Vindturbin og mikronett på Øvre Langørjan på Byneset

På Øvre Langørjan gård driver Lars og Jorun Kristin Hoem med kombinert produksjon av 195 tonn melk, 25 årspurker og 430 da korn.

Lars Hoems interesse for vindturbiner ble vekket da han som langtransportsjåfør stadig kjørte gjennom Danmark og så alle vindturbinene der. Etter en krevende søknadsprosess som endte opp med å vare rundt seks år, fikk ekteparet Hoem i 2012 grønt lys for planene om å sette opp en vindturbin på egen gård, og turbinen ble satt i drift i oktober 2015.

Artikkelen er en del av Fornybart på gården - praktiske erfaringer med lokal strømproduksjon

Dette skulle vise seg å bli utgangspunktet for senere deltakelse i forskningsprosjektet #RemoteEUProject, som tester hvordan hydrogen kan brukes som energilager for å skape autonome nett.

TEKNOLOGI: Vindturbin,
men nå også del av et forskningsprosjekt som involverer solceller og et hydrogenanlegg.

HVEM: Lars og Jorun Kristin Hoem.

HVA: Kombinert produksjon av 195 tonn melk, 25 årspurker og 430 da korn (litt leid areal).

HVOR: Øvre Langørjan gård på Byneset i Trøndelag.

Men vi starter med vind. Den danske vindkraftutviklingen gjorde inntrykk på Lars som ofte kjørte gjennom landet i forbindelse med jobben han hadde den gang.

- Jeg er jo ganske teknisk interessert, og hadde lyst til å få til noe lokalt med tanke på produksjon av grønn energi, sier Lars. – Da jeg i tillegg kom i prat med en kamerat som hadde sett turbinene på Smøla, så begynte ideen om en egen vindturbin å utvikle seg enda mer.  

Søknadsmølle

Men drømmen om ei vindmølle skulle ikke bli oppfylt før Lars først hadde vært gjennom en langtekkelig søknadsmølle.

- Forenklet byggesøknad gikk ikke gjennom, forteller Lars. - Byråkratiet i Trondheim virket å være generelt negative til prosjektet. Jeg er jo kanskje litt sta da, og ville ikke gi meg. Til syvende og sist fikk vi gjennomslag takket være politikerne, selv om også noen av disse var skeptiske. En av de utslagsgivende faktorene var at vi skulle stille vindturbinen tilgjengelig for skoler til bruk i undervisningen. 

- Jeg synes personlig at lokale myndigheter burde være litt åpne og interesserte når folk kommer til dem med et fornybar-initiativ

Den krevende søknadsprosessen endte altså opp med å vare rundt seks år, men i 2012 fikk ekteparet Hoem grønt lys for planene om å sette opp en vindturbin på eiendommen. Lars estimerer at 500 000 kr gikk med bare på saksbehandling i kommunen fra 2006 og frem til Hoem fikk det endelige vedtaket i 2012.

- Jeg synes personlig at lokale myndigheter burde være litt åpne og interesserte når folk kommer til dem med et fornybar-initiativ, understreker Lars. – I dette tilfellet var det snakk om en enkelt vindturbin, og det er jo ikke det samme som en stor vindpark spør du meg. La i alle fall søker få legge frem saken sin uten å bli møtt med forutinntatte holdninger. Jeg unner ikke noen samme prosess som den vi hadde, og ville nok ikke orket noe liknende en gang til.

Øvre Langørjan gård på Byneset i Trøndelag.

Jorun Kristin og Lars Hoem. Foto: Håvard Zeiner.

Installasjon og drift

Turbinen, en 225 kW Vestas V27, ble kjøpt brukt fra Sverige og er 32 meter høy og 20 tonn tung. Tårnet ble kappet i to og kjørt direkte til Byneset hvor den ble sveiset sammen i redskapsbua på gården. Resten av turbinen ble overhalt i Danmark, og en danske sto for monteringen og oppstarten.

- Prosessen med kjøp og installasjon gikk greit, forteller Lars. – Det eneste problemet var egentlig at vi måtte vente i et år før vi fikk en brukt turbin. På Ørlandet finnes det et kunnskapsmiljø på vindkraft, men ingen der hadde anledning til å bidra under installasjonen av vindturbinen her på gården. Men jeg har vært veldig fornøyd med fagkunnskapen til de danskene jeg har vært i kontakt med underveis, inkludert en som jobber for TrønderEnergi, og hjelp til service i driftsfasen har aldri vært noe problem. Vi har vært heldige sånn! Service på turbinen har vi et par ganger i året.   

Ekteparet Hoem har ikke opplevd spesielle problemer med driften av turbinen så langt, og forventer at turbinen skal kunne fortsette å produsere i rundt 15-20 år. Det har gått greit med salg av overskuddsenergi til TrønderEnergi. Det første året hvor turbinen var i drift, ble et slags ‘prøveår’ hvor kvaliteten på strømmen måtte sjekkes for å kunne fortsette og levere strøm inn på nettet. Kvaliteten ble dokumentert å være god nok for dette.

Energiproduksjonen

Gården Øvre Langørjan har kombinert produksjon med 195 tonn melk, 25 årspurker, og 430 da korn. Strømforbruket på gården ligger på over 100 000 kWh i året – ofte rundt 120 000 kWh. I løpet av døgnet brukes for eksempel en del strøm under fôringa, bl.a. til vifter. Når gresset høstes i juni, går det strøm til ei vifte som blåser i siloen, og senere på sommeren drar korntørkeren en del energi.  

Produksjonen fra vindturbinen varierer noe fra år til år, men Lars forteller at den gjerne ligger på rundt 200 000 kWh årlig. Dette vil si at litt mindre enn halvparten av strømmen som produseres leveres til TrønderEnergi, mens resten går til eget forbruk. Produksjonen er best på høsten, vinteren, og våren.

Vindturbinen som ble satt i drift i 2015 har fungert bra teknisk, men kostnadene ble høyere enn Lars hadde tenkt.

Etter at de ble med i forskningsprosjektet #RemoteEUProject, har det vært enklere å følge med på produksjonen. Mens Lars før fysisk måtte gå til turbinen for å sjekke produksjonstallene, kan han nå følge med på egen PC ettersom de i forbindelse med prosjektet byttet programvaren i vindturbinen.

Av hensyn til naboene kunne de ikke sette vindturbinen på det høyeste punktet på eiendommen. Når det gjelder dette med høyde og vindmålinger, er Lars tydelig.

- Vær nøye med å måle vinden over to-tre år der du har tenkt å plassere turbinen, og i riktig høyde! Vi hadde målt vinden i forkant av avgjørelsen om å investere, vi hadde målinger på et par plasser faktisk, men ikke i riktig høyde.

Investeringskostnader

Turbinen ble satt i drift i oktober 2015. Til sammen endte prosjektet opp med å koste rundt tre millioner kr. Som nevnt, gikk cirka 500 000 kr med bare på saksbehandling i kommunen fra 2006 og til ekteparet Hoem fikk det endelige vedtaket i 2012. I tillegg måtte de ut med cirka 1 million kr for to trafoer. Dette var langt mer enn forventet ettersom de måtte gå for 400 volt i stedet for 690 volt, som ville vært en del rimeligere.

- Jeg er fornøyd med hvordan det tekniske har fungert, påpeker Lars. – Vindturbinen har stort sett gått jevnt og trutt, med unntak fra et stopp på grunn av en kontaktor som hadde brent. Kostnadene derimot, er jeg ikke så fornøyd med – det endte opp med å bli rundt dobbelt så dyrt som jeg hadde tenkt, og jeg ser ikke for meg at dette gapet vil kunne tjenes inn igjen. Det er nok også slik at vi ligger litt i grenseland når det gjelder vindforholdene, jeg skulle gjerne sett at turbinen hadde produsert noe mer.    

Anlegget mottok ikke økonomisk investeringsstøtte av noe slag, men muligheten for dette ble heller ikke sjekket. Anlegget er med i elsertifikatordningen, men det er lite lønnsomhet i dette per nå. Denne ordningen er i ferd med å fases ut - norske kraftverk må settes i drift innen utgangen av 2021 for å bli godkjent.

Spennende forskningsprosjekt

At vindturbinen skulle bli utgangspunktet for senere deltakelse i et spennende forskningsprosjekt, var ikke noe Lars og Jorun Kristin kunne ant da turbinen begynte å produsere sine første kWh i 2015. Men nå lar de energiselskapet TrønderEnergi disponere gården sin til å teste ut et såkalt mikronett med hydrogen som energilager. Solceller har også kommet på plass på gården i forbindelse med prosjektet.

Mikronett er små kraftsystemer med energiproduksjon, energilagring, laster og kontroll- og overvåkningssystemer. Et mikronett kan driftes i tilknytning til nettet, men kan også koble seg fra hovednettet ved behov. Gården til Hoem ble i en periode i 2021 koblet fra hovednettet, og fikk kun energi fra mikronettet. Testen var vellykket, og gården fungerte altså som sin egen ‘energi-øy’. 

Du kan lese mer om dette innovasjonsprosjektet her: #RemoteEUProject.

Lars sine tips:

Myndigheter: Ta kontakt med kommunen med en gang du begynner å vurdere vindkraft for å få klarhet i hva som er videre prosess, så slipper du forhåpentligvis unødig tidsbruk og ubehagelige overraskelser underveis.

Kartlegge: Vær nøye med å måle vinden over to-tre år der du har tenkt å plassere turbinen, og i riktig høyde.

Se til Danmark: Danskene ‘kan’ vindkraft, og det er et stort miljø som holder på med dette der. Vurder å bruke et dansk firma i prosessen.

Økonomi: Bruk tid på regnestykket. Lær fra andre, og forsøk å unngå fallgruvene som gjør at prislappen blir høyere enn den må være.

Foto: Håvard Zeiner.