Vannkraftverk: Tørvi gård i Hafslo

Vannet går i PE-rør lagt i terrenget langsetter vassdraget.

Vestlandet er blant de våteste områdene i hele Europa, og her finner man også ofte store høydeforskjeller. Med andre ord, et godt naturlig utgangspunkt for vannkraftverk. Ammekuprodusenten Runar Tørvi har bygget et mikrokraftverk for å utnytte energien i vannet som hvert år renner forbi gården hans, og han er svært fornøyd med å kunne utnytte ressursene som er tilgjengelig på egen eiendom.  

Artikkelen er en del av Fornybart på gården - praktiske erfaringer med lokal strømproduksjon

Runar driver med ammekuproduksjon, og strømforbruket på gården er ikke spesielt stort – rundt 20 000 kWh i året, men Runar har lenge hatt lyst til å utnytte vannressursen som er tilgjengelig rett utenfor døra. Tverrelvi er en liten elv som renner langs gården, og som ender opp i Sognefjorden ved Marifjøra. I desember 2020 gikk endelig startskuddet for egenproduksjon av strøm på gården ved hjelp av et nytt mikrokraftverk.

TEKNOLOGI: Vannkraftverk.

HVEM: Runar Tørvi.

HVA: Ammekuproduksjon (25 ammekyr).

HVOR: Tørvi Gård på Hafslo, Vestland.

Anlegget

Et vannkraftverk kan deles inn i tre hoveddeler: vanninntak, vannvei og stasjonsbygg som huser maskin- og elektroteknisk utstyr. Vanninntaket bygges ofte på siden av bekken/elven, mens vannveien fra inntaket til turbinen utføres som åpen kanal, tunnel, rørledning eller trykksjakt eller en kombinasjon av disse. For mikrokraftverk er rør den vanligste løsningen.

På gården til Runar er vannveien blitt gjort med PE-rør lagt i terrenget langsetter vassdraget og gravd ned over jordene. Anlegget utnytter et fall på 150 meter. Fallrettighetene for Tverrelvi tilhører også to andre gårder, så Runar måtte inngå privatrettslige avtaler med disse naboene for å kunne gjennomføre utbyggingen.

Vannets energi omdannes til mekanisk energi i en turbin, og den mekaniske energien omdannes til elektrisk energi i en generator. Runar har fått installert to Pelton-turbiner på 100 kW hver, og to generatorer på 100 kVa hver. Dette tilsvarer 80 kW på hver installasjon.

I tillegg er det nødvendig med en form for bygg for å skape et innemiljø for det elektromekaniske utstyret som er tørt, ikke for varmt under produksjon og ikke for kaldt under driftsstans. Mikrokraftverket til Runar har et lite kraftstasjonsbygg på cirka 30 m2. Kraftverket er plassert nederst på jordet og med eksisterende avkjøring fra bygdeveien. Det er et kort avløpsrør fra stasjonen og tilbake til elva.

Elven rett ovenfor inntaket.

Stor egeninnsats

I mikrokraftprosjekter er det vanlig med en del egeninnsats. En bonde kan i stor grad gjøre mye av arbeidet forbundet med bygging av et mikrokraftverk selv, men den elektriske tilkoplingen må alltid utføres av en autorisert installatør for lavspentinstallasjoner. Runar la ned mange arbeidstimer for å få anlegget på plass.

- Jeg la ned veldig mye egeninnsats for å få dette til på en måte som gjør at det kan bli økonomi i prosjektet, understreker Runar. – Skal jeg tippe, så gjorde jeg nok arbeid tilsvarende rundt 1 million kroner. Jeg var innom det meste – graving, sprenging, forskaling, støping, og tømrer-arbeid. Et slikt prosjekt ligger nok ikke for alle, her kan man ikke ha ti tommeltotter! Det var nesten over evne, men jeg ville gjort det igjen.

Prosessen før bygging

Men før det kan bygges, er det noen steg man må gjennom først. I vassdrag som ikke er vernet mot kraftutbygging, må en utbygger vurdere om prosjektet er konsesjonspliktig. Ifølge loven skal det ikke iverksettes tiltak i et vassdrag som kan være til nevneverdig skade eller ulempe for noen allmenne interesser i vassdraget uten at det er gitt tillatelse (konsesjon) til dette på forhånd. Dersom man er i tvil om tiltaket er konsesjonspliktig eller ikke, kan en be NVE avgjøre dette. Dette gjør man ved å sende meldeskjema for konsesjonspliktvurdering.

Detaljkart fra meldeskjemaet for konsesjonspliktvurdering. Øverst til venstre ser du inntaket, den stiplede linjen er vannføringen til kraftverket.

Bygging av mikrokraftverk i et vassdrag som ikke er vernet og hvor utbyggingen ikke medfører konsesjonspliktige tiltak, er i utgangspunktet fritatt for meldeplikt til NVE. Det har likevel utviklet seg en praksis over tid hvor så godt som alle utbygginger meldes. En melding behandles betydelig raskere enn en søknad om konsesjon. Dersom det er helt åpenbart at prosjektet er konsesjonspliktig, lønner det seg å utarbeide konsesjonssøknad uten at en går veien om melding. Dersom prosjektet er mindre enn 1MW og ikke konsesjonspliktig, så er det kommunen som vil behandle saken etter plan- og bygningsloven.

- Alt tar tid, sier Runar. – I dette tilfellet er det ikke snakk om en elv som er vernet på noen måte, og utbyggingen berører ikke allmenne interesser, men man ender likevel opp med en prosess som involverer både NVE og kommunen. Jeg ble også pålagt av fylkeskommunen å utføre en arkeologisk undersøkelse for å sjekke at utbyggingen ikke skulle ødelegge forhistoriske skatter. Så både tid og kostnader baller jo litt på seg.

I de fleste mikrokraftprosjekter er det generelt ikke økonomi til å dekke mye rådgiverassistanse, men det kan være verdt å bruke noen kroner på å leie inn en uavhengig konsulent i planleggingsfasen. Runar leide inn en rådgiver med kompetanse innen ingeniørarbeid knyttet til vannkraftutvikling, som blant annet bistod med å sende inn melding for vurdering av konsesjonsplikt til NVE.  

Du kan høre mer om prosessen med å få på plass et mikrokraftverk i denne podcasten med Knut Olav Tveit, daglig leder for Småkraftforeninga.

Anlegget i drift

Men om forberedelses- og gjennomføringsfasen krevde en del av Runar, blir sannsynligvis driftsfasen en rolig affære. For mikrokraftverk er det i utgangspunktet få kostnader eller oppgaver forbundet med drift og vedlikehold så sant utstyret som installeres er enkelt, robust og gjennomprøvd.

Noe er det likevel nødvendig å følge med på. En typisk vedlikeholdsoppgave forbundet med mikrokraftverk, er rensk av varegrinden (risten) i inntaket til kraftverket. Inntakets funksjon er med minst mulig falltap å få vannet inn i vannveien uten at uønskede elementer føres med vannet og inn i turbinen. Inntaket utstyres derfor med en varegrind og et stengeorgan (vanligvis en luke). I visse perioder av året vil det kunne være mye tilførsel av kvist, løv etc., og da må det regnes med en ekstra innsats i form av hyppig rensk av varegrinden for å hindre at den tettes igjen.

Runar forventer en produksjon på cirka 500 000 kWh i året

- Det er viktig å følge med på inntaket jevnlig, forteller Runar. – Det kommer stadig vekk løsmasser som stein og kvist som må fjernes. Jeg gjør nok dette gjennomsnittlig en gang i måneden.

Runar regner med at anlegget har en levetid på rundt 60 år, og forventer en produksjon på cirka 500 000 kWh i året. Det er på våren og høsten, når det vanligvis er mest vann, at anlegget produserer mest. Runar kan følge med på en app på telefonen hvor mye anlegget produserer. Runar bruker bare en mindre del av strømmen som blir produsert selv, mens resten blir solgt på nettet. Det har ikke vært problemer forbundet med å levere strøm.

Økonomi

Mikrokraftanlegget endte opp med å koste Runar rundt 3,5 millioner kroner. En av disse millionene gikk med på å få koblet anlegget til strømnettet. Runar mottok ikke noen form for støtte til investeringen.

- Billig ble det ikke, og det er ikke slik at jeg tenker at dette er en gullgruve, men over tid tenker jeg at dette vil gå bra, sier Runar. – Strømprisen er jo en stor variabel i dette bildet, men gitt den lange levetiden på anlegget blir variasjonene i strømpris fra år til år ikke fullt så viktige. Og driftskostnadene regner jeg med vil bli minimale – forhåpentligvis blir dette ‘plankekjøring’ de neste 60 årene.

For Runar er økonomien i prosjektet viktig, men ikke alt.

- Å tjene penger er den viktigste motivasjonen bak investeringen, men det er også svært tilfredsstillende å utnytte de ressursene man har tilgjengelig på gården!

Runars tips:

Tålmodighet: Tenk deg nøye om og vær forberedt – ting tar tid!

Økonomi: Få hjelp til å sette opp en troverdig kalkyle – ting blir ofte dyrere enn tenkt. Gå veldig nøye gjennom økonomien før du tar en investeringsbeslutning.

Egeninnsats: For at det skal bli økonomi i prosjektet, må du sannsynligvis belage deg på å måtte gjøre en del selv. Du bør være en nevenyttig person for å sette i gang med å bygge et mikrokraftverk.