Vindturbin på Lundal gård i Undheim

Som mange andre gårdbrukere, er Svein Ove Risa vant til å stå på. I tillegg til jobben som bonde, er han også veterinær og ivrig maratonløper. Oppgaven med å få på plass en vindturbin for å utnytte vindressursen til lokal strømproduksjon virket derfor ikke avskrekkende, selv om det fantes lite kompetanse på dette i Norge på innkjøpstidspunktet.

Artikkelen er en del av Fornybart på gården - praktiske erfaringer med lokal strømproduksjon

I 2012 ble turbinen satt i drift på gården, men få andre slike gårdsturbiner har sett dagens lys siden den gang, og norsk kompetanse er fremdeles vanskelig å få tak i.

TEKNOLOGI: Vindturbin.

HVEM: Svein Ove Risa.

HVA: Svineproduksjon (full konsesjon), melkeproduksjon (samdrift med melkekvote på 450 000 liter), rundt 90 vinterfôra sauer.

HVOR: Lundal gård i Undheim i Rogaland.

På gården til Svein Ove bruker de cirka 200 000 kWh strøm i året. Forbruket er ganske jevnt fordelt utover dagen, men med noen topper når den automatiske fôringa starter. Gården har en relativt stor fôrmikser som trekker en del strøm. Blant andre strømkrevende apparater finner en f.eks. vifter som sviver hele tiden, melkerobot og gjødselpumpe.     

I tillegg til en generell interesse for lokal energiproduksjon og et ønske om å gå i front, var Svein Ove motivert av ønsket om å gjøre noe med egne strømutgifter.   

- I motsetning til en del andre ting på gården, så går det jo faktisk an å gjøre noe med strømutgiftene, sier Svein Ove. – Vi kikket litt på mikrokraftverk også, men gikk altså for en vindturbin. Vi har en årsmiddelvind på cirka 8 meter per sekund (m/s), som er rimelig bra, og regnet på installasjonstidspunktet med at vi kanskje kunne dra noen veksler på kompetansemiljøet rundt Høg-Jæren Energipark.  

Installasjon og forventet produksjon

Vindturbinen, en WindEn 45 kW, ble produsert av den svenske bedriften WindEn. Den er i stor grad satt sammen av standarddeler fra etablerte europeiske produsenter, som for eksempel Siemens. Det var et norsk firma, Wind Energy Nordic, som hjalp Svein Ove med planlegging, godkjenning og installasjon av vindturbinen. Bedriften hadde agentur på WindEn-turbinene i Norge.

- Time Kommune stilte seg positive til etableringen, og regnet det som et landbrukstiltak.

Tårnet skulle opprinnelig være på 30 meter, men ettersom Svein Ove var den første i Norge som kjøpte en slik type vindturbin, fikk han noen ekstra meter med ‘på kjøpet’.

WindEn 45 kW, illustrasjonsfoto.

- Vi endte opp med et 36 meter høyt tårn, sier Svein Ove. – I etterkant tenker jeg at vi likeså godt kunne hatt et noe lavere tårn. Selv om den er relativt høy til gårdsturbin å være, var det ganske lite byråkrati forbundet med å få den på plass. Time Kommune stilte seg positive til etableringen, og regnet det som et landbrukstiltak. Jeg har skjønt det slik at søknadsprosessen for vindturbiner har en blitt en del mer omfattende siden den gang.

Turbinen ble plassert på en forhøyning i terrenget, rundt 150-200 meter fra bebyggelsen på gården, og er koblet inn på lavspentsida av nettet. Ifølge Svein Ove lager den litt lyd, særlig når den går sent. Men støynivået er ikke så høyt at det plager han, og naboene hans bor langt unna.

WindEn 45 kW har en kapasitet på inntil 180 000 kWh per år. Med en årsmiddelvind på 6 m/s skal den klare å produsere 100 000 kWh per år, med 7–8 m/s snakker vi om 140–150 000 kWh i året, og ved 11–12 m/s skal den være i full produksjon. Turbinen starter å produsere på 3,5 m/s, og skrur seg av ved 52,5 m/s.

Drift og faktisk produksjon

I realiteten har produksjonen variert veldig mye, og den høyeste årsproduksjonen Svein Ove har notert for vindturbinen hittil, har vært rundt 105 000 kWh. Årsaken til dette, er at det har vært mye nedetid pga. tekniske problemer med både girkasse, turbinblader, og andre komponenter. Dette kunne vært overkommelig med tilgang på et kompetent serviceapparat, men nettopp det har vært mangelvare.

Da Svein Ove gikk til anskaffelse av vindturbinen, var han klar over at service og vedlikehold var et noe usikkert punkt siden ingen hadde noe særlig erfaring med vindkraft i Norge på det tidspunktet. Men med stadig større utbredelse i Sverige, og det som så ut som starten på en liten ‘vindrevolusjon’ her til lands, var det grunn til å tro at slik kompetanse ville komme på plass etter hvert.

- Det virkelig store problemet er mangelen på et serviceapparat

- At det har vært tekniske problemer er nå en ting, men det virkelig store problemet er jo mangelen på et serviceapparat som raskt kan komme og reparere turbinen, understreker Svein Ove. – Vi ble forespeilet tilgang på bl.a. svensk ekspertise gjennom den norske leverandøren og den svenske produsenten, men både norske Wind Energy Nordic og svenske WindEn gikk konkurs for noen år tilbake. Vi har derfor blitt litt overlatt til oss selv kan du si. Vi har forsøkt oss med noen lokale håndverkere, men dette førte til heftige kostnader. Teknisk er det egentlig ganske enkelt, men utfordringen er jo at alt arbeidet skal utføres i høyden.

Svein Ove fant til slutt frem til et svensk firma som spesialiserer seg på service på gårdsturbiner, og som opererer med overkommelige priser selv når de må reise helt til Rogaland. Etter nok et produksjonsstopp i 2019 skulle firmaet ha kommet for å utbedre problemet og utføre generelt vedlikehold på turbinen, men dette satte koronaen en stopper for. Denne siste perioden med nedetid har dermed blitt svært lang.

- Frem til ganske nylig hadde jeg en god forsikring hos If som dekket mye av kostnadene forbundet med ekstra-servicen på turbinen.

- Jeg blir faktisk ikke stresset over dette, humrer Svein Ove. – Men det er klart, jeg ønsker jo å få anlegget opp å gå igjen. Frem til ganske nylig hadde jeg en god forsikring hos If som dekket mye av kostnadene forbundet med ekstra-servicen på turbinen. Jeg har dermed ikke lidd så mye økonomisk med tanke på disse kostnadene, men selvfølgelig, det blir jo et produksjonstap hver gang anlegget er nede. Jeg kunne ønsket meg et liknende serviceopplegg for turbinen som på en melkerobot, det hadde vært noe!     

Investeringskostnader

WindEn-turbinen kostet litt i overkant av 800 000 kr, og med montasje, frakt, fundamentsarbeid, grøfting og kabling kom den totale prislappen på rundt en million kr. Svein Ove fikk ikke noen form for økonomisk støtte. Anlegget har en estimert levetid på rundt 20-25 år.

Ifølge Wind Energy Nordic skulle en årsmiddelvind på 5,5 m/s være nok til å få økonomi i anlegget. På gården til Svein Ove er årsmiddelvinden på cirka 8 m/s. Et godt utgangspunkt med andre ord, men potensialet har ikke blitt innfridd pga. all nedetiden. Når vindturbinen produserer, klarer de å bruke det meste av produksjonen på gården – opp mot 90 % anslår Svein Ove. Dette er mer lønnsomt enn å selge mye strøm til nettet.

- Et litt interessant poeng med tanke på strømmen jeg får fra vindturbinen, er at den har bedre kvalitet (er jevnere) enn strømmen jeg får fra nettet, sier Svein Ove. – Dette ble dokumentert i forbindelse med at jeg måtte leie inn noen som kunne måle og gå god for kvaliteten for å kunne levere strøm inn på nettet.   

Svein Oves tips:

Serviceapparat: Det er viktig med et tilgjengelig og pålitelig serviceapparat fra dag en.

Garanti ved egeninnsats: Eventuelt må man ha ‘stålkontroll’ og gjøre mye selv, men sjekk da om dette kan være et problem med tanke på garantier.

Praktisk løsning: Gå for en mindre vindturbin som kan vippes ned, så slipper du å måtte ha inn spesialfolk som kan jobbe i høyden.