Off-grid: Gjefsjøen fjellgård, Snåsa

Solcellepanelene på taket til aggregathuset ble montert i 2007 og 2008.

Langt inne i Snåsafjellet mot grensen til Sverige ligger Gjefsjøen fjellgård. Gården drives av Nils Christian Gjefsjø, og hovedvirksomheten er gårdsdrift med sau kombinert med turisme. Fjellgården har ikke veiforbindelse, og er heller ikke tilknyttet strømnettet. Gården blir forsynt med strøm ved hjelp av et dieselaggregat, solceller, batteribank og en vindturbin.

Artikkelen er en del av Fornybart på gården - praktiske erfaringer med lokal strømproduksjon

TEKNOLOGI: Solceller, vindturbin, batterier og dieselaggregat

HVEM: Nils Christian Gjefsjø

HVA: Sau (rundt 60 vinterfôra) og turisme

HVOR: Gjefsjøen fjellgård i Snåsa, Trøndelag

Om leseren nå skulle tenke at dette høres ut som en noe uvanlig gård, så er det da også det. Fjellgården har blant annet figurert i en av episodene i den velkjente NRK-serien «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu», og stedet spilte også en viktig rolle i de siste månedene av andre verdenskrig.

Oppbygging av fornybar strømproduksjon, men avhengig av diesel

På Gjefsjøen fjellgård er det to hus, fem hytter og et fjøs, og Nils Christian anslår at det årlige strømforbruket ligger på omtrent 10.000 kWh.

- Dette er bare et estimat ettersom vi dessverre ikke har gode målinger på forbruket, forklarer han. – Det største forbruket er i hovedhuset, mens en mindre andel forbrukes i hyttene og det andre huset på gården som bare er bebodd deler av året. Strømforbruket er nok rimelig jevnt fordelt utover året, og det er ingen apparater som drar veldig mye effekt.

Drømmen er å kunne bli 100 prosent fornybardrevet

Det strømproduserende anlegget på gården inkluderer altså et dieselaggregat, solceller, batteribank og en vindturbin. Dieselforbruket som går til strømproduksjon, ligger på rundt 4000 liter i året.

- Jeg ønsker å kutte ned på hvor mange liter diesel som brukes på gården, sier Nils Christian. – Det er flere grunner til dette, både miljøhensyn, praktiske hensyn som å slippe å måtte transportere store mengder diesel, og et ønske om å være enda mer selvforsynt. Drømmen er å kunne bli helt eller nesten 100 prosent fornybardrevet her på gården, og utbygging av et eget vannkraftverk står på ønskelista.

I 2007 ble de første solcellepanelene installert

Før 2003 hadde de strøm bare på kveldene på gården. Denne strømmen ble produsert ved hjelp av gamle, små dieselgeneratorer. I 2003 ble det investert i en større dieselgenerator, batteribank og tre vekselrettere av typen Xantrex (trefase). De første solcellepanelene kom i 2007.

- Vi startet med å montere fire paneler á 180 Wp på taket til aggregathuset i 2007, etterfulgt av nye fire paneler igjen i 2008, forteller Nils Christian. – Totalt er det altså installert 1,44 kWp på dette bygget. Solcellepanelene på aggregathuset har en helning på 45 grader.

I flere år var det dette anlegget som stod for fornybarproduksjonen på gården, men i 2018 ble nok et solcelleanlegg installert – denne gangen på veggen på fjøset. Til sammen 12 paneler á 260 Wp henger her (totalt 3,12 kWp), og disse er tilkoblet mikronettet på gården via en vekselretter av typen Fronius Symo 5.0-3-M.

Et tredje solcelleanlegg skal kobles til i løpet av vinteren. Dette siste anlegget består av 10 vegghengte solcellepaneler á 260 Wp, og er montert på nabohuset til hovedhuset.

Ikke fornøyd med produksjonen fra vindturbinen

Nils Christian anslår at solcellene som per nå er tilkoblet mikronettet, dekker i området 20-25 prosent av strømforbruket på Gjefsjøen, og er fornøyd med hvordan denne delen av anlegget fungerer.

- Solceller er jækla bra – det er enkelt og greit, understreker han. – Kombinasjonen solenergi og diesel for å dekke et off-grid behov er nok noe de fleste kan få til, men billig er det jo ikke.

Vindturbinen derimot, en Kingspan med en merkeeffekt på 2,5 kW, har ikke vært en suksess på fjellgården.

- Nå er det riktignok ingen måler på vindturbinen, men slik jeg opplever det leverer vindturbinen lite energi, sier Nils Christian. – Jeg anslår at turbinen produserer et stykke under 10 prosent av forbruket på gården, og gir slik sett lite for pengene. Lite vind og forstyrrelser på grunn skog er grunner til lav produksjon.

Vindturbinen er plassert ikke så langt unna aggregathuset, og servicen på anlegget kan Nils Christian utføre selv. Turbinen lager noe støy, men ikke nok til at det oppleves som sjenerende.

- På et annet sted ville nok en slik vindturbin kunne gjøre bedre nytte for seg, men skulle jeg startet på nytt her på gården, ville jeg droppet turbinen og fokusert på kombinasjonen solceller, batteri og dieselaggregator, sier Nils Christian.

Mikronett i øydrift

Anlegget på gården er et såkalt mikronett i øydrift med energiproduksjon fra solcellepaneler, vindturbin og dieselaggregat, og energilagring med blysyrebatterier. Dieselaggregatet har en merkeeffekt på 12,7 kVA, 10 kW, og batteribanken består av 24 blysyrebatterier á 4 V koblet i 2 parallelle serier, og med en samlet kapasitet på 2.296 Ah ved C20. Både aggregatet og batteribanken er plassert i aggregathuset.

I aggregathuset er det også tre vekselrettere av typen Studer Innotec XTH 8000-48.

- I 2017 ble Xantrex-vekselretterne byttet til Studer-vekselrettere, forteller Nils Christian. – Xantrex fungerte bra, men disse kunne ikke fungere sammen med et solcelleanlegg plassert et annet sted på gården. Vekselretterne fra Studer kan kommunisere via strømmen, og vi får også noe mer effekt ut fra disse.

Alle elementene i det strømproduserende anlegget ‘snakker sammen’ via det lokale mikronettet på gården.

- Dette er jo på mange måter en læringsreise, og vi tester forskjellige ting underveis med tanke på justering og optimalisering av mikronettet, understreker Nils Christian. – Jeg har brukt leverandøren Getek de siste årene, og denne bedriften har god off-grid kompetanse, så dette har vært et løft i forhold til hvordan ting fungerte før. Vi har blant annet testet lagring av energi i vann til vannbåren varme i tilfeller hvor batteriet er fullt samtidig som solcellene produserer strøm, og dette fungerte etter planen.

Læring over mange år

Å leve off-grid har altså på mange måter vært en lang læringsprosess.

- Det er lite problemer nå, og jeg er stort sett fornøyd med hvordan dette fungerer, forteller Nils Christian. – Men det har vært utfordringer underveis kan du si. Vi har for eksempel hatt brownouts som følge av dårlige batterier, for en del år siden fikk vi levert et aggregat som ikke hadde kaldstartfunksjon – det funker ikke her for å si det sånn, og jeg klarte å ødelegge et aggregat fordi jeg ikke skrev inn riktige parametere i styrepanelet – dette endte med motorhavari.

Nils Christian synes det er vanskelig å estimere hva som kan ha vært kostnadene for anlegget gjennom årene.

- Dette er jo ikke snakk om en enkelt investering, her handler det jo om nyinvesteringer og utbyttinger over flere år, sier han. – Men skulle jeg tippe, så ligger det kanskje et sted i området 1,5 millioner?

Ønsker du å lese mer om anlegget på Gjefsjøen fjellgård, og ulike scenarier for utvidelse av mikronettet, så kan du ta en titt på denne Bacheloroppgaven skrevet av fire NTNU-studenter.