Solceller: Nordvollen gård i Marnardal

Innovasjon Norge deler hvert år ut bedriftsutviklingsprisen i landbruket på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet. Det kåres en vinner i hvert fylke, og i 2016 ble Kari og Sjur Lauvdal på Nordvollen gård i Marnardal vinnere i Vest-Agder. I omtalen het det blant annet at "Kari og Sjur viser stort engasjement og er gode forbilder for et framtidsretta landbruk på Agder." Kanskje ikke så rart da, at de et par år senere var i full gang med å få installert solceller på gården.  

Artikkelen er en del av Fornybart på gården - praktiske erfaringer med lokal strømproduksjon

Anlegget ble installert i 2018/2019, men Sjur hadde fulgt med på utviklingen innen solenergi en stund før den tid. Nordvollen gård har et jevnt og høyt forbruk gjennom året, totalt cirka 140 000 kWh, men med noen topper i forbruket, særlig når formikseren eller møkkrøreren kjører. Gården har effekttariff, og Sjur og Kari var interesserte i å forsøke å flate ut forbruket noe for å få ned effektavgiften.

TEKNOLOGI: Solceller.

HVEM: Kari og Sjur Lauvdal.

HVA: Melkeproduksjon (300 000 liter melkekvote), slaktegris (konsesjon – 2100), livdyrsalg – cirka 20 melkekyr i året.

HVOR: Nordvollen gård i Marnardal, Agder.

- Det er mye som går på strøm her på gården, forteller Sjur. – Det er jo alltid et eller annet som ‘rusler og går’ automatisk, og som er med på å skape en jevn grunnlast, som for eksempel varmtvannsberedere, ventilasjon og oppvarming. Om sommeren ligger nok grunnlasta på rundt 10 kW, og på vinteren tett på 20 kW, og så kommer toppene i forbruket over dette.

Etter at paret fikk solceller på gården, har de vært bevisste på å i størst mulig grad gjøre de mest effektkrevende oppgavene, i dette tilfellet blanding av for og omrøring av møkk, når det sol – eller i alle fall lyst – ute. De passer også på at disse to oppgavene ikke gjøres samtidig.

- Det er klart, vi kommer oss ikke helt vekk fra effektutgiftene, forklarer Sjur. – Men vi unngår de største toppene i forbruket en del av året.

Enorme prisforskjeller

Anlegget til Sjur og Kari er delt opp i tre anlegg på 33 kWp, og de får da en totalt installert effekt på 99 kWp. Solcellepanelene er av merket Q-sells (285 Wp per panel), og anlegget har til sammen tre trefase Fronius-vekselrettere. Installasjonen tok cirka en ukes tid.

Sjur er fornøyd med at de delte opp anlegget.

- To av anleggene våre er vestvendte, mens det tredje er østvendt, forteller han. – Vi bruker typisk en del strøm morgen og kveld, og da passer det jo bedre med et anlegg som produserer noe bedre på disse tidspunktene enn det et rent sørvendt anlegg ville gjort. Med et sørvendt anlegg får man jo mye av produksjonen midt på dagen, og det er altså ikke ideelt i vårt tilfelle.

To av anleggene er østvente og et er vestvendt.

Appen gir oversikt over hvor mye energi anlegget leverer.

I appen kan Sjur hente ut historikken for å planlegge strømforbruket.

Det var en periode hvor Sjur var i tvil om det i det hele tatt ville være økonomisk overkommelig å investere i et solcelleanlegg i den størrelsesorden som han så for seg.

- Tilbudene varierte jo noe helt inni granskauen i pris, forteller han. – Og flere av tilbudene var på flere millioner, ett var for eksempel på 6 millioner kroner, mens et annet var på 9,5 millioner kroner! Dette var helt utenfor rekkevidde. Men så traff jeg en representant fra Kverneland Energi på et informasjonsmøte om solenergi hvor jeg deltok, og da vi fikk et tilbud fra dem på 800 000 kroner pluss mva – ja, da slo vi til.

Kan bli batteri i fremtiden

Sjur utelukker ikke at det kan komme et batteri på gården i fremtida, og har sørget for at alt er tilrettelagt med tanke på dette. Men enn så lenge sitter han på gjerdet.

- Da vi monterte solcellene, var batteriene for dyre og dårlige, understreker han. – Bare noen år etter er de allerede ganske mye bedre og rimeligere, så det går i riktig retning, og jeg følger med. Men, det koker ned til at det må enda noen fremskritt til før man sitter igjen med en teknologi med ‘riktig’ pris og kvalitet.

Økonomi var hovedmotivasjon

Så langt har anlegget fungert som det skal i drift. Sjur var spent på om tordenvær ville skape problemer, men det har det ikke gjort. Og skikkelig kraftig torden har det vært, så anlegget har fått ‘testet’ seg.

Levering av overskuddsstrøm har heller ikke bydd på noen utfordringer. Både lokalt nettselskap og kraftselskap har vært positive. Nettet har nok kapasitet til å ta imot solstrømmen fra Nordvollen, og Sjur mener det også er slik at Marnardal er et område som har behov for tilføring av strøm, slik at ny lokal produksjon egentlig er et pluss.  

Sjur og Kari har, som mange andre bønder, et ønske om å gjøre miljøriktige tiltak, men det var økonomi som var hovedmotivasjonen bak investeringen.

Før lød jo disse regningene på rundt 10 000 kroner i måneden.

- Vi ønsker jo rett og slett å få noe mer kontroll over strømutgiftene våre, forklarer Sjur. – Med solceller krymper vi den månedlige strømfakturaen vår. Det er selvfølgelig ekstra hyggelig om sommeren når solenergiproduksjonen er størst, da mottar vi fakturaer hvor vi får, eller eventuelt betaler, en hundrelapp eller to. Før lød jo disse regningene på rundt 10 000 kroner i måneden.

Anlegget på gården er stort, noe som passer bra på en regnværsdag, men på de fineste dagene produserer det en del mer strøm enn hva de har bruk for på gården. Overskuddsstrømmen blir solgt til spotpris.

- Det finnes kraftselskaper som tilbyr bedre priser enn spotpris på overskuddsstrøm fra lokale strømproduserende anlegg, understreker Sjur. – Men disse avtalene gjelder ofte bare for et visst antall kWh, og vi selger langt mer enn hva som typisk er øvre grense. Et generelt tips til andre bønder er at man bør være litt nøye med å lese det som står med liten skrift i denne typen tilbud for å være sikker på at helheten i avtalen er til det beste for en selv.  

Fikk ikke støtte

Sjur og Kari fikk ikke støtte til solcelleanlegget.

- Vi fikk dessverre ikke det, sier Sjur. – Landbruket har jo falt litt mellom to stoler sånn sett. Jeg mener det ville være helt naturlig at gårdbrukere ble støttet til å gjøre denne typen investeringer. Gårder er jo ofte egnede steder for solstrømproduksjon, og når samfunnet generelt skal elektrifiseres og strømforbruket stiger som en konsekvens, burde jo mer solenergi være ønskelig i strømmiksen.

- I prosessen med å få solcellene på plass hadde vi dialog med både Innovasjon Norge og Bondelaget lokalt om dette med støtte, og mulighetene er jo nå noe bedre gjennom det såkalte «Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi» som Innovasjon Norge har. Dette kom ikke oss til gode, men andre som kommer etter har i alle fall en sjanse til å få tilskudd til investeringen.

Sjur er ellers tydelig på hvordan han vurderer at en slik investering bør gjøres.

- Personlig ville jeg ikke lånt penger til et solcelleanlegg, sier han. – Jeg mener det beste er å ha midlene før man kjøper. Med et solcelleanlegg sparer vi utgifter, og det er bra, men vi blir ikke rike fort – dette er en langsiktig investering som verken er til å leve eller dø av. Det er klart, den økonomiske siden ved en slik investering er viktig, men midt oppe i dette så skal man ikke glemme at det er i grunn ganske artig å kunne drifte fjøset på egenprodusert strøm!

Sjurs tips:

Leverandør: Finn et seriøst selskap som vet hva landbruk er.

Tilbud: Innhent flere tilbud – prisforskjellene kan være store.

Hovedsikringen: Størrelsen på hovedsikringen din har konsekvenser for hvor stort anlegg du kan ha. Sjekk dette (seriøse tilbydere av solenergi bør ha fokus på dette).

Hyllevare: Gå for hyllevare/ standardløsninger, ikke skreddersøm.

Strømforbruk: Tenk gjennom når du bruker mest strøm. Kan anlegget få en orientering som passer bra med forbruket? Vurder å dele opp anlegget.

Levetid: Solcelleanlegget har en levetid på rundt 30 år. Før du installerer, sjekk at taket det skal monteres på har en tilnærmet like lang levetid.