Solceller og vindturbin: Søndre Marum Gård, Sandefjord
Etter å ha fått flere høye strømregninger i fanget i 2018, begynte Solfrid Rismyhr og Erik Løvmo å leke med tanken om å produsere strøm selv. Låvetaket på gården var ikke egnet for montering av solceller - det var asymmetrisk og hadde ikke riktig orientering. Da begynte paret å lete etter alternativer, og ved juletider i 2019 hadde både solcellepaneler på roterende solfølgertårn og en vindturbin blitt installert på gården.
NB: Vi gjør leseren oppmerksom på bøndene i denne artikkelen også selger løsningene som omtales.
Artikkelen er en del av Fornybart på gården - praktiske erfaringer med lokal strømproduksjon
TEKNOLOGI: Solceller og vindturbin
HVEM: Solfrid Rismyhr og Erik Løvmo
HVA: 250 mål korn
HVOR: Søndre Marum Gård i Sandefjord, Vestfold og Telemark
Solfrid Rismyhr og Erik Løvmo driver med korn på gården sin i Sandefjord, og har et årlig strømforbruk på cirka 46 000 kWh. Strømmen går til våningshus med hybel, garasje, og elbil, samt til låven hvor den brukes til oppvarming og lys, elektrisk truck, gårdssag og andre maskiner og verktøy. Etter hvert skal en elektrisk korntørke også på plass.
Bakkemontert, roterende solcelleanlegg
De høye strømprisene i 2018 var altså det som sparket i gang fornybarinvesteringen på Søndre Marum Gård, men en annen faktor motiverte også.
- Vi er kanskje litt over gjennomsnittet interessert i å kunne være i alle fall delvis selvberget, forteller Erik. – Vi tenker slik på en del områder, inkludert strøm, og synes det er moro med alt som er kortreist.
Erik er ingeniør og elektriker, og det var en kollega som tipset han om bakkemonterte, roterende stativer som et alternativ til å montere på bygg.
- Jeg satte da i gang å gjøre litt undersøkelser rundt denne måten å løse det på, sier Erik. – Det ble etter hvert ganske klart at det var lite å velge mellom fra norske leverandører, og vi endte derfor opp med å importere stativene selv.
Anlegget på gården består av fire roterende solfølgertårn med 12 dobbeltsidige solcellepaneler på tre av tårnene, og 18 dobbeltsidige solcellepaneler på det siste tårnet. Tårnene roterer om to akser, horisontalt og vertikalt, og de følger solen 300 grader fra morgen til kveld. Total installert effekt er på 15,6 kWp.
Solfrid og Erik bygde solcelleanlegget selv
- Anlegget kan enten boltes i fjell eller i betongfundament, hos oss er anlegget montert på fundamenter som vi lagde selv som er festet i fjellet, forklarer Erik. – Oppgaven med å lage slike fundamenter er noe som de fleste nevenyttige bønder kan stå for selv i grunn. I vårt tilfelle kunne vi også utføre det elektriske arbeidet ettersom jeg er elektriker.
I motsetning til solceller som installeres på tak eller vegg, har anlegget til Solfrid og Erik bevegelige deler.
- Ja, anlegget har jo bevegelige deler, og det medfører selvfølgelig at man må følge litt med – men det er ikke veldig komplisert, sier Erik. – Hvert tårn har to motorer. Den ene er vedlikeholdsfri, mens den andre må smøres to ganger i året med noen gram fett.
Solfølgertårnene kommer med vindmåler. Når vinden kommer opp i mer enn 8 meter per sekund (m/s), legger anlegget seg horisontalt, og slik tåler det vindkast på opptil 35 m/s.
- Denne løsningen skal kunne klare seg fint i hardt vær, forklarer Erik. – Men dersom man bor på steder med orkan i kasta, ville jeg nok vurdert hvorvidt dette er den mest relevante investeringen. Solfangertårnene kan forsterkes så de tåler enda mer vind, men dette koster mer.
God produksjon
Fordelen med solenergiløsningen til Solfrid og Erik, er selvfølgelig at ettersom anlegget følger sola, så får de flere, gode driftstimer gjennom dagen enn dersom anlegget hadde vært fastmontert.
- I 2020 produserte anlegget 25 800 kWh, forteller Erik. - Det utgjør 1653 kWh per installert kWp for hele året. For et fastmontert anlegg i denne delen av landet er det vanlig å ligge et sted i sjiktet 800-1000 kWh per installert kWp. Den høyeste produksjonen vi har målt per døgn, var 29. mai 2020 – da produserte solcellene 194 kWh.
At solcellepanelene er dobbeltsidige, betyr at de produserer strøm både på fremsiden og på baksiden. Fremsiden benytter direkteinnstråling fra solen, mens baksiden høster diffus refleksjon fra bakke, vegetasjon og snø.
- For å utnytte at disse solcellepanelene faktisk kan produsere strøm på baksiden også, har vi foreløpig lagt hvit grus under ett av tårnene, sier Erik. – Dette gir økt refleksjon av sollyset, og i tillegg er det jo fint. Vi skal få lagt hvit grus under alle tårnene.
Det er ikke bare den hvite grusen som har kommet til etter at byggeperioden var over. En liten kjøkkenhage har også dukket opp mellom de to første tårnene, og kjøkkenhage nummer to er planlagt mellom de to neste.
Lønnsomhet
Ifølge Erik, havnet prislappen på solcelleinstallasjonen rundt 350 000,- eks. MVA. Som nevnt så bygde paret anlegget selv. De mottok et tilskudd på 120 000 kroner av Vestfold Klima- og Energiforum til både solcelleinstallasjonen og vindturbinen.
- Tårnene som vi har i vårt anlegg koster om lag det dobbelte av hva festesystemer for takmonterte solceller koster, forklarer Erik. - Elektrikerkostnader er cirka det samme, men i vårt tilfelle kunne jeg gjøre jobben selv.
Erik har regnet seg frem til at nedbetalingstiden på anlegget vil ligge et sted mellom 8-10 år med utgangspunkt i en strømpris på 1 krone per kWh. Levetiden for anlegget forventes å være rundt 25-30 år.
Paret bruker rundt halvparten av strømmen fra solcelleanlegget selv, resten blir levert på nettet. De har valgt å ha såkalt Solkonto hos Fjordkraft hvor de kan ‘sette inn’ overskuddskraften for så å ta den ut igjen på vinteren - kWh for kWh. Men, man slipper ikke unna nettleie ved bruk av Solkonto.
- Det finnes flere varianter i markedet når det gjelder avtaler for overskuddsstrøm, forteller Erik. – Man må selvfølgelig passe på å sette seg ordentlig inn i vilkårene for de ulike avtalene når man skal velge.
Burde hatt bedre vindressurs
Men solceller er ikke det eneste som produserer strøm på gården – paret har også investert i en vindturbin. Vindturbinen er på 5 kW (nominell effekt), har 12 meter navhøyde, og blader på 3 meter. Det frittstående tårnet er forankret i et betongfundament på fjell, og turbinen er tilkoblet strømnettet på samme måte som solcelleanlegget. Tårnet kan legges ned for vedlikehold ved hjelp av en hydraulisk sylinder og manuell brems.
Turbinen starter å lage strøm når vindhastigheten kommer opp i 3 m/s, den gir 5 kW når hastigheten er på 10-11 m/s, og turbinen tåler vindkast på 50 m/s. Men mens solcelleanlegget har produsert svært bra, har vindturbinen produsert mindre enn forventet.
- Kortversjonen er at inverteren har for høyt egenforbruk og at det ikke blåser nok over lengre tid, forklarer Erik. – Årsmiddelvinden her på gården er 6 m/s, og dette har vist seg å ikke være nok til å gi det utbyttet vi hadde håpet på. Vi hadde en forventning om at turbinen skulle produsere rundt 10 000 kWh i året, så langt har den produsert cirka halvparten av dette.
Inverteren har også bidratt til at anlegget har underprestert.
- Inverteren bruker strøm hele tiden, selv når det ikke lages strøm fra vindturbinen, sier Erik. – Dette ødelegger for totalen. Turbinen produserer strøm ved 3 m/s, men bare noen få watt. Vindstyrken må faktisk opp i 4 m/s for at det skal gå i null. Dessverre er det slik at markedet for slike turbiner er så lite at det ikke finnes så mange alternativer når det gjelder invertere – ellers hadde vi byttet til en som var bedre.
Selv om vindturbinen ikke har prestert som ønsket på Søndre Marum Gård, er Erik klar på at en slik type turbin kan være en god idé på andre gårder og i mer kystnære strøk.
- Dette handler jo rett og slett om at turbinen må på steder med mer vind, understreker han. – Bønder, eller andre, som vurderer å investere i en vindturbin, bør gjennomføre vindmålinger for å stadfeste om de har det rette ressursgrunnlaget for en slik teknologi.
Prisen for en komplett vindturbin ligger på cirka 170 000,- eks. MVA.
Startet bedrift
Arbeidet med energiløsningene på gården gav mersmak, og Solfrid og Erik endte opp med å starte egen bedrift hvor de tilbyr forskjellige løsninger til gårdsbruk, hytter og eneboliger.
- Vi snakker her om en mulig attåtnæring til andre ting vi holder på med, understreker Erik. – Vi ser at interessen for egen strømproduksjon er der, og vi tror at løsningene vi har valgt på gården, kan passe mange andre steder i landet.
Og løsningene, særlig solfølgertårnene, har vakt en viss oppsikt. Under valgkampoppkjøringen i sommer fikk paret besøk av Trygve Slagsvold Vedum og SP-politikere fra Vestfold og Telemark, og senere lokalpolitikere fra SV.
- De virket genuint nysgjerrige på hvordan anleggene fungerer, og det var moro å kunne vise dem rundt. Så får vi håpe da, at det blir enda mer tilrettelagt for produksjon av fornybar energi i landbruket i tiden fremover, avslutter Erik.