Solceller og batteri: Skjerpe gård, Ualand

Årlig energiforbruk til oppvarming av kyllinghuset ligger på mellom 200 000 – 250 000 kWh i året. Foto: Karianne Fuglerud Ingerø, Norsk Fjørfelag

For Ole Martin Leirflåt er bondeyrket noe han ønsker å holde på med på fulltid. For å få dette til, har han blant annet fokusert på å få ned energikostnadene på gården. Fornybare løsninger i form av et flisfyringsanlegg og et solcelleanlegg har kommet på plass, samt et batteri som lagrer overskuddsenergi fra solcellene, sørger for nødstrøm dersom nettstrømmen går, og reduserer effekttopper i strømforbruket.

Artikkelen er en del av Fornybart på gården - praktiske erfaringer med lokal strømproduksjon

Ole Martin tok over driften av gården Skjerpe i Rogaland i 2011, og i 2014 investere han i et 1450 kvadratmeter stort kyllinghus. Samtidig med oppføringen av driftsbygningen, fikk han også bygd et flisfyringsanlegg.

TEKNOLOGI: Solceller, batteri og flisfyring.

HVEM: Ole Martin Leirflåt.

HVA: Fjørfeproduksjon (rundt 200 000 kyllinger i året), vinterfora sau (rundt 50).

HVOR: Skjerpe Gård i Ualand, Rogaland

Oppvarmingsbehovet i kyllinghuset er ikke til å kimse av, og totalt årlig energiforbruk til oppvarming ligger på mellom 200 000 – 250 000 kWh, litt avhengig av hvor kaldt det er på vinteren. Flisfyringsanlegget er på 190 kW, og varmen fra anlegget fordeles i hele bygget ved hjelp av gulvvarme og to store kaliferer (vifter med radiatorer på).

Du kan lese mer om Ole Martins erfaringer med flisfyringsanlegget i fagbladet “Fjørfe”.

Solceller og batteri

Med bioenergi som oppvarmingskilde i kyllinghuset var Ole Martin godt på vei med å få ned energikostnadene på gården, men han var også på utkikk etter løsninger for å spare strømutgifter. I tillegg til et stort oppvarmingsbehov, så er det mye strømkrevende utstyr i driftsbygningen. Særlig krever ventilasjonssystemet bestående av 9 utluft-vifter og 12 innluft-vifter mye strøm.

Utover ønsket om å kutte strømutgifter, var situasjonen også den at hovedsikringen på 63 ampere ikke var robust nok når viftene i kyllinghuset gikk for fullt på de varmeste dagene.

- Hovedsikringen røyk rett og slett når ventilasjonsanlegget jobbet som hardest, forteller Ole Martin. – Da jeg snakket med nettselskapet, fikk jeg vite at dersom jeg skulle oppgradere til 80 ampere, ville dette koste meg rundt 500 000 kroner fordi de da måtte bygge ny trafo. Broren min, som jobber innen fornybarbransjen, foreslo at et alternativ kunne være solceller i kombinasjon med batteri for å ta ned effekttoppene når viftene går for fullt.

Ole Martin likte denne ideen, og i 2017 ble det installert 128 solcellepaneler på driftsbygningen med en total installert effekt på 35,2 kWp, samt en 28kWh batteribank. Anlegget ble levert og montert av Integrate Renewables AS, men det svenske firmaet Ferroamp var også involvert i prosessen, og satte opp systemet som styrer hvor strømmen fra solcellene skal gå.

Investeringskostnaden totalt kom på 900 000 kroner pluss mva for solcelle- og batteriløsningen. Ole Martin fikk investeringsstøtte fra Innovasjon Norge på 35 prosent.

- Jeg tenker langsiktig rundt denne typen investeringer, understreker Ole Martin. – Dette vil lønne seg i det lange løp.

Dimensjonert primært for eget forbruk

Solcelleanlegget, i kombinasjon med batteriet, er dimensjonert primært for å dekke deler av eget forbruk.

- Det er ikke lagt opp til at jeg skal kunne selge mye strøm nei, forteller Ole Martin. – Det er mest lønnsomt å bruke strømmen selv og dermed spare selve strømprisen, avgifter og deler av nettleia, fremfor å selge strøm ut på nettet til spotpris. Jeg anslår at jeg nok er et sted mellom 30 til 40 prosent selvforsynt med strøm i kyllinghuset.

produksjonen fra solcellene matcher ofte forbruket

Solcelleanlegget har produsert rundt 85 000 kWh siden det ble satt i drift. Produksjonen fra anlegget varierer selvfølgelig med vær og årstid, men en fordel med å drive med fjørfe er at produksjonen fra solcellene ofte matcher forbruket i driftsbygningen svært godt.

- Det er jo på solrike dager at det som oftest trengs mest viftekapasitet inne i bygget, og det er selvfølgelig da solcellene også produserer mest, forklarer Ole Martin.

Bonden er generelt svært positiv til solenergi.

– Jeg er en tilhenger av bruk av solceller i landbruket kan du si. Vi bønder har kontroll over mange egnede takflater, og solceller på tak er jo helt uproblematisk i forhold til både natur og dyrka mark.

Batteribank og styringssystem

I tillegg til solcellene har altså Ole Martin fått montert en batteribank i kyllinghuset. Batteribanken lagrer overskuddsenergi fra solcellene, reduserer effekttopper i strømforbruket, og sørger for nødstrøm dersom det skulle bli nødvendig.

Anlegget har en ‘hjerne’ (styringssystem) som bl.a. kontrollerer om det er varslet sol på Yr og vurderer om batteriet skal lade noe ut for å frigjøre kapasitet til å lagre overskuddsenergi. Denne hjernen styrer også hvor strømmen skal gå - nå går strømmen først til forbruket til vifter, lys, fôring osv. i kyllingrommet, samt strømkrevende aktiviteter i resten kyllinghuset. Er det strøm til overs går det til oppvarming (varmekolber og returvann fra kyllingrommet). Eventuell overskuddsstrøm når disse funksjonene er dekket, blir solgt.

Styringssystemet har stort sett fungert som det skal, men det har på mange måter vært en pilot, og Ferroamp har derfor vært på gården flere ganger for å følge opp anlegget. Dette har vært kostnadsfritt for Ole Martin ettersom det har fungert som en lærings- og utviklingsarena for det svenske firmaet.

Solceller og batteri som nødstrøm

Er det noe man ikke kan være foruten som fjørfeprodusent, så er det nødstrøm for de tilfellene hvor nettstrømmen av en eller annen grunn blir borte.

- Det er rett og slett krise dersom ventilasjonsanlegget skulle slutte å gå, understreker Ole Martin. – Det er helt nødvendig at viftene går kontinuerlig for å sikre stabil temperatur og god utlufting.

kunne ikke være mer enn fem minutter unna kyllinghuset

Før solcellene og batteriet ble installert på Skjerpe, var det slik at Ole Martin hadde fem minutter fra strømmen gikk, til han måtte være på plass for å kjøre i gang dieselaggregatet.

- Når det var på det varmeste om sommeren, kunne jeg ikke være mer enn fem minutter unna kyllinghuset ettersom jeg ikke hadde automatisk start av dieselaggregatet, forteller Ole Martin. – Og ferie var helt utelukket, det torde jeg ikke. Det hele føltes egentlig litt som å være i fengsel.

Med solceller og batteri er situasjonen helt annerledes. Når strømmen blir borte nå, så leverer solcelleanlegget eller batteriet strøm til driftsbygningen. Dersom solcellene produserer nok strøm vil nødstrømmen komme direkte derfra, mens batteriet vil koble seg inn i de tilfeller hvor solcellene ikke klarer denne jobben pga. at det er for lite sol/lys. Batteriet kan drive ventilasjonsanlegget i rundt seks timer dersom det er mørkt. Ole Martin har i tillegg fremdeles et lite dieselaggregat på gården som ekstra backup.

Fungerer betryggende bra

Hvis nettstrømmen går, får Ole Martin et sms-varsel om dette på telefonen. Fra strømbruddet skjer til kyllinghuset kobler seg over på solcellestrøm eller batteripakke, går det 10 sekunder. Deretter får han en ny sms om at bygget forsynes med strøm fra disse kildene. Det er normalt stabil nettstrøm i området hvor Skjerpe gård ligger, men det har vært strømbrudd i perioden etter at han fikk solceller og batteri på gården.

- Det er klart, man er jo spent på om alt vil fungere som det skal, understreker Ole Martin. – Det har det heldigvis gjort – alt har virket, og det er selvfølgelig veldig betryggende!

Et viktig poeng i forhold til strømbrudd, er at da skal normalt sett også produksjonen fra solcellene kuttes. Dette er fordi det vil være farlig hvis det skulle bli sendt strøm inn i strømnettet samtidig som reparatører potensielt er ute og arbeider med nettet. Men i dette tilfellet har man kommet frem til en løsning som gjør det mulig å produsere og benytte seg av solstrømmen selv om nettstrømmen er nede, samt benytte energien i batteriet.

Det grønne skiftet burde belønnes

Store investeringer til tross, Ole Martin er ikke fremmed for ideen om enda mer fornybar energi på gården.

- Jeg kunne egentlig ønske meg både solceller og flisfyring i bolighuset, forteller han. – Det er også et lagerbygg på gården som kunne hatt noen solcellepaneler.

Men bonden skulle gjerne sett at grønne tiltak i landbruket ble satt pris på i form av en litt tykkere lommebok.

- Det er jo fryktelig mye prat om det grønne skiftet, men for de som går foran og faktisk gjør noe så er det jo ikke noen form for ‘premiering’. Jeg skulle ønske det kunne komme ordninger som for eksempel bedre pris for kWh fra lokale fornybaranlegg, merverdi på produkter fra gårder med fornybar energi, og tilrettelegging for nabostrøm.

Bilde Ole Martin Leirflåt 1.jpg — Ole Martins tips:

**Kunnskap**: Bruk tid på forarbeid. Les relevante artikler, prat med fagfolk og med rådgivere i Innovasjon Norge. Om mulig, snakk med personer som har den teknologien du er interessert i.
**Strømsalg**: Ikke bygg for å selge mye strøm.
**Leverandør**: Gå for en leverandør du tror vil være i markedet flere år fremover i tid. Bruk fagfolk, unngå de “verste” selgerne.
**Forsikring**: Undersøk hvordan det er med forsikring.
**Taket er der - bruk det!** Jeg synes det er bedre å handle enn bare å snakke om det.