Kraftvarmeverk (CHP): Hoemsnes gård ved Aureosen

Helt siden Inge Hoemsnes for over 30 år siden fikk besøke et lite biogass-anlegg på en gård i Tanzania, har han båret på en drøm om å få til det samme på egen gård. I 2020 ble drømmen virkelighet, og nå er Inge en av få gårdbrukere i Norge som har investert i eget anlegg for gårdsbiogass. Inge og kona Rita har åpnet for at forskere kan følge med på anlegget, og erfaringene fra Hoemsnes gård vil bli kunne bidra til at lignende anlegg vil fungere godt på andre gårder.

Artikkelen er en del av Fornybart på gården - praktiske erfaringer med lokal strømproduksjon

Det er selvfølgelig et stykke fra landsbygda i Tanzania for tre tiår siden til de høyteknologiske driftsbygningene på Hoemsnes i dag. Strømforbruket på gården ligger på rundt 240 000 kWh. Det er en del aktiviteter på gården som drar strøm ganske jevnt, og i tillegg blir det noen topper i forbruket når for eksempel forblanderen brukes i kufjøset eller når ventilasjonen går for fullt i grisehuset.

TEKNOLOGI: Kraftvarmeverk (CHP).

HVEM: Rita og Inge Hoemsnes.

HVA: Gris (opp til konsesjonsgrense), ku (melk og kjøtt, cirka 60 dyr).

HVOR: Hoemsnes gård i Aureosen, Møre og Romsdal.

Lite kompetansemiljø på kraftvarmeverk (CHP)

På gården til Inge og Rita produseres det ganske mye gjødsel i løpet av et år, noe som er et viktig utgangspunkt for å investere i et kraftvarmeverk. Biogass er en gass som dannes når biomasse brytes ned av bakterier uten at det er tilgang på oksygen til hovedsakelig metan og CO2. Husdyrgjødsel er et av råstoffene som er vanligst å bruke for å produsere biogass.

For et gårdsanlegg vil man typisk omsette gassen i et kraftvarmeverk (CHP: Combined Heat and Power production) som produserer både strøm og varme. Når det produseres strøm i en motor eller turbin er det mulig å utnytte 25-30 prosent av energien i biogassen til strøm, bruker en gassen til å varme vann er effekten cirka 50 prosent.

Inge fant prosessen med å få på plass et kraftvarmeverk ganske krevende.

- Det er ikke noe spesielt stort kompetansemiljø på denne løsningen her i Norge, forklarer han. – Jeg hadde behov for å sparre med noen med kunnskap på feltet, dette er jo ikke en investering man tar uten å ha gjort hjemmeleksa grundig!

For Inge ble det en forløsende faktor å møte forsker Ingvar Kvande fra Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK). Etter dette møtet gikk turen til Sverige for å møte Mats Gustafsson i MMG Konsult. Denne svenske bedriften har utviklet et anlegg for gårdsbiogass basert på så mange rimelige standardkomponenter som mulig, og har bygd flere slike anlegg i Sverige. Inge likte det han så, og bestemte seg for at dette var rett leverandør for prosjektet på egen gård.

Anlegget

Her kan du se et intervju med Inge. I videoen viser han blant annet hovedelementene i anlegget: Samlekummen for gjødselen, fra denne blir gjødselen pumpet inn i en reaktor hvor det blir produsert metangass (gjødselen ligger cirka 30 dager og gjærer), metangassen brukes til å lage strøm, og kjølevannet på motoren varmer vannet som blir brukt i kufjøset og grisehuset.

Generatoren i anlegget er på 55 kW. Anlegget er ikke ‘hyllevare’ ettersom det har blitt designet spesifikt til Rita og Inges gård, men en del prefabrikkerte elementer har blitt brukt, som den containerbaserte elektronikken og styringen som ble bygd i Sverige og fraktet til Vestlandet.

Ved hjelp av lokale elektrikere fikk den svenske leverandøren kjørt i gang anlegget, og med dette systemet kan de fjernstyre kraftverket fra Sverige, for eksempel så kan de oppdatere programvare ved behov samt overvåke alarmer som måtte gå av.

Så langt er Inge svært fornøyd med samarbeidet med den svenske aktøren.

- De svarer deg nærmest 24 timer i døgnet, dette er særlig viktig den første tiden når man ikke ‘kan’ anlegget og lurer på noe, understreker han.

Inge regner med at gassmotoren som driver generatoren har en levetid på rundt 5 år (25 000 timer), og at den så må byttes ut. Ellers er levetiden lang for anlegget.

- Dette er jo stort sett enkel teknologi, forklarer Inge. – Det er snakk om noen pumper, rørverk, etc., og med vanlig vedlikehold burde dette gå greit. Men selvfølgelig, det kan jo komme noen overraskelser underveis.

Anlegget endte opp med å koste rundt seks millioner kroner. Prosjektet ble støttet av Innovasjon Norge med 45 prosent.

Produksjon og drift

Kraftvarmeverket på gården til Rita og Inge ble satt i drift i januar 2020. Strømmen og varmen fra anlegget brukes i hovedsak til å dekke behov på gården, men noe strøm selges også ut i nettet. Inge forteller at så langt ser det ut til at anlegget produserer rundt 200 000 kWh i året. Det produseres mye varmtvann, og dette brukes blant annet som gulvvarme i grisehuset og til å forvarme vannet i kufjøset.

Det produseres ikke nok gass til at generatoren kan gå døgnet rundt. Ettersom økonomien er bedre i å bruke strømmen selv enn å selge på nett, forsøker Inge å være bevisst på når han kjører generatoren.

- Vi prøver å i størst mulig grad bruke egenprodusert strøm til å ‘dra ned’ toppene i strømforbruket vårt, sier han. – Vi kjører derfor alltid generatoren når vi bruker maskiner som krever høy effekt, for eksempel forblanderen.

Inge liker å ha kontroll på at anlegget fungerer som det skal, og anslår at han bruker cirka ti minutter hver dag på å sjekke at ting ser greit ut.

- Det er nok ikke strengt tatt nødvendig å følge med like godt som det jeg gjør, alt er jo automatisert, men jeg liker å vite at ting er på stell, sier han. - Jeg sjekker at gjødselen havner i samlekummen som den skal, at pumpene og sirkulasjonen går som de skal, og at temperaturen er riktig. I begynnelsen følte jeg meg usikker på alt mulig, men jeg har blitt ‘komfortabel’ med anlegget nå.

- Det er jo alltid spennende når man går inn i noe ukjent

Inge er stort sett fornøyd med hvordan ting har gått under innkjøringen av anlegget.

- Det er jo alltid spennende når man går inn i noe ukjent, og dette er en tung investering, påpeker han. – En del biogassanlegg i Norge har ikke fungert så bra som de burde, men vi har i alle fall produsert fra vi var i gang. Nå har vi fått kjørt oss inn, så i neste fase blir det enda mer fokus på hvordan å oppnå forbedringer med tanke på både gassproduksjon og utnyttelse av gassen. NORSØK skal hjelpe til med dette.

Pilot gårdsbiogass

NORSØK har altså et følgeprosjekt på kraftvarmeverket på Hoemsnes. I dette prosjektet skal de måle prosess-parametre som gjødselsegenskaper, pH, og fettsyreinnhold for substratet i reaktoren, samt gassproduksjon og utnyttelse av energien. Dette vil kunne gi utvikling av anlegget til Inge, samt et godt grunnlag for kompetanseoverføring til andre som ønsker eget anlegg.

De skal også se på effekten av bioresten. Når det gjelder biorest/biogjødsel er effekten av denne lite dokumentert. Men det er en av de tingene som de nå kan få svar på i årene som kommer, med testing og prøver.

Bilde Inge Hoemsnes 1_krediteres Lovise Sæter, NORSØK.jpg — Inges tips:

**Kunnskap**: Bruk tid på å sette deg inn i hva denne teknologien går ut på.
**Tenk nøye gjennom**: Er dette noe jeg vil gå for? Har jeg kapasitet? Det tar mye tid å få et slikt anlegg på plass, dette er ikke det samme som å kjøpe annet utstyr til gården.
**Vurdere**: Har du de nødvendige innsatsfaktorene (gjødsel, evt. noe annet), har du et forbruk som gjør at du får brukt det meste av energien du produserer selv.
**Forprosjekt**: Bruk tid på å lage et godt forprosjekt. Dette er også krav fra Innovasjon Norge.
*Foto: Lovise Sæter, NORSØK.*