen i landbruket anses som spesielt interessant fordi:
I Norge er landbrukssamvirkene sentrale aktører for å sikre nasjonal og lokal produksjon av mat.
Den norske samvirkeloven sikrer at samvirker er fullt ut private selskaper, på lik linje med aksjeselskap. Samtidig er de eid og styrt av bøndene.
Gjennom landbrukssamvirkene får norske bønder en viktig stemme opp mot offentlige myndigheter i utformingen av landbruks- og matpolitikken.
Samvirker for å utvikle bønders eierskap
I Norge har vi en kort vekstsesong på rundt seks måneder. Gjennom å satse på foredling, blir norske bønder mindre sesongavhengige, og de kan få inntekt gjennom større deler av året.
Her ligger det også et stort potensial for Tanzania, som blant annet er svært sårbare for klimaendringer.
- I Tanzania er samvirkene ofte knyttet til primærprodusenter, og i mindre grad foredling. Her er det likevel et stort potensial, fordi samvirkene har mange medlemmer som kan bidra med råvarer til for eksempel lagring, pakking og utvikling av nye produkter med lengre lagringsmulighet. Risikoen for tap reduseres, og det blir mer forutsigbart å være bonde, sier Julie.
Felles utfordringer med flere land
- Selv om norske bønder har mange gode grunner til å være stolte samvirkeeiere, har de likevel noen felles utfordringer med samvirker i andre land. Det har blant annet med tidshorisont og kapital å gjøre, sier Julie:
Hun peker på at samvirker er langsiktige av natur, fordi bondens nytte ligger i at selskapet eksisterer. Samtidig konkurrerer de på lik linje med andre selskaper i markedet. Det er en krevende balansegang.
- I samvirker bygges kapitalbasen gjennom å skape overskudd, spare, låne eller gjennom innskudd fra medlemmene. Dette tar ofte lengre tid enn for aksjeselskaper, der kapitalen kan komme gjennom investeringer utenfra.
Til tross for utfordringer kan de oppnå stor fremgang
Samvirkemodellen er bygd opp med utgangspunkt i at medlemmene skal styre selskapet. Av og til kan dette være krevende. For eksempel når det er store og vanskelig beslutninger som skal tas, eller hvis det er mangel på kompetanse i for eksempel styret. Det er et dilemma knyttet til ressursbruk og nytte av involveringen, og verdien av at beslutninger blir tatt av de som faktisk eier selskapet.
- De norske landbrukssamvirkene utviklet seg i over 150 år uten å ha en egen lov. Dette viser at selv om samvirker i mange land har utfordringer med det juridiske rammeverket, kan de fortsatt oppnå stor fremgang, avslutter Julie.
Vårt arbeid med samvirke
Norges Vel har arbeidet med samvirke i mer enn 170 år i Norge og 40 år internasjonalt.