Solceller: Sagebakken gård ved Konsmo

På en fjelltopp over gården til Gunn Elise og Torbjørn Helle er det montert et solcelleanlegg som produserer strøm til driften i fjøset. Denne løsningen er spesiell, og skapte noen utfordringer i installasjonsprosessen. Men så langt er erfaringene med anlegget i drift gode, og solforholdene her oppe er bedre enn 100 høydemeter lenger nede i dalen hvor gården ligger.

Artikkelen er en del av Fornybart på gården - praktiske erfaringer med lokal strømproduksjon

Gunn Elise og Torbjørn overtok gården fra foreldrene til Torbjørn i 2004. Den gang produserte de cirka 68 000 liter melk i året. I dag leier de kvoter i tillegg til det de eier selv, og produserer om lag 380 000 liter melk. Driftsbygningen er et fullautomatisert fjøs hvor kyrne melkes av en robot døgnet rundt, fôringen skjer automatisk og en egen maskin får vekk kumøkka. Det er derfor en del strøm som brukes kontinuerlig.

TEKNOLOGI: Solceller.

HVEM: Gunn Elise og Torbjørn Helle.

HVA: Melkeproduksjon (cirka 380 000 liter melkekvote), noe kjøtt.

HVOR: Sagebakken Gård ved Konsmo, Agder.

Da paret for noen år siden gikk til anskaffelse av elektrisk fôrmikser, skjøt strømutgiftene i været. Mikseren gjorde at de vippet over 100 000 kWh i årlig strømforbruk, noe som førte til at de fikk effektavgift. Den miljøvennlige fôrmikseren slo med andre ord dyrt ut økonomisk.

Mer kontroll over utgiftene med solceller

Gunn Elise og Torbjørn hadde lyst til å få mer kontroll over egne energiutgifter, og etter å ha deltatt på et arrangement om fornybar energi i landbruket, slo ideen om et solenergianlegg rot. Paret ønsket seg et bakkemontert anlegg, og et av områdene som ble identifisert som et egnet sted for dette, var den nevnte fjelltoppen over gården. Dette var et sted som var akseptabelt for byråkratiet i kommunen og fylkeskommunen, og med bedre solforhold enn lenger nede i dalen ble det derfor et naturlig valg.

Men før de kom så langt som til å bygge oppe på fjellet, skjedde en annen utvikling.

- Vi har faktisk to solcelleanlegg på gården, forteller Torbjørn. – I 2019 installerte vi det første anlegget vårt, og det er et ‘vanlig’ anlegg kan du si – det er montert på et tak på gården og forsyner bolighuset med strøm

Dette anlegget er på 17 kWp. Det bakkemonterte solcelleanlegget er på 98 kWp, og kom på plass i 2020.

- Vi fikk noen forsinkelser med tanke på byggestart for det store anlegget, sier Torbjørn. – Delvis skyldte det saksbehandlingen i det offentlige, delvis handlet det om en korona-effekt. Leveringssituasjonen som en følge av korona-pandemien førte også til en merkostnad på solcellepanelene på cirka 50 000 kroner.

Utfordringer i installasjonsfasen

Det bakkemonterte solcelleanlegget ble montert av Elkam. Før de kunne starte med å bygge på fjelltoppen, måtte det lages en egen vei opp dit.

- Vi vurderte å bruke helikopter, men det viste seg å ikke bli nødvendig, forteller Torbjørn. – Jeg kom frem nesten hele veien med traktor, og så bar vi anleggsdelene det siste lille stykket på 15-20 meter. Denne avstanden var også overkommelig for den traktordrevne luftkompressoren som vi brukte for å bore hull til stolpene som solcellepanelene er montert på. Det er klart, vi måtte drive med noe sikringsarbeid underveis – det er jo blant annet et fall på 60-70 meter rett ned på en av kantene, men alt gikk veldig fint.

Solcellepanelene er plassert på stolper med stativ som er vinklet i cirka 40 grader. Stolpene rager fra en til tre meter over bakken. Anlegget er hovedsakelig sørvendt, og er bygd for å skulle tåle all slags vær.

- En fordel med et bakkemontert anlegg, er at det blir bedre lufting bak solcellepanelene enn når de ligger på et tak, sier Torbjørn. – Dette er gunstig med tanke på produksjonen fra solcellene. Solceller produserer bedre når det er kjølig, og med god lufting bak panelene antar jeg at dette vil gi en positiv effekt.

Det store anlegget består av paneler på 310 Wp hver, og har totalt seks vekselrettere. Det produserer rett under 100 000 kWh i året. Det lille, takmonterte anlegget har 305 Wp-paneler og en vekselretter, og produserer rundt 15 000 kWh årlig. Gunn Elise og Torbjørn kan følge med på produksjonen fra anleggene på en app på telefonen, eller ved å fysisk lese av fra vekselretterne.

Økonomisk motivert

Solcelleanlegget på fjelltoppen kostet rundt én million kroner, inkludert å få det tilknyttet nettet med noe ekstra strømlinje og stolper, mens solcellene som produserer strøm til bolighuset endte opp med en kostnad på om lag 170.000 kroner. Paret fikk støtte på rundt 30% av Innovasjon Norge.

- Vi kunne ikke gjort dette uten støtten fra Innovasjon Norge, understreker Torbjørn. – Dette er en stor investering for oss. Når det er sagt, så bør vi ifølge mine beregninger oppnå en ganske ‘fornuftig’ tilbakebetalingstid for anlegget på rundt 7-8 år, men tiden vil jo vise.

- Jeg skal ikke ljuge – økonomien er det viktigste

Ekteparet ønsker å bidra til det grønne skiftet, men Torbjørn påpeker at hovedmotivasjonen bak investeringen er økonomi.

- Jeg skal ikke ljuge – økonomien er det viktigste, understreker han. – Man blir jo ikke rik av å være bonde, og for å kunne være mest mulig solid i forhold til det vi holder på med, må vi hele tiden være på utkikk etter måter å ha kontroll på utgiftene.

Strømfakturaene er nå redusert, og Gunn Elise og Torbjørn har valgt å bli kunde hos strømleverandøren Fjordkraft, hvor de benytter seg av såkalt Solkonto. Denne tjenesten innebærer at man kan ‘lagre’ overskuddsstrømmen fra solcelleanlegget i Solkonto, og ta ut tilsvarende kWh senere når man trenger dem.

- Man må selvfølgelig sjekke nøye alle vilkårene forbundet med slike avtaler, og vurdere om totaliteten blir bra, forklarer Torbjørn. – Vi er ikke veldig ‘drevne’ på dette, men vi forsøker å følge opp hvordan avtalen slår ut for oss. Så langt er dette et fornuftig valg så vidt vi kan se.

Elektrisk fremtid

For å utnytte mer av strømmen som de produserer selv, har de gått til anskaffelse av en elbil. Torbjørn tror det vil skje spennende ting på flere teknologi-fronter fremover, men er usikker på tidslinjen.

- Jeg synes både batteri og en elektrifisert maskinpark kunne være interessant for oss og sikkert mange andre bønder – jeg opplever egentlig næringa som veldig åpen for ny teknologi, sier han. – Men enn så lenge er det mitt inntrykk at det er en vei igjen å gå før disse teknologiene er innen rekkevidde for de fleste, her må det først skje fremskritt med tanke på pris og kvalitet.