Solceller: Skarpsno gård i Kvæfjord
Svein Robert Guttormsen gikk grundig til verks da han og ektefellen bestemte seg for at solceller var noe de kanskje kunne tenke seg å ha på gården. For å øke kompetansen om solenergi søkte han om støtte fra hjemkommunens fond for næringsutvikling, og ved hjelp av midler herfra endte det opp med både innmelding i Norsk solenergiforening, deltakelse på solenergikurs, og reise til solenergimessa Intersolar i Tyskland.
Artikkelen er en del av Fornybart på gården - praktiske erfaringer med lokal strømproduksjon
Det var kjærligheten som førte østlendingen Svein Robert til Skarpsno Gård i Kvæfjord i Troms. Skarpsno er en mindre gård med sauer (rundt 80), litt potet og bringebær, og ekteparet jobber begge som lærere ved siden av gårdsdriften.
TEKNOLOGI: Solceller (veggmonterte).
HVEM: Katrine Søyland Guttormsen og Svein Robert Guttormsen.
HVA: Sauer (rundt 80), poteter og bringebær.
HVOR: Skarpsno Gård i Kvæfjord, Troms.
Svein Robert har lenge hatt interesse for sola som energikilde, og mener at potensialet for solenergi i landbruket er stort.
- Landbruket har jo egnede fysiske forutsetninger i form av mange store tak- og veggflater, ofte med gode solforhold, påpeker han. – Jeg skulle ønske vi kunne utnytte dette fortrinnet bedre enn vi gjør i dag.
Veggmontert solcelleanlegg
Med økt innsikt om solenergi falt valget på veggmonterte solceller. Anlegget på totalt 12 kWp ble installert i to omganger – i 2017 og i 2018.
Solcellepanelene er fordelt på to av veggene på fjøset, med orientering sør og sørøst. På den ene veggen er panelene (REC285TP2BLK2, 285 Wp) montert på utsiden av kledningen, mens på den andre veggen erstatter glass-glass paneler (Trina Solar TSM-295DEG5.07, 295 Wp) store deler av tre-kledningen – såkalt bygningsintegrerte solceller. Resten av veggen består av sibirsk lerk.
- Kledningen på denne veggen måtte uansett byttes ut, og da var jo det en god anledning til å gå for integrerte solceller, forteller Svein Robert. – Jeg mener at dette generelt er en svært god løsning i de tilfeller hvor kledningen på en driftsbygning er klar for utskiftning. Det gir jo pene og vedlikeholdsfrie overflater som attpåtil produserer energi de neste 30 årene!
Katrine Søyland Guttormsen og Svein Robert Guttormsen.er bønder og lærere.
Vinduet endte opp med å bli nesten dobbelt så dyrt som et glass-glass solcellepanel!
Glass-glass panelene var noe dyrere enn panelene som ble montert på den andre veggen, men Svein Robert og Katrine er fornøyde med valget.
- Et litt interessant poeng i denne sammenhengen, er at vi ønsket å sette inn et nytt vindu på veggen med de integrerte panelene, og henvendte oss til en lokal glassmester for å få laget dette i samme størrelse og tykkelse som solcellepanelene, forteller Svein Robert. – Vinduet endte opp med å bli nesten dobbelt så dyrt som et glass-glass solcellepanel! Det er jo moderne i dag med bruk av mye glass i boliger og næringsbygg, men jeg gjetter på at eierne av disse byggene i langt mindre grad enn eiere av solcelleanlegg får spørsmål om hvor dyrt det er…
Anleggets vekselretter er en trefase Ginlong Solis-10K-LV (10 kW).
Jevnere produksjonskurve
Det har vært litt problemer med dårlig internett på Skarpsno gård, noe som har ført til at produksjonstallene fra anlegget ikke alltid har blitt lest av helt riktig, men Svein Robert estimerer at produksjonen ligger på rundt 6 500 – 8 000 kWh i året. Den høyeste produksjonen finner sted i tidsrommet juni-juli, mens det er ingen produksjon i desember og januar.
En fordel med veggmonterte solcellepaneler, er at man med denne vinkelen klarer å utnytte solinnstrålingen noe bedre høst og vår når sola står lavere på himmelen. Dette gjør at produksjonskurven er noe jevnere gjennom både året og døgnet uten så store produksjonstopper midt på sommeren eller midt på dagen som man typisk får med et takmontert solenergianlegg.
Strømmen fra solcellene blir brukt til diverse aktiviteter på gården, men gårdsdrifta krever ikke all verden energi.
- Det er klart, det er forskjell på oss og en melkeprodusent for eksempel, understreker Svein Robert. – Hos oss er jo fjøset tomt for dyr når sola er på det beste. Men et visst forbruk er det, og vi har et bevisst forhold til lading av el-bil, elektrisk kompaktlaster (Avant) og el-sykkel når det er god produksjon fra solcellene.
Den elektriske Avanten kan utføre flere forskjellige oppgaver på gården, som for eksempel vedkløyving, og blir derfor aktivt brukt i vedproduksjonen.
- På den måten får vi jo faktisk lagret litt av solenergien ‘via’ veden til kalde, mørke vinterkvelder kan du si, påpeker Svein Robert.
Overskuddsstrømmen blir sendt ut i nettet, og Svein Robert og Katrine får betalt 1 kr per kWh gjennom LOS.
Lite installasjonskompetanse i nord
Da Svein Robert og Katrine i 2017 ønsket å realisere drømmen om et solcelleanlegg på gården, skulle det vise seg å være vanskelig å få tak i installatører.
- Det var vanskelig, for ikke å si nesten umulig, å få folk sørfra opp hit for å montere anlegget, forteller Svein Robert. – Jeg er ikke helt sikker på hvordan denne situasjonen er i dag, men jeg gjetter på at det fremdeles kan være litt utfordrende å få tak i installasjonskompetanse her i nord – det er nok i alle fall ikke så mange leverandører å velge mellom som lenger sør i landet.
Vi slet også i starten med å finne en elektriker vi kunne samarbeide med, men dette løste seg heldigvis gjennom et tilfeldig møte med en elektriker som var på gården i forbindelse med selvplukk av bringebær.
En forløsende faktor var også at Svein Robert kom i kontakt med Johannes Moen. Johannes er sivilingeniør med mastergrad innen fornybar energi, og driver firmaet Norsk Sol som selger og monterer solcelleanlegg. Under Johannes sin veiledning ble de første panelene montert høsten 2017 på en dugnad som involverte familie og venner.
Samarbeidet mellom Svein Robert og Johannes fungerte faktisk så godt at Svein Robert endte opp med å assistere Johannes med monteringen av nye solcelleanlegg andre steder i Troms.
Vanskelig å bli plusskunde
En annen utfordring kom i form av å skulle bli den første plusskunden i det lokale nettselskapet, Hålogaland Kraft Nett.
- Jeg må si at vi har opplevd denne prosessen som krevende, sukker Svein Robert. – Vi ble stadig møtt med nye forklaringer for hvorfor dette var så vanskelig, og det gikk lang tid fra anlegget var ferdig montert til vi faktisk ble plusskunde og begynte å få betalt for overskuddsstrømmen som vi leverer inn i nettet.
- Vår opplevelse var at solcelleanlegget vårt ble møtt med skepsis i kraftbransjen, men forhåpentligvis har innstillingen til solenergi generelt endret seg i den senere tid. Men man kan jo stille seg spørsmålet - hvor interessert er egentlig nett- og kraftselskapene i at kundene skal produsere sin egen strøm?
Skarpsno gård ligger idyllisk til ved Kvæfjorden.
Lønnsomhet på flere nivåer
Svein Robert får ofte spørsmål om det lønner seg økonomisk med et solcelleanlegg.
- Mest mulig penger har ikke vært vår hoveddrivkraft for å anskaffe dette anlegget, understreker Svein Robert. – Når det er sagt, så ser vi på dette som en fornuftig langsiktig investering. Pensjonsordningene i landbruket er jo ikke akkurat gode, men dette anlegget vil fortsette å gi oss inntekter etter at tilbakebetalingstiden er over – solcellene vil altså jobbe for oss når vi har blitt gamle og selv har sluttet i aktivt yrkesliv.
Svein Robert har ikke finregnet på det, men anslår at kostnadene ved hele solcelleanlegget kom på rundt 130 000 - 140 000 kr. Deler av anlegget har altså erstattet kledning på fjøset, og har dermed gitt en viss besparelse som kan trekkes fra denne totalsummen igjen.
Svein Robert påpeker også at en fremtidig utgiftspost som maling av fasaden vil bli mindre på grunn av solcellepanelene. De fikk ikke offentlig tilskudd til selve anlegget, men fikk som nevnt støtte til kompetanseheving.
- Personlig synes jeg det er viktig å få frem at det er flere måter som noe kan ‘lønne’ seg på, fremhever Svein Robert. – Å investere i solenergi har gitt oss mye. Det er et tiltak for miljøet og våre barns fremtid, det fungerer som en del av undervisningen for skoleklasser som kommer på besøk, og det gir oss glede å vite at vi har bidratt til å bane vei for andre som ønsker solenergi her i nord. Anlegget fungerer som det skal, og vi er totalt sett fornøyde tross utfordringene med å være tidlig ute!
Svein Roberts tips:
Gode partnere: Finn en god samarbeidspartner/ leverandør - en som forstår og gjerne deler samme hensikter som deg selv.
Balanse: Det er mulig å ha flere tanker i hodet samtidig, ikke bare økonomi.
Bare gjør det! Solceller er forholdsvis enkel teknologi.
Kompetanseløft: Til rådgivere i Norsk Landbruksrådgiving: Gå inn for at organisasjonen deres skal få et kompetanseløft på solenergi slik at dere kan rådgi bonden!