Stort potensial for solenergi fra landbruksbygg

Foto: Finn Roger Todal

Landbruket kan bidra med mellom 5 og 7 TWh i solenergi årlig dersom ledige takarealer på landbruksbygg tas i bruk. Det viser en ny rapport som organisasjonen Norges Vel har fått utarbeidet ved hjelp av Multiconsult.

Til sammenligning har Stortinget vedtatt et mål om 8 TWh ny solenergi i Norge innen 2030.

Høye strømpriser og behovet for mer norsk energi omtales og diskuteres daglig, og det er stor enighet om at en god del av den nye energien må komme fra fornybare kilder. I 2023 vedtok Stortinget et ambisiøst mål om minimum 8 TWh ny solenergi inn i det norske strømmiksen innen 2030. Det er litt i underkant av det årlige strømforbruket til Oslo.

Dette målet er vi per i dag langt unna å nå. I 2023 ble det ifølge NVE estimert at solkraftproduksjonen i Norge var på rundt 341 GWh (0,341 TWh), noe som tilsvarer omtrent 0,2 % av den totale kraftproduksjonen i landet.

En ny rapport som Norges Vel har fått utarbeidet ved hjelp av Multiconsult viser at solenergi fra solceller montert på landbruksbygg kan bidra med så mye som 5 til 7 TWh i årlig strømproduksjon, altså en betydelig andel av Stortingets mål fra 2023.

Potensialet som ligger i solceller på landbruksbygg, tilsvarer eksempelvis 15-20 nye mellomstore kraftverk i Norge eller rundt 30 prosent av behovet til ny kraftkrevende industri.

Ressurs uten arealkonflikt

Landbruksbygg med store takflater er en uutnyttet ressurs med flere åpenbare fordeler. Behovet for mer fornybar energi er udiskutabelt. Samtidig ser vi at det raskt oppstår arealkonflikter rundt landbaserte satsinger på fornybar energi som for eksempel vindkraft og solparker som ofte krever større naturinngrep i skog, matjord eller beiteområder.

Landbruksbyggene ligger der allerede, og representerer ikke noen nye arealer som skal bygges ut. En slik utbygging vil også bidra til å fremskynde overgangen til elektriske maskiner på norske gårder og vil kunne gi bonden en ny inntektskilde. Dette er et kinderegg vi ikke har råd til å la ligge.

Flere foreslåtte solparker berører større skogområder. Skogen i Norge binder i dag om lag 50 prosent av det totale norske utslippet av CO2. Det er derfor viktig å ta vare på skogen slik at trærne gjennom fotosyntesen kan fortsette å fange CO2 og bidra til viktig produksjon av tømmer, fiber og fornybar energi noe som vi er helt avhengige av for å lykkes med det grønne skiftet.

Høring om deling av fornybar kraft

Regjeringen har akkurat gjennomført en høring om deling av fornybar kraft innenfor et næringsområde. Her ønsker regjeringen å legge til rette for deling av overskuddsproduksjon av fornybar strøm fra anlegg på inntil 5 MW innenfor et næringsområde. Hva som menes med et næringsområde defineres ikke i høringen, men slik utkastet foreligger ser det ut til å rette seg primært mot tradisjonelle industriområder eller næringsparker. Geografisk nærhet mellom produksjon og forbruk vektlegges i høringen.

Med det betydelige potensialet som foreligger i solenergi fra landbruksbygg, bør gårder med stort potensial for produksjon og deling av fornybar kraft også defineres som et næringsområde. Dette må tydeliggjøres i det forslaget som nå er ute på høring.

Bøndene ønsker å investere

Norges Vel har i flere år gitt råd og holdt kurs i solenergi for landbruket. Vi vet at mange bønder ønsker å investere i solenergi på gården, både for å være selvforsynte med tanke på eget forbruk men også for å kunne bidra til det grønne skiftet.

At gårdsdrift innlemmes i en delingsordning som gir bøndene mulighet til å tjene penger på overskuddsproduksjonen av energi vil være et svært viktig steg for å gjøre dette til en lønnsom investering.

Dagens nettkapasitet i deler av landet vil kunne være en utfordring for å utnytte det totale potensialet som ligger i landbruket i dag, og en utbygging av solenergi på landbruksbygg vil kreve forbedringer i el-anlegget på en del av gårdene. Derfor ligger dagens reelle potensial ifølge Multiconsult nærmere 5 TWh enn 7.

Men det grønne skiftet fordrer at vi gjør denne typen investeringer, og det ville ikke være unaturlig å tenke seg en form for investeringsstøtte for å få fortgang i å etablere solcelleanlegg på landbruksbygg.

Geografisk potensiale

Innlandet, tidligere Viken og Trøndelag er de områdene med størst potensial for fornybar energi fra solceller på landbruksbygg, viser rapporten. Potensialet ligger her på mellom 3 og 4 TWh alene i årlig produksjon. Legger vi Vestland og Vestfold og Telemark til på listen øker potensialet med minimum 1 TWh.

Ringsaker og Indre Østfold er de kommunene som ifølge rapporten har størst potensial for å bidra med fornybar energi fra solceller på landbruksbygg. Begge ligger et sted mellom 0,10 og 0,14 TWh.

Her kan du lese selve rapporten fra Multiconsult.

Kilde: Rapporten «Solenergi i landbruket – En samlet oversikt over solenergipotensialet for bygg i landbruket» er utarbeidet av Multiconsult på oppdrag fra Norges Vel. Rapporten baserer seg på tilgjengelig kartdata over landbruksbygg i Norge og en solteknisk beregning av potensialet for solenergi er basert på dette. En samlet oversikt over byggenes tekniske kvalitet eksisterer ikke, og dette er da heller ikke med som en variabel i rapporten.