Solceller på Naust gård i Trøndelag

Når fjøsstellet skal unnagjøres, er det mulig å la tankene vandre. Ifølge Tor Ivar Barstad er det ikke sjelden at han da mentalt svinger innom ny teknologi og elektrifisering. Denne interessen gav seg blant annet utslag i et solcelleanlegg som ble installert sommeren 2018, og den daglige driften på gården er nå delvis basert på solstrøm.

Artikkelen er en del av Fornybart på gården - praktiske erfaringer med lokal strømproduksjon

TEKNOLOGI: Solceller.

HVEM: Tor Ivar og Kathrine Barstad.

HVA: Melkeproduksjon (26 melkekyr, 250 000 liter melkekvote), noe storfe

HVOR: Naust gård på Ytterøy i Trøndelag.

På et melkebruk er det gjerne ett eller annet som trekker strøm i løpet av dagen. På Naust går det med en del elektrisitet både til melkeroboten og til helautomatisk foring som går 10-12 ganger i døgnet. Fraupropellen som brukte diesel er byttet ut med en elektrisk en, og pumpene i det private vannanlegget starter å gå fra morgenen av.

Gjennom Nord Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) har Tor Ivar tilgang på en app som gjør det mulig å følge med på strømforbruket.

- Her på gården har vi topper i strømforbruket rundt klokken ni på morgenen og sju på kvelden, forteller Tor Ivar. - I ni-tiden forer vi dyra litt ekstra, og i sju-tiden er det både foring og vask av melkeutstyret. Det er ikke så veldig store forskjeller mellom månedene når det gjelder forbruk, men selvfølgelig, i løpet av vinterhalvåret går det noe mer strøm til oppvarming. Vi har et totalt strømforbruk på gården på rundt 110 000 kWh per år.

Todelt solcelleanlegg

Det er ikke bare strømforbruket Tor Ivar kan overvåke via en app – han følger også daglig med på produksjonen fra solcellene som ble installert i juni 2018. Anlegget er på til sammen 32 kWp, men er delt i to nesten nøyaktig like deler – ett på fjøstaket (56 solcellepaneler) og ett på hustaket (55 solcellepaneler). Panelene er på 300 Wp, og er svarte. Anlegget består i tillegg av to vekselrettere (trefase) fra SolarEdge.

De to delene av anlegget har noe forskjellig orientering: Det på hustaket vender mot sørøst, mens det på fjøstaket er sørvest-vendt.

- Det er ikke veldig store forskjeller i produksjonen fra de to delene, påpeker Tor Ivar. – Men det på hustaket produserer litt bedre morgen/formiddag/dag, mens det på fjøstaket produserer litt bedre dag/ettermiddag/kveld. Siden anlegget er todelt på denne måten, får vi altså utnyttet solstrålene noe bedre gjennom hele dagen enn om vi hadde hatt hele anlegget på bare ett av takene.

Solcelleanlegget på Naust gård produserer rundt 25 000 – 26 000 kWh i året. Ifølge Tor Ivar er produksjonen ganske greit i gang allerede fra og med februar. De forsøker å bruke mest mulig av den strømmen de produserer selv, og i tillegg til de ‘vanlige’ aktivitetene på gården som trekker strøm, så lader de også både el-sykler, elektrisk bil og hybridbil så fort sola stikker frem.

Godt fornøyd med anlegget

Tor Ivar og familien er godt fornøyd med anlegget og prosessen med å få det installert. Tor Ivar vurderte flere tilbydere i starten, men så kom NTE på banen med et solcelleprosjekt hvor de søkte pilotkunder for å hjelpe dem med å bygge opp mer kompetanse på solcelleanlegg. For Tor Ivar var det utslagsgivende at han anså NTE som en seriøs aktør som ville gjøre det tryggere å foreta en slik investering, og totalprisen inkludert oppkobling av anlegget var konkurransedyktig.

Installasjonen av anlegget tok litt ekstra tid på grunn av pinsen, men etter cirka 14 dager var anlegget oppe og gikk. Så langt har alt gått knirkefritt, og de bruker mye av strømmen fra solcellene selv.

Naust gård ligger idyllisk til på Ytterøy i indre Trondheimsfjorden.

- Vi selger generelt lite solstrøm ut på nettet, sier Tor Ivar. – Jeg ønsket meg opprinnelig et større anlegg enn det vi endte opp med, men NTE anbefalte at anlegget burde dimensjoneres slik at vi fikk utnyttet mesteparten av strømmen selv ettersom dette er mer lønnsomt enn å selge mye strøm. Det var også en medvirkende faktor på det tidspunktet at det lokale nettet ikke hadde kapasitet til å ta imot en stor mengde solstrøm fra vår gård.

Tor Ivar sier han hadde forventet at anlegget skulle produsere litt mer enn det faktisk gjør, men er fornøyd med at det produserer også når det er overskyet og at det krever så lite oppfølging.

- Det at gården vår ligger så nær fjorden, gjør at vi spyler solcellepanelene fri for salt en gang iblant, sier han. – Utover dette, gjør vi ikke annet enn å følge med på appen som viser hvor mye strøm solcelleanlegget produserer. I appen ser vi nemlig også om det er paneler som ikke fungerer som de skal. Det er en fordel med tanke på å få eventuelle problemer fikset så raskt som mulig.

Kostnader og lønnsomhet

Anlegget på Naust gård kostet 440 000 kroner, da fikk de et nøkkelferdig anlegg. De mottok ingen økonomisk støtte.

Gården hadde opprinnelig hele fire strømmålere. I forbindelse med anskaffelsen av solcelleanlegget søkte Tor Ivar nettselskapet om å få slå sammen målerne. Det fikk han godkjent, og hele gården er nå ‘samlet’ bak en felles måler. For å få denne endringen på plass, måtte de ut med rundt 40 000 kroner (ny kabel, nytt sikringsskap, etc.), men en fordel med denne løsningen er at strømmen fra solcellene nå kan utnyttes på alle byggene på gården på en måte som er mer økonomisk enn om solstrømmen hadde måttet gå veien via strømnettet fra en måler til en annen.

… dette ser vi på som et langsiktig investeringsprosjekt

Tor Ivar har ikke finregnet på lønnsomheten, men har noen forventninger med tanke på økonomien i investeringen.

- Man blir ikke akkurat rik over natta etter å ha plassert penger i et solcelleanlegg, men dette ser vi på som et langsiktig investeringsprosjekt, understreker han. – Levetiden på anlegget er jo svært lang, rundt 30 år, og jeg tenker det blir en tilbakebetalingstid på 10-15 år litt avhengig av strømpris. Etter dette begynner jo inntjeningen.

Tor Ivar er klar på at myndighetene burde gi støtte til bønder som ønsker å produsere fornybar energi på gården, men han er like overbevist om viktigheten av å støtte fornybarsektoren som næring.

- Fornybarsektoren bør være et satsingsområde, ivrer han. – Her er det viktig at man støtter oppbygging av norsk kompetanse og norsk industri. Dette er en fremtidsrettet næring hvor også Norge kan ta en posisjon.

Gården inn i fremtiden

Tor Ivar er utdanna automatiker, og drømmer om både bedre styring av strømforbruket og enda flere elektriske ‘duppeditter’ i årene som kommer.

- Jeg synes jo generelt det er veldig spennende med strøm, og tenker ofte på forskjellige aspekter ved dette, sier han. – Jeg har vært inne på tanken om å skaffe et batteri, men i vårt tilfelle ville ikke en slik investering være i nærheten av å være lønnsomt. Da er det mer interessant å se på styring av strømforbruket. Hvordan kan vi få til utflating av effekttopper og et forbruksmønster som i enda større grad utnytter solstrømmen som vi produserer?

- Deler av dette behøver ikke være så komplisert, man kommer jo et stykke på vei med noe enkel, forhåndsprogrammert styring – varmtvannstankene behøver ikke å starte samtidig for eksempel. Fraupropellen trekker mye effekt, denne skulle jeg gjerne fått over på en form for smart styring slik at den slår seg på når produksjonen av solstrøm er høy.

Tor Ivar følger også med på utviklingen av andre typer teknologi som kan være relevant på en melkegård, og er åpen for at det i årene fremover vil kunne bli en enda høyere grad av elektrifisering av maskinparken på gården.

Tor Ivars tips:

**Fremtidsrettet**: Tenkt tanken? Gjør det! Solenergi er fremtiden.
**Langsiktig**: Et solcelleanlegg er en langsiktig investering – ikke tenk økonomi fra dag en.
**Sammenligne**: Når du får pristilbud fra tilbydere, sammenlign dem for å sjekke at de inkluderer samme elementer. Er for eksempel tilkobling til nettet inkludert?
**Utvikling**: Følg med på utviklingen av batterier. Det er ikke usannsynlig at batterier vil falle en del i pris de kommende årene, og dette er en teknologi som kan være relevant for flere i landbruket.