Erling Tingstad og Hanne Østgaard Tingstad på Ustuvollen seter i Østerdalen.

I Østerdalen har gårdbrukerne Hanne Østgaard Tingstad og Erling Tingstad lagt til rette for at setra deres skal bli selvforsynt med fornybar energi. Ved hjelp av solceller og batteri melkes kyrne på fornybar kraft. Denne energiløsningen har nå vært i drift tre somre på setra.

Norges Vel har fulgt prosjektet i Østerdalen fra starten i 2020, og bidrar til å spre kunnskap og erfaringer til andre bønder og interesserte. Arbeidet støttes av Statsforvalteren i Innlandet. Du kan lese flere artikler, samt bakgrunn og sluttrapport for fossilfri seter her.

TEKNOLOGI: Solceller og batteri.

HVEM: Hanne og Erling Østgaard Tingstad

HVA: Melkeproduksjon (25-30 melkekyr).

HVOR: Ustuvollen seter i Dalsbygda, Innlandet.

Ustuvollen ligger idyllisk til ved Setersjøen i Dalsbygda. Her har Østgaardingene hatt setra i mange hundre år. I dag er det Hanne Østgaard Tingstad og Erling Tingstad som driver gård og seter med 25 – 30 melkekyr.

Strømnettet et dyrt alternativ

De fleste setre som ikke er tilkoblet strømnettet benytter dieselaggregat til nødvendig strømproduksjon. Slik var det også på Ustuvollen - tidligere var det traktoren som drev aggregatet som stod for strømproduksjonen på setra. Denne løsningen var verken bærekraftig eller praktisk, og ekteparet Tingstad var på utkikk etter alternativer for å kunne drive melkemaskin, melketank, varmtvannstanker og seterhus (forbruk på rundt 30 kWh i døgnet).

En skyhøy prislapp på rundt to millioner kroner

Da Erling for noen år siden undersøkte muligheten for å få setra tilkoblet strømnettet, viste dette seg å komme med en skyhøy prislapp på rundt to millioner kroner. For Erling og Hanne ble dette derfor starten på et annet løp. I samarbeid med leverandør EnergiPluss fikk de på plass et anlegg bestående av solceller og batteri (se “Fakta om anlegget” nederst i artikkelen). Solcellene ble montert på setra høsten 2019, mens batteripakken ankom 22. juni 2020. Det tok rundt seks timer for teamet fra EnergiPluss å montere, teste og sette anlegget i drift denne dagen. Containeren med batterier, elektronikk og styresystemer fraktes med traktor hjem til gården mellom driftssesongene på setra.

Ny sommer – nye erfaringer!

Vi har tidligere skrevet om erfaringene med fornybarløsningen sommeren 2020 og 2021, samt tidlige erfaringer med batteriet på gården og økonomiske betraktninger rundt denne typen off-grid investeringer. Hva ble fasiten for 2022?

Sommeren 2020 disket værgudene opp med en uvanlig grå og kald juli måned – faktisk verste juli-måned på flere tiår på Østlandet. Riktig så galt ble det ikke i juli 2022, men været var heller ikke det beste med tanke på produksjon av solenergi. I tillegg til dette kom det bakterier i melka, noe som ikke hadde skjedd før på de 22 sesongene Erling og Hanne har holdt på som melkebønder.

Det ble en liten periode med leting ‘i blinde’ etter feilen, for rådgiveren fra TINE klarte heller ikke å skjønne hva som var årsaken. Men utfallet ble uansett at Erling måtte vaske anlegget grundig i en hel uke før ting ble bra igjen med melka, og da gikk det med veldig mye varmt vann. Oppvarming av vann er det som bruker desidert mest energi, og det gikk derfor med en del mer energi enn vanlig oppe på setra den sommeren.

Kombinasjonen av en litt dårlig juli og ekstra behov for mye varmt vann, førte til at nødstrømsaggregatet (bensinaggregat fra Honda – EU70 IS) måtte til pers for å hjelpe til med å lade opp batteriet.

- Det er likevel slik at bruken av dette backup-aggregatet var minimal i forhold til hvordan det ville vært med fortsatt bruk av traktor og dieselaggregat, påpeker Erling. - Og hvis vi i tillegg til miljøperspektivet skal kikke på den økonomiske siden, så er det jo slik at vi sommeren 2022 med den dieselprisen som var da, ville brukt rundt 25 000 – 30 000 kr på diesel dersom vi fortsatt satt med den gamle løsningen.

Ifølge Erling, har aggregatet vært brukt 220 timer på tre sesonger. Før anlegget med solceller og batteri kom på plass, gikk traktoren minst 430 timer på en sesong, og med et helt annet drivstoff-forbruk enn hva bensinaggregatet har.

Dilla på solceller ...

Hvor går veien videre for Erling og Hanne nå? En ting er sikkert, solceller har de ikke blitt lei av! I løpet av 2022 ble det nemlig installert solcellepaneler på taket hjemme på gården i Dalsbygda også. Og som ikke det er nok, har de bestilt enda flere paneler - 12 totalt – for å utvide anlegget på setra.

Anlegget på gården er på 31 kWp. Erling er fornøyd med at de er delvis selvforsynt med strøm på gården.

- Det gir en god følelse å kunne produsere noe av den energien man trenger selv, understreker han. -Jeg tenker det er bra for egen gårdsdrift naturlig nok, men også med tanke på energisituasjonen i samfunnet generelt. Jeg kan ikke skjønne annet enn at det måtte være til stor nytte dersom mange flere enn i dag kunne få på plass anlegg for lokal produksjon av energi, og dermed totalt sett gi et betydelig bidrag til norsk energisikkerhet og bærekraft.

Solskinnsboller var et innlysende serveringsvalg under den offisielle åpningen av Hanne og Erlings fornybaranlegg på setra.

Kilowattimene fra anlegget på gården til Erling og Hanne ‘smaker’ nok også ekstra godt sett i lys av strømprisene som har vært i det siste.

- Vi ligger 2 mil på ‘gal’ side av grensen til strømregion Midt, forklarer Erling. - Da passer det fint med noen egenproduserte kilowattimer siden vi lever med et annet prisbilde på strøm enn bøndene litt nord for oss.

Norge er delt inn i fem strømregioner, og de senere årene har Region Nord og Midt generelt hatt de laveste prisene, mens Region Sør, Øst og Vest har hatt høyere priser. Gården i Dalsbygda ligger i region Øst.

Drømmer om mer lokal produksjon

Med egen produksjon av strøm på gården, blir det også interessant å skru enda mer av forbruket over på elektrisitet.

- Vi har bestilt en elektrisk gjødselpumpe, Duun SP200 EL 18 kW, som skal røre om i gjødselkjeller og laste gjødselsvogna, forteller Erling. - Dette ble jo gjort ved hjelp av traktor før - med tilhørende dieselforbruk. Vi kommer ikke helt unna og fortsatt bruke traktoren til dette arbeidet, men det vil bli mye mindre enn før.

Men Erling drømmer om mer.

- Foreløpig setter økonomien en stopper for det, men jeg skulle gjerne sett at vi kunne gjort ytterligere investeringer på gården for å dreie forbruket over på elektrisitet, fortsetter han. - Jeg synes også det er spennende med vind- og vannkraft. Her synes det jo å komme teknologi på markedet som er mer tilpasset et privat forbruk, og det kunne være interessant å se på muligheten på våre eiendommer for en liten vertikal vindmølle og et mikrokraftverk.

Oppfølging av erfaringer med lagring i nytt prosjekt

Men tilbake til anlegget på setra. Batteriet – som kommer som en containerløsning – fraktes altså hjem til gården mellom driftssesongene på setra. Det er flere måter som et batteri kan gjøre nytte for seg, men på gården til Erling og Hanne er det tre bruksområder som er relevante:

redusere effekttopper i strømforbruket (også kalt peak-shaving)
utnytte variasjoner i strømprisen, dvs. at batteriet lader seg opp når strømprisen er lav, og forsyner gården med strøm når strømprisen er høy
fungere som nødstrømsløsning

Mens utfordringer underveis har blitt løst når det gjelder bruken på setra, gjenstår det et arbeid for å komme helt i mål med tanke på bruken av batteriet på gården. Et intelligent styringssystem som legger til rette for de ønskede bruksområdene er ennå ikke på plass, og må jobbes videre med i tiden fremover.

Norges Vel har nylig fått støtte fra Landbruksdirektoratet til et prosjekt hvor vi bl.a. skal se på praktiske erfaringer med energilagring og energistyring på norske gårdsbruk. På samme måte som erfaringene med solceller og batteri på setra har vært nyttige for andre bønder å kjenne til, vil erfaringene som høstes fremover på gården til Erling og Hanne i Dalsbygda kunne bidra til å øke kunnskapsgrunnlaget rundt bruk av batteri i landbruket.

Fakta om anlegget

Det er montert 72 solcellepaneler på taket. Anlegget er bygget inn i en container med batterier, elektronikk og styresystemer:

Litiumbatterier 48kWh
DC konvertere
AC Hybrid invertere, for 1 fas og 3 fas
Styringssystemer
Fjernovervåkning/ styring ved hjelp av PC eller app på telefonen
Nødstrømsaggregat

Strømmen som produseres i solcellene blir brukt til å dekke forbruket på setra. Når solcellene produserer mer enn hva det er behov for, blir denne strømmen lagret i batteriet.

Oppkobling av nødstrømsaggregat (stille bensinaggregat fra Honda – EU70 IS) skjer automatisk dersom solcellene og batteriet ikke kan tilføre nok energi til behovene på setra, for eksempel ved dårlig vær over lang tid.

Anlegget endte opp med å koste i overkant av 500 000 kroner, og Erling og Hanne gikk inn med bortimot 80 prosent selv. Resten ble dekket av tilskudd fra Innovasjon Norge og Utvalgte seterlandskap.

Tre år med solceller og batteri på setra