Vannkraftverk: Sæterstad gård i Varntresk

Sæterstad gård er et godt eksempel på mangesysleri i landbruket. Her driver Knut og Siri med produksjon av oster og kjøttprodukter, oppdrett og videreforedling av røye, og turisme og servering. Og mye av strømmen som går med til alle disse aktivitetene kommer fra gårdens eget mikrokraftverk, som har ruslet og gått siden 2004.

Artikkelen er en del av Fornybart på gården - praktiske erfaringer med lokal strømproduksjon

Knut Kastnes fra Mosjøen kjøpte Sæterstad gård i 1980. Et par år senere kom Siri Kobberrød fra Trondheim. Siden den gang har paret bygd opp et mangfoldig driftsgrunnlag på gården, med fokus på tre pilarer – fisk, ost og turisme.

TEKNOLOGI: Vannkraftverk

HVEM: Knut Kastnes og Siri Kobberrød.

HVA: Melkegeiter (cirka 90), killinger, bukker, oppdrett av fjellrøye, ofte et par griser, turisme.

HVOR: Sæterstad gård i Varntresk, Nordland

De har et eget ysteri hvor de produserer flere ulike oster av geitemelk, og et såkalt fiskefjøs hvor de har oppdrett av fjellrøye. All oppdrettsrøya blir videreforedlet på gården, hvorav mesteparten går til rakfisk. På toppen av dette driver de også med turisme, og tilbyr flere typer aktiviteter på gården og i området rundt.

Høyt strømforbruk

Med tanke på aktivitetsnivået på gården, er det ikke så rart at strømforbruket blir høyt. Knut forteller at forbruket ligger på rundt 300 000 kWh årlig.

- Vi har nok en ganske jevnt høy grunnlast på gården, sier han. – Oppdrett og videreforedling av 20 tonn røye i året krever sitt, og turisme og servering fører også til at mye strøm hele tiden må stå på. I tillegg til dette kommer ystinga, som er med på å skape noen topper i forbruket. Pasteuriseringen av melk krever en del effekt, men særlig kokingen av brunost er krevende. For å få 1 kg brunost må man koke bort 9 liter vann fra mysen. Dette gjør vi et par ganger i uka.

Spesielt anlegg

Med et slikt nivå på forbruket, er det greit med tilgang på egenprodusert, fornybar strøm. Knut og Siri bygde et mikrokraftverk i 2004, og løsningen de gikk for er interessant. Vannet tas fra et reservoar ved Langvatn, som ligger 70-75 meter høyere enn Sæterstad gård. Vannet fraktes til gården i en 1 km lang rørledning. Selve kraftverket er bygd som et tårn oppå fiskefjøset, og her går vannet gjennom to dyser og inn i en Pelton-turbin (36 kW). Generatoren i anlegget er fra Siemens. Etter at vannet har gått gjennom kraftverket, fortsetter det ned til fisken under. Opplegget er konstruert slik at det blir trykk igjen til fisken (0,3 kg resttrykk etter turbin).

Turbinen er produsert i Tsjekkia

- Turbinen ble faktisk laget spesielt for fallet her oss hos, forklarer Knut. – Vi får likevel ikke utnyttet vannressursen godt nok. Diameteren på røret som fører vannet fra reservoaret er for lite, og dette fører til at vi mister trykk. Vi skulle gjerne hatt et rør til og halvert farta på vannet, da tror jeg vi kunne fått 100 000 kWh mer fra anlegget.

Mikrokraftverket produserer nærmere 200 000 kWh i året, og har nå produsert over tre millioner kWh totalt siden anlegget ble satt i drift. Anlegget produserer jevnt gjennom året, og Knut kan følge med på produksjonen på ei tavle inne i kraftverket.

Oppfølging av anlegget

Da Knut og Siri bygde mikrokraftverket for rundt 17 år siden, fikk de grei hjelp med prosessen fra en norsk leverandør som ikke eksisterer lenger nå. De la ned en betydelig egeninnsats i prosjektet i form av blant annet støping og bygging, men selve igangsettingen av anlegget ble utført av turbin-leverandøren fra Tsjekkia. Hvis det skulle skje noe med anlegget nå, så er det den tsjekkiske leverandøren de må kontakte.

Slik Knut husker det, var det ikke så mye byråkrati den gangen rundt å få mikrokraftverket på plass, det var derimot mer papirarbeid med å få starte med landbasert oppdrett av røye.

Les også denne artikkelen om Runar Tørvis
prosess for å installere et mikrokraftverk i nyere tid  

Knut anslår at levetiden på anlegget er rundt 50 år. Mikrokraftverket krever lite oppfølging.

- Det er veldig lett å ‘leve med’ sånn sett, sier han. – Vi gjør egentlig veldig lite. Lagrene i generatoren må smøres cirka en gang i kvartalet. Turbinskovlene vil kanskje slites med tiden, særlig hvis det er mye partikler i vannet, men vi har ikke vært plaget med dette.

Anlegget er koblet til strømnettet, og leverer overskuddsstrøm dersom de skulle ha det. Dersom nettstrømmen går, så kobler også mikrokraftverket ut - dette skjer automatisk. Mikrokraftverket slutter da å produsere strøm, og vannet renner bare gjennom.

God investering

Investeringskostnaden tilbake i 2004 lå på rundt 450 000 kroner, og i tillegg kom en betydelig egeninnsats. Nesten all strømmen som blir produsert av mikrokraftverket, går til eget forbruk. Dette er gunstig, ettersom det er bedre lønnsomhet i å bruke mye av strømmen selv, og dermed spare også deler av nettleia og avgifter, fremfor å selge strøm til spotpris.

Anlegget har vært en økonomisk ‘suksess’ for paret.

- Dette er nok den beste investeringen på gården, forteller Knut fornøyd. – Anlegget produserer jevnt og trutt alle timene i året, og så langt har det altså fungert ganske så problemfritt.

Lokal energiproduksjon har med andre ord vist seg å være en hyggelig investering for Knut og Siri, og mikrokraftverket er ikke det eneste energiproduserende anlegget på gården. Et av husene har solfangere, som produserer rundt 20 000 kWh varme til tappevann i året. Dette anlegget ble installert for 5-6 år siden. Paret bruker også solvarme til å tørke høyet på låven. Høytørkeren trekker inn uteluft mellom yttertak og et undertak, opp til en samlekanal under mønet og ned til et ristsystem under det høyet som skal tørkes.

- Jeg føler vel egentlig at vi har kommet ganske langt på vei med å tenke fornybar energi på gården, sier Knut. – Vi har ingen umiddelbare planer om nye investeringer i alle fall. Vi har så vidt vært innom tanken på solceller, men har lagt det til side for nå. Et litt annet spor, er at jeg har syslet med tanken om å forsøke å nyttiggjøre oss noe av den varmen som bare forsvinner når vi yster – da produseres det jo fryktelig mye damp. Vi får se om vi kan komme på noe lurt med tid og stunder

Knuts tips:

Forarbeid: Gjør grundige forberedelser, les blant annet NVEs veiledere om vannkraft.

Fagfolk: Få hjelp av fagfolk til å gjøre gode beregninger.

Leverandører: Bruk profesjonelle, seriøse leverandører.

Egeninnsats: Ta høyde for at du må gjøre en egeninnsats.