Solceller på Låke gård i Nannestad

Karl Henrik Laache ble tidlig introdusert for kortreist strøm. Låke gård i Nannestad hadde frem til 1967 et lite elvekraftverk som forsynte gården med energi, men dette tok slutt da kraftverket brant ned og ikke ble gjenoppbygd. Men det å ha vokst opp ‘mellom turbiner’ hadde satt sine spor, og Karl Henrik så sitt snitt til å gjeninnføre lokal strømproduksjon da solceller for noen år siden hadde kommet til et akseptabelt teknologi- og kostnadsnivå.

Artikkelen er en del av Fornybart på gården - praktiske erfaringer med lokal strømproduksjon

TEKNOLOGI: Solceller og flisfyringsanlegg.

HVEM: Karl Henrik Laache og Hilde Aagaard Laache.

HVA: Gårdsbruk med rundt 500 mål korn, noe skog, utleieleiligheter, og tomtefelt som utvikles.

HVOR: Låke gård i Nannestad, Viken.

Låke gård i Nannestad er en av de eldste gårdene i området, anslått til å ha blitt ryddet i løpet av eldre jernalder. Ifølge Håkon Håkonssons saga var Låke åsted for et slag mellom vårbelgene og birkebeinerne i mars 1240.

Interessen for å produsere egen strøm gjorde at Karl Henrik var relativt tidlig ute med å skaffe seg et nettilkoblet solcelleanlegg på gården. Sommeren 2017 ble det installert et anlegg på 42 kWp. Solcellepanelene ble plassert på et fjøs med orientering hovedsakelig mot sør (litt østvendt). Solforholdene her er gode, og anlegget produserer rundt 40 000 kWh per år. I tillegg til solcellepanelene består anlegget av seks Fronius vekselrettere (enfase, 6 kW).

Anlegget produserer mest på sommeren og midt på dagen.

- Jeg kunne ønsket at takvinkelen hadde vært brattere for å utnytte sola noe bedre i vinterhalvåret, sier Karl Henrik. – En brattere vinkel ville nok også ført til at snøen hadde sklidd enda lettere av panelene. Skulle jeg gjort noe annerledes med dette anlegget, eller dersom det skulle bli aktuelt å installere et nytt anlegg på et annet bygg, ville jeg vurdert å henge solcellepaneler på veggen for å få mer produksjon på andre deler av året.

Problemer med installeringen

Karl Henrik har stort sett vært fornøyd med solcelleanlegget i drift, med unntak av at noen sikringer faller ut når det blir for varmt. Anlegget ‘passer’ seg selv, og krever ikke oppfølging.

Selve installeringen av solcelleanlegget gikk derimot ikke helt knirkefritt. Karl Henrik forholdt seg til ett firma, en forretningspartner, som satte oppdraget med installasjon ut til en annen bedrift. Det skulle vise seg at det innleide foretaket ikke utførte oppdraget på en seriøs måte, og det endte opp med å bli en frustrerende prosess med flere runder for å få på plass anlegget på en tilfredsstillende måte i forhold til tekniske og regelmessige aspekter.

- Vi hadde jo en fastprisavtale med vår forretningspartner, og fikk sånn sett ingen ekstrakostnader på grunn av dette, understreker Karl Henrik. – Men for å si det rett ut, så var vi ganske forbanna en periode, og vi unner ikke andre samme opplevelse. Et råd til andre gårdbrukere der ute er derfor å sørge for å ha en ordentlig kontrakt på plass om hvordan oppdraget skal utføres, inkludert hvordan eventualiteter underveis skal løses.

Flisfyringsanlegg og lagring

Gården har totalt sett et strømbehov på rundt 150 000 kWh per år. Forbruket er høyest om vinteren og lavest på sommeren. I korte perioder drar korntørka på gården mye effekt. For å dekke enda mer av forbruket med egenprodusert energi, installerte de i 2020 et flisfyringsanlegg (120 kW) og la inn vannbåren varme i flere av byggene på gården. Flisfyringsanlegget har tre akkumulatortanker (en stor i fyrrommet og to i bolighusene) på totalt 6300 liter. De får lagret 400 kWh i akkumulatortankene med Delta T på 20 grader.

Ettersom strømproduksjonen fra solcelleanlegget ikke alltid matcher forbruket på gården, vurderte Karl Henrik å få satt opp et system for å automatisk sluse overskuddsproduksjon fra solcellene til akkumulatortankene tilhørende flisfyringsanlegget. Dette ville ikke nødvendigvis være så veldig komplisert å få til, men ville kreve skreddersøm. Men etter dialog med leverandøren av flisfyringsanlegget og den lokale elektrikeren om et slikt oppsett, ble konklusjonen at de valgte å skrinlegge å automatisere koblingen mellom solcellene og elementene i akkumulatortanken. Det endte opp med å bli forholdsvis dyrt, og de fikk ikke støtte fra Innovasjon Norge til tiltaket. I stedet skal de installere brytere slik at de kan styre dette manuelt.

Karl Henrik har fulgt litt med på tømmerpriser og strømpriser, og slik bildet er nå, er det faktisk billigere å bruke flis til å varme opp akkumulatortankene enn solstrøm – til og med om sommeren. Men prisene vil selvfølgelig variere over et lengre tidsrom, og til tider vil det kunne være bedre lønnsomhet i å bruke solstrøm til å varme tankene enn flis.

Kostnader

Solcelleanlegget på Låke gård kostet rundt 500 000 kroner pluss mva tilbake i 2017 (de fikk delvis tilbake momsen) – denne prisen ville nok vært lavere i dag. De delte opp anlegget regnskapsmessig, med en del oppført på drift og en del privat, og fikk derfor støtte fra Enova på totalt 28 750 kroner til den private delen. Karl Henrik påpeker at de da ikke fikk momsfradrag for denne delen av anlegget, og skulle han gjort det om igjen, ville han heller valgt momsfradrag for hele anlegget. For flisfyringsanlegget mottok de støtte fra Innovasjon Norge.

Selv om interessen for egenproduksjon var en hoveddriver bak anskaffelsen av solcelleanlegget, hadde de regnet på lønnsomheten i forkant.

- Vi kom frem til at dette ville minimum gå omtrent i balanse, sier Karl Henrik. - Det er klart det ville være hyggelig å oppnå en viss lønnsomhet over tid, sånn sett er jo selvfølgelig strømprisen viktig. I 2020 var den lav, men den går jo opp og ned, og sannsynligvis vil den øke i løpet av de neste 20-30 årene. Men for oss handler dette altså mer om at vi synes det er moro å kunne gjøre noe slikt, og så anser vi det som et bidrag til et bedre klima.

Karl Henrik har gått for kraftavtalen Agrol Solstrøm, og synes det er interessant å følge med på fakturaen hver måned. Noe særlige driftsutgifter i løpet av levetiden regner han ikke med, bortsett fra bytte av vekselrettere.

Etterlyser bedre støtte til fornybar energi i landbruket

Som erfaren lokalpolitiker er Karl Henrik vant med å tenke rammevilkår, og han har et tydelig budskap når det gjelder energi.

- Det burde være bedre støtte til fornybar energi og ENØK-tiltak i landbruket. Vi kunne gå for et anlegg som totalt sett ville gå i balanse, men de fleste gårdbrukere trenger en viss lønnsomhet i slike prosjekter. En bedre tilskuddsordning må til – om denne administreres av Innovasjon Norge eller Enova spiller ingen rolle.